You're an ironman!

Speakeren fikk nok sagt de ordene noen hundre ganger i løpet av kvelden :-) Og til meg og. I mål på 11.12.38, 1 minutt og 27 sekunder bak tiden de bestilte på jobben, 2 minutt og 22 sekunder foran stipulert tid. Sliten, glad og fornøyd! :-) Ironman er langt! Jeg blir i grunn like sliten/lei i hodet som i beina, innimellom i alle fall, men det er verdt det når man kommer i mål, til full jubel og blomsterkrans hengt rundt halsen.

Og så var det veldig moro med så mange venner, familie rundt løypa ikke minst, og også som kom med hilsner før og etter, og som følger med. Tusen takk! Det setter jeg stor pris på! Neste gang stiller jeg som publikum, så kan en av dere være med! :-)

Dagen startet med klokka som ringte klokka halv fire på morgenen, jeg hadde, utrolig nok kanskje, sovet veldig godt, 7 timer fra klokka halv ni på kvelden. Frokost og litt avslapping, før det bar ned til vekslingsområdet. Det var det selvfølgelig fult av folk og en litt spent stemning. Først skulle vi stemples (med nummer), veies og sjekkes inn, så kunne mat og drikke puttes på plass på sykkelen og dekken pumpes opp. En halvtime før min start skulle proffene av gårde, og rett i forkant ble nasjonalsangen spilt. I stillheten på plassen da er det man virkelig skjønner at man er med på noe stort, og nervøsiteten virkelig slår inn, og klumpen nærmer seg halsen.....

Litt før sju var dte bare å ta veien ut i vannet. Jeg plasserte meg strategisk til langs kanten på høyre side, rett ved siden av starteren (uten å være klar over det), så når startskuddet gikk klokka 7 så svømte jeg et par hundre meter med en pipende lyd på øret...:-) Til å være nesten 2000 stykker uti vannet gikk starten overraskende bra uten de helt store slosskampene. Et imponerende antall "bodyboardere" (Altså personer liggende på et flytende brett) dannet en linje langs omtrent hele svømmestrekningen. Jeg synes svømmingen gikk veldig fint og behagelig. Ingen problemer, og varmt og godt vann, litt fisker å se på underveis var det også, i tilegg til noen andre bein å følge. Kom opp på cirka 1.24, ingen imponerende tid, så kanskje gikk det litt vel bedagelig for seg, men men, hadde ganske mange andre rundt meg og i alle fall.

En kjapp tur gjennom vekslingssonen for å få med meg en dusj, påsmurt solkrem, løsermer- og leggingser, hjelm og briller og så bar det avgårde ut på den 180 kilometer lange sykkeletappen. Det første jeg gjorde var å skru på GPS-klokka som var festet på sykkelen. Av en eller annen grunn så fungerte ikke avstandsmåleren, så den viste bare 0. Jeg skjønte ikke hvorfor, men konkluderte med at den kanskje ikke fant GPS-signaler, eller at GPS'en på et vis var blitt avslått. Først syklet vi en publikumsrunde inni byen, så slekt og venner fikk anledning til å se meg og jeg dem ganske mange ganger i starten. Men så bar det opp den lange veien mot vendepunktet i Hawi. Så det var bare å forberede seg på langtur, legge seg ned i tempobøylen, huske på å spise hvert 15-20 minutt og trå. Etter noen mil med videre fundering på GPS-klokka fant jeg ut at det var noe annet som ikke stemte, den viste jo tross alt farten min, så selvfølgelig så fant den da GPS-signalene. Merkelige greier... Men etter 70 kilometer gikk det opp et lys for meg, jeg hadde jo glemt å trykke start på klokka, jeg hadde bare slått den på...:-) Etter noen mil på veien gikk det også opp for meg at det var lurt å ta en flaske vann på hver drikkestasjon (hver 10. kilometer cirka), så jeg kunne helle over meg, det er jo varmt ute i "lava-ørkenen". Jeg trengte bare litt tid på å komme på det trikset, jeg pleier liksom ikke helle vann over meg selv når jeg er på sykkeltur i Norge.... Bakken opp til Hawi var lang og med en vannvittig motvind, likevel vendte jeg på Hawi på en tid som jeg tenkte ville føre til langt bedre slutt-tid på sykkelen enn hva jeg hadde forventet. Etter vending utenfor iskrembaren i Hawi blåste jeg ned bakken igjen, og så frem til medvind tilbake til Kailua, men noe hadde skjedd, det blåste sterkt imot istedet for... Sånn er det vel her på Hawaii, så da var det bare å kjempe imot vinden tilbake til byen.

Etter drøye 5 timer og 3 kvarter var jeg tilbake i sentrum og til folk og liv og stemning. Siste stykke møtte vi også de beste som var underveis på siste del av maratonen sin......Nå var jeg klar for maraton, og klar for å bytte ut gel og sportsdrikk, som jeg var skikkelig, skikkelig lei, med cola! Beina var fortsatt fine, og stemningen langs Ali'i drive var stor og lufta var varm og sola gul:-) Familie og venner heiet ivrig, og de første 15 km ved sentrum og Ali'i drive var ålreite. De neste 25 kilometerne ut på hovedveien, i lava-ørkenen, helt ut til natural energy lab for å snu, og så tilbake var litt mer slitsomme, både for bein og hode.... Landskapet og veien bølget opp og ned, og variasjonen bestod av drikkestasjon hver mile, hvor det gjaldt å ha konsentrasjonen på topp for å få i seg cola og vann, svamp og isbiter i capsen, tri-drakta og løsermene, og litt vann til å "dusje" seg med. De siste to kilometerne var det bare å nyte stemningen og "spurte" inn til mål. På oppløpssiden fikk jeg det norske flagget av lillebror til å løpe i mål med på 11.12.38. Endelig ferdig. Fornøyd og glad for det. Etterhvert blei jeg tatt godt i mot av venner og familie, og så var det middag i byen før dagen var over.

Det har vært en flott før-konkurranse-uke på Big Island, en flott (om enn lang og slitsom) konkurransedag, og nå er jeg klar for knappe to ferieuker til på Maui, Oahu og i LA:-)

Tusen takk for hilsner alle sammen, alle dere som var med meg på Hawaii (mamma, pappa, tante Anne, Gøril, Sindre, Katrine, Lars, brødre, Anne Lise m/venner), og til Christian og Marte, Hilde og Marius, Kristin og Hagbart, Ida og Anstein, Marianne og Maxime, Ellen Marie, Arnt Inge og Aasmund!! Flott flagg!

14 1/2 time igjen....

Nå er det ikke lenge igjen, er ganske spent, men forberedelsene er unnagjort, så nå skal alt være klart... Dagene frem til nå har i stor grad blitt benyttet til å være turist, foruten noen treningsturer og andre forberedelser. Gøril har skrevet reisebrev på numedalsnett, og forøvrig har Dagfinn i Trondheim triathlonklubb skrevet et flott intervju:-) Jeg har vært så oppptatt med å være turist at har ikke skrevet noe ennå.... Følg med på linkene under, og kryss fingrene for meg. å forhånd takk for det! :-) Så håper jeg alt går bra, og at jeg for en fin, om enn slitsom dag imorgen.

På vei til Ironman Hawaii :-)

Siste treningsøkt i Norge er gjennomført, sykkel og annen bagasje pakket, og om ikke lenge forlater jeg Trondheim og setter kursen mot Hawaii :-) Med et stort reisefølge!

Vi ankommer Big Island på kvelden lørdag den 1. oktober. Konkurransen går lørdag den 8. oktober. Starten går klokka 07.00 i Hawaii-tid, som vel er klokka 19.00 norsk tid om jeg har forstått det riktig. For dere som er interessert er det mulig å følge live med på http://ironmanworldchampionship.com/ eller http://ironmanlive.com/. Jeg har BIB-nummer 1722.

Så er vel spørsmålet; Hva er målet? Tja, vanskelig å si. Målet var å kvalifisere meg, nå når jeg har klart det, så er det bare å "nyte" konkurransen og å føle at kroppen er i form og gjør en god prestasjon.... (Muligens verken særlig ambisiøst, eller målbart, men...) Nivået er høyt, så plassering har jeg ingen anelse om, og heller ingen mål. Løypa er hard, ingen neopren-drakt, vind, varme og noe kupert. Persen min er på en "lett løype" er på 10.40, så jeg har kanskje en forventning om noe rundt 11.15... Men vanskelig å si, det er ingen kriterie for om jeg er fornøyd eller ikke det i alle fall. Så da vil det bare vise seg:-)

Oppdateringer følger nok innimellom her.

Trollheimen og trening til Ironman

Det er blitt høst i Trondheim, og høsten er fin. Tiden går med til siste treningsforberedelser til Ironman på Hawaii, og ellers sosiale sammenkomster. Sist helg (11.september) var det klubbmesterskap i Trondheim Triathlon. Til tross for at jeg ikke er ekte klubbmedlem ennå (Det blir jeg først fra 2012) så fikk jeg være med der:-) Et flott arrangement, med mange deltakere, god stemning, og fint vær :-) Det blei seier i dameklassa, men Cathrine Mediaas ble klubbmester.

Ellers går det i ironman-spesifikk trening for tida, kombinert med kriteriet mitt om maksimalt sosialt utbytte selvfølgelig :-) Hvilket innebar at det i dag blei myrintervaller i motbakke for eksempel... Mange vil kanskje ikke kalle det ironman-spesifikt, men variasjon og treningsglede trur jeg også er viktig for å få maks utbytte! :-)

Og i helga blei det fjelltur, å være i aktivitet over lang tid kan jo faktisk på sett og vis kalles ironman-spesifikt (selv om det innebærer fjellsko, terreng, opp og ned, relativt lav puls, og litt pauser innimellom). Men siden jeg selvfølgelig alltid ønsker å få til alt, og ikke gå glipp av noe, så fikk jeg takket være gode og fleksible venner med meg mer enn bare fjelltur i helga. Det startet lørdag morgen med 120 km temposykling på 4 timer langs E6 til opp til Oppland. Der plukket Kristin, Hagbart og Hilde meg opp (etter at de også hadde plukket med seg bagasjen min, og handlet mat, og en cola som jeg fikk da jeg satte meg i bilen). Turen gikk så til Vollan gård (Sunndal) hvor de tre andre gikk på forhånd opp til Vollasetra og sørget for å etablere seg i en egen liten koselig steinhytte til oss. Jeg tok på meg løpekoene og løp en 10 km i IM-tempo+, før jeg slengte sekken på ryggen og la i vei de 2,5 kilometerne i 25-30% stigning opp til Vollasetra. Så var det bare å legge fra seg sekken, roe litt ned, og gå oppover til de andre for å nyte lørdagens ettermiddagssol og de fltte omgivelsene. Om kvelden blei det selvfølgelig god mat, vin og hyggelig prat. Og om søndagen fikk vi oss en flott fjelltur i Trollheimen, en rundtur inklusiv Kråkvasstind (1700 moh), før turen gikk hjem til Trondheim. Litt slitne, men veldig fornøyde bein...:-) Og vi fikkse multer, masse blåbær og krekling, mange reinsdyr og noen ryper.

Og i dag er det 10 dager igjen til avreise til Hawaii......

Noen bilder fra turen til Vollasetra-Trollheimen

Sykkel- og løpetreninga er unnagjort,
så nå er det fjelltur:-)

Balansekunster...:-)

Fryser ikke nå nei....

Hilde kokkelerer i peisen

To litt lett-frosne jenter varmer seg....

Frokost utenfor "hytta vår"

Masse molter

Og blåbær... - mmm :-)

Kråkvasstind

Bål og kaffepause hører med på tur:-)

Og der nede er setra vi bodde på

Og her er enda flere bilder

Årets andre seier; Trollveggen Triathlon, og litt mer ....

28. august gikk Trollveggen Triathlon 2011 av stabelen for 3. gang med 100 deltakere til start. Det var min 2. gang, jeg var også med første gang det ble arrangert i 2009, da med strålende solskinn (Se bilde) Og da ble det seier, så jeg hadde litt å forsvare, med samme startnummer som første gang, nummer 13....

Løypa starter med svømming i Åndalsnes havn i Isfjorden. Deretter fortsetter det i utgangspunktet med ca 10 km sykling inn Isterdalen før den 10 km og 750 høydemeter bratte Trollstigen skal forseres. På toppen av Trollstigen skal løpeskoene følge deg de siste 6 km'erne og 750 høydemeterne opp til Stabbeskaret rett ved Trollveggens kant. I år ble det imidlertid annereldes. Først var tåke og sårlig sikt årsak til at arrangøren valgte å bytte ut løpinga til Stabbeskaret med en 10 km løpeetappe på veien ved toppen av Trollstigen. Men været hadde mer å si, og bidra til småsteinras ned på Trollstigen, som førte til at også sykkellløypa måtte endres. Dermed måtte arrangørene i siste time legge om både hele sykkel- og løpeløypa i Trollveggen Triathlon 2011.

Og arrangøren gjorde i så måte en imponerende innsats. De rakk akkurat å flytte mannskap, løypevakter, merkebånd, vekslingssoner inklusiv lastebiler til sykkeloppbevaring, tidtakerutstyr osv i tide, til at 100 deltakere kunne fullføre konkurransen uten problemer. Målstreken var akkurat etablert da vinneren Frank  Kristiansen kom til topps. Og dit hadde de til og med rukket å transportere de 200 hjemmebakte bollene i tide til å mette sultne mager på toppen. Den reviderte løypa bestod av sykling fra Åndalsnes til bunnen av Trollveggen istedet, tilbake til Åndalsnes (ca 23 km tilsammen), og deretter opp Nesaksla. Nesaksla er en cirka 700 m høy topp like ved Åndalsnes sentrum, der også Norges bratteste motbakkeløp blir arrangert; 2000 meter og en høydeforskjelle på 688 meter. Det tilsvarer altså stigningsprosent på 34,4. Ikke noe lett alternativ altså...

Det var altså en våt og relativt kald konkurransedag, men verken deltakere eller publikum lot seg påvirke av dette og stilte villig opp, masse publikum og 100 spente deltakere...  Jeg startet konkurransen med en dårlig svømmeetappe... (Ikke helt uvanlig det, men dette må jeg da snart få gjort noe med...!) men jeg var kjapp i vekslinga da, og kom ut som nummer tre. Syklinga gikk veldig, veldig bra, og jeg tok igjen Cathrine, også fra Trondheim, rett før siste veksling. Og det ble en bra fart på syklinga til tross for at det var den vanlige racersykkelen som måtte til dyst. (Fordi 1: jeg var forberedt på å sykle opp Trollstigen, og da kunne en vanlig sykkel være et bedre alternativ enn temposykkel, og 2) fordi jeg hadde klart den utrolige prestasjonen å knekke girveksleren, ja selve veksleren faktisk, bak på temposykkelen.....) Løpinga gikk også bra, det vil si løpeetappen, som i 34% stigning i snitt stort sett bestod av gåing.... Jeg ble tatt igjen av noen herrer, men kom i mål som første dame og nummer 15 totalt. Veldig moro! :-)

Og til tross for et vær som ikke var på verken arrangørens eller deltakernes side så ble det en flott dag med et flott arrangement. Og all honnør til en kjempeinnsats av arrangøren som klarte å gjennomføre konkurransen under de rådende omstendigheter.

Det kommer nok noen bilder fra arrangementet etterhvert også....

Forøvrig var dette tredje konkurransen på tre helger. Sist helg var jeg på Kongsberg triathlon, før jeg dro fra østlandet og tilbake til Trondheim.  Målet mitt der var å avansere litt fra NM i Oslo sist helg, og klatre opp til pallen. Det gikk imidlertid ikke helt, men jeg perset igjen, og var i alle fall fornøyd med det. 4 minutter bedre enn sist helg, men riktignok skyldes nok kanskje 2 av de minuttene i overkant mye strøm i Lågen, men likevel, en god tid :-) Svømminga gikk ikke særlig bra i Kongsberg heller, jeg burde vært nærmere de foran, syklinga gikk imidlertid svært bra, og løpinga til slutt var ikke verst den heller.

Nå får vi se hva neste blir før VM på Hawaii.... Trening i alle fall, og mulig jeg slenger meg med på lokale løp eller treningstriathlon også.

Pers på Oslo Triathlon - NM i normal distanse

Lørdag 13. august var det duket for NM igjen, i olympisk distanse denne gangen (1,5 km svømming - 40 km sykling, 10 km løping). NM inngikk i Oslo Triathlon og foregikk en solskinnsdag ved Sognsvann. Det var et rekordstort triathlon-arrangement, med over 1000 påmeldte deltakere! Og i NM stilte det cirka 40 til start i dameklassen! Nå overgår triathlon-NM snart både den ene og den andre idretten i antall deltakere. Og det er moro! :-)

Jeg var, som vanlig, spent, men hadde et håp om at den siste tidens trening hadde fått meg i form igjen. Og det virker somm det har fungert, for konkurransen gikk bra. Jeg perset på distansen med 2-3 minutter og kom inn på 2 timer og 24 minutter, og det var moro. Det holdt til en 7.plass blant alle damene, kanskje ikke noe resultat å skryte av, men det er hard konkurranse og høyt nivå i triathlon nå, så noe særlig mer var ikke å forbente, ikke ennå i alle fall :-) Og så hadde jeg i alle fall beste vekslingstid blant  damene, det er da noe :-) Etter å hatt mange knivinger med Marthe både denne og forrige sesong, og etter å ha tapt for henne tre konkurransen på rad nå, så klarte jeg å slå Marthe i dag, med nesten 3 minutter, og det var jo på tide synes jeg;-) Men det blei litt kjedelig å ikke ha noen å løpe og prate med på løpinga da....:-) (Hun hadde nok en dårlig dag, men satser på å trå til i Finland neste helg istedet!)
Resultater her

Alt i alt en fin dag i Oslo, med mange trivelige mennesker, og i det hele tatt mange mennesker.... Kongsberg og Trollveggen neste, med opplading i Uvdal til førstnevnte konkurranse. (Bilde: Heming Leira)

Beseggen, Helgeland, Lærdal-triathlon, Fanaråken, Glittertind...

Fanaråken

Lenge siden sist oppdatering nå, så her kommer en oppdatering fra både det ene og det andre....

Beseggen

Etter en dårlig triathlon-juli, tunge og treige bein, fattet jeg vedtaket om å ta en pause fra triathlon- trening og tankegang, før jeg startet opp igjen med litt skikkelig trening (Noe jeg strengt tatt ikke hadde bedrevet siden helt i begynnelsen av juni) Etter NM i Holmestrand dro jeg noen dager på hytta på fjellet hjemme, og slappa av der. Så satte jeg kursen mot Trondheim igjen. Over Valdresflya var det et aldeles nydelig vær den ettermiddagen, så det ville sikkert vært brudd på en eller annen lov å bare kjøre videre over der…Jeg bestemte meg derfor for å stoppe på Gjendesheim. Der hadde de ei ledig seng (Heldigvis for ting som telt, sovepose, eller for den saks skyld fjellsko, kart, liten tursekk, stormkjøkken var ikke ting jeg hadde i bagasjen), og jeg fikk overnatting. Morgenen etter dro jeg, sammen med en haug med andre folk, med første båt inn til Memurubu. Og deretter lå Beseggen klar til å forseres i strålende solskinn fra skyfri himmel og med mange varmegrader. Det var en kjempeflott tur. Og til de som synes det er som å gå på en motorvei: For det første er det altfor luftig og bratt til motorvei å være på store deler av turen, for det andre er trikset bare å gå først, da føles det nesten som å gå alene over Beseggen:-) (Bilder fra Beseggen og Valdresflya)

Dønna (Lovund i bakgrunn)

Ferien fra triathlonen sluttet ikke med dette… Og heller ikke de impulsive ferieturene. Jeg hadde en liten stopp i Trondheim, bytta ut deler av innholdet i bilen, kjøpte telt, overnattet i leiligheten, så dro jeg nordover. I et knall-sommervær! :-) Første stopp Vennsund i Sømna kommune, sør på Helgelandskysten. Teltet blei utprøvd, det samme blei det Helgelandske veinettet med en liten sykkeltur. Dagen etter gikk turen til Mosjøen, hvor jeg plukket opp Katrine som ville bli med meg på resten av Helgelandsferien. Det blei tur på Øyfjellet ved Mosjøen, Sandnessjøen, fjelltur på et par av de syv søstrene, Dønna med Dønnamannen og Dønnafjellet, Herøy, Alstahaug, Vega med padletur og en liten gå/løpetur. På padleturen fikk vi sett en mink som angrep ei svær måke, og det blei en langvarig kamp om livet som vi fikk være tilskuere til rett ved siden av kajakkene…. Begge vant kampen om livet, men minken svømte sulten videre, den fikk et lite glipptak og måka flykta. Etter Vega dro vi til Brønnøysund, var innom Hildurs Urterarium (det var rart og morsomt og god mat :-) ), en tur gjennom Torghatten, før vi kjørte ut til Leka – Norges geologiske nasjonalemonument. Her hadde vi dessverre temmelig grått vær, så selv om vi var på noen gåturer rundt omkring her og, så så vi ikke så mye av øya som vi skulle ønske. Men for øvrig hadde vi hatt et flott vær i Nord-Norge. Lørdag kveld var vi tilbake i Trondheim, og søndag 24. juli startet jeg å trene igjen…..(Bilder fra Helgeland)

Meg, Anne, Marthe på Hemsedalsfjellet

Så var det bare å trene på da, når en først startet, med harde intervaller annenhver dag, ispedd noen langturer og svømmeøkter. I mye bra sommervær :-) Og beina fungerte i alle fall betraktelig bedre enn de hadde gjort på konkurransene i juli! Og fredag dro jeg retning Lærdal for å prøve meg i konkurranse igjen. Over Sognefjellet var det aldeles nydelig, og jeg hadde mest lyst til å stoppe hele veien over, ta ut sykkelen, løpe, eller fjellskoa og stikke på tur, men jeg hadde en konkurranse å rekke. Sprinten i Lærdal var på lørdag, og Lærdal kunne også skilte meg ekte sommervær. Konkurransen gikk i grunn veldig bra. Det manglet fortsatt det siste ekstra i beina, så Marthe spurtet i fra meg de siste hundre meterne, men frem til det punktet hadde vi kjempet side og side, og tempoet vi holdt var bra. 1.05, selv med litt kort løping var en bra tid. Og jeg var fornøyd, selv om det var litt surt å tape sluttspurten, men det var Marthes tur til å ta det siste stikket i år:-) På søndag dro vi på langtur oppover mot Hemsedalsfjellet med syklene. Kjempefin tur i et fortsatt like fint vær.

Mandag morgen satte jeg kursen nordover igjen, og denne gangen trengte jeg ikke la Sognefjell bare fare forbi. Så når jeg kom til Turtagrø spente jeg på joggeskoene og camelbacken og løp/gikk på topptur til Fanaråken. Knallflott!! Helt fantastisk. Og så bar det videre til Trondheim. (Bilder fra Sognefjell, Lærdal og Fanaråken)

På vei til Glittertind

Etter en uke på jobb (og fortsatt med bra trening, jeg trur formen kommer seg nå), så begynte regnværet å nærme seg Trondheim også (Jeg har klart å reise mye til finværet så langt i sommer). Så da pakket jeg bilen og dro igjen. Dessuten lengtet jeg etter en tur til Uvdal igjen:-) Imidlertid viste værmeldingen at det skulle bli fint vær i Jotunheimen på mandag, så igjen benyttet jeg muligheten til en liten impulsiv ekstra-stopp på veien. Teltet blei slått opp ved Randsverk, og mandag morgen tok jeg bilen etter par mil innover mot nasjonalparken, før jeg tok o-skoa fatt, løp inn til Glitterheim og gikk opp på Glittertid, så var jeg nesten på toppen av Norge. Sola skein selvfølgelig, og selv om deler av toppene i Jotunheimen lå i skyer, så var det kjempeutsikt. En liten kaffestopp på Glitterheim, og en løpetur tilbake, så var jeg ved bilen igjen etter 5-6 timer, og så var Uvdal neste stopp. (Bilder fra Glittertind)

Og nå er det NM i Oslo, Kongsberg triathlon og Trollveggen triathlon neste. Fohåpentligvis har jeg fått trent meg i form igjen. Time will show….. Men jeg har i alle fall tro på at Norges-ferie og seinere trening gjorde godt for kropp og sjel:-)

Kan ikke alltid være i toppform......

Så nå har jeg hatt noen uker hvor jeg definitivt ikke er det. Sist helg (3. juli) var det norgescup på Nesodden; olympisk distanse, 2 uker etter Ironman i Frankrike. Var fortsatt sliten, og hadde ikke de helt store forventningene, så sånn sett gikk det egentlig bedre enn forventet. Svømmingen var jeg i grunn relativt fornøyd med, og på syklinga og løpinga følte jeg i alle fall at jeg hadde litt å gi, selv om jeg ikke klarte å tråkke ordentlig til. Forøvrig utrolig hvor kupert en sykkelrunde på Nesodden er.... Det gikk ikke veldig fort, og 4. plassen jeg fikk var et lite stykke bak de tre foran, men forholdene tatt i betraktning, i grunn helt greit.Og det var en flott konkurranse og arrangement på Nesodden. (Bildene over/ved siden av er fra svømmingen og løpinga på Nesodden, fotograf: Tarjei Øvergaard)

En uke etter stod NM-lang i Holmestrand for tur. Halv-Ironman, Ironman, og så noen rolige-/hvile-uker er ingen ideell oppladning, men det er viktig å delta også....:-) Og det er vel i grunn nesten det eneste jeg kan si jeg oppnådde i Holmestrand. For der var jeg langt i fra noen toppform. Vet ikke akkurat hva det var som ikke fungerte, det var bare at alt gikk sakte, svømmingen, syklinga og løpinga, og det var ingen ting å gi på med. Men jeg fullførte i alle fall....

Uka i mellom konkurransen ble tilbragt i Uvdal, rolige dager hjemme. Det er ferie! :-) Og nå blir det noen flere rolige dager i Uvdal, hjemme og på hytta, før det sannsynligvis bærer nordover igjen, og jeg starter opp med litt ordentlig trening igjen. Nå vil jeg få tilbake mai-formen!

Bilder: Sommerferie i Uvdal; fyring på ute-peis under tak og rødvin i kjøkkenglass. Til høyre: Liten treningstur opp til Røisgårdsetra over Røisgårdbekken (bildet)

Løpsrapport, ferie i Frankrike og hjemkomst

Først en litt mer fyldig beskrivelse av konkurransedagen…. Klokka 03.10: Klokka ringer, det er klart for frokost (eller nattmat…). Så er det tid til å slappe av litt før jeg transporterer meg bort til startområde, en liten løpetur for å få kroppen i gang, fikse mat til sykkelturen og luft i sykkeldekken, så står sola opp, på med neoprendrakta, og klokka 06.30 går startskuddet. Sol og skyfri himmel, ser ut til å bli en fin dag :-)

For en gangs skyld har jeg stilt meg fornuftig til på svømmestarten, ut på siden og passe langt frem, og jeg synes jeg kommer veldig godt i gang, unngår det meste av slossingen (som jeg alltid pleier å tape), får svømt krål helt fra startskuddet går, og finner meg etter hvert noen fine bein å henge på. Og det føles som det går veldig greit. Vi svømmer opp og ned elva to ganger, før vi sklir ned en kant for å komme oss over en liten hindring på slutten, svømmer 50 meter og går i land. Jeg synes tiden gikk veldig fort på svømmingen, kjedet meg ikke, og holdt kursen temmelig bra, og var egentlig veldig fornøyd med svømmingen og tenkte at dette kom sikkert til å bli ny pers på denne svømmedistansen, for jeg synes ikke jeg hadde vært så lenge i vannet. Jeg ble litt overrasket når klokka da viste omtrent 1.14, men, men, det kunne vært verre. Og jeg var visst andre jente opp av vannet.

Så kom vi til vekslingssonen, og gjennom teltet hvor man kler på seg hjelm og evt andre klær og så sykkelsonen hvor man tar med seg sykkelen sin trur jeg at jeg passerte et ti-talls-mennesker (Det er viktig å vinne vekslinga når man skal konkurrere i en 11-timers tid…) Så var det ut på syklinga. Jeg hadde på forhånd sett for meg at det var en litt kupert, men relativt rask sykkelløype, men der tok jeg feil. Vi syklet mer enn 1700 høydemeter i løpet av 180 km, og det er i grunn ikke så lite. Det var få flater og mye opp og ned. Og ofte gikk nedoverbakkene på relativt humpete vei, og med en del svinger. Ikke at dette var noe problem, det fører bare til at gjennomsnittshastigheten ikke blir så høy som i en rask løype, og at syklinga derfor tok betraktelig mye lenger tid enn jeg hadde sett for meg. For øvrig var det masse motvind (Ja, det var faktisk mye mer motvind enn det var medvind). Løypa gikk for øvrig gjennom en og annen liten fransk landsby og for øvrig, stort sett, gjennom en slags nasjonalpark/landskapsvernområde. Det var fine omgivelser. Med relativt få deltakere, mange dommere, og en kupert løype var det heller ingen drafting-problemer. Og bortsett fra at det tok lenger tid enn ventet gikk syklinga bra. Jeg fikk en veps inni triathlontrøya (Hvordan klarer jeg til stadighet å få det?), skruene på den ene underarmsstøtten på tempostyret løsnet på de humpete veiene, men det holdt seg på plass ved at jeg passet på å ha trykk/tyngde på det, jeg ble så opptatt av en tullete franskmann i en bil jeg måtte sykle forbi samtidig med en drikkestasjon at jeg glemte at jeg trengte å ta med meg ei drikkeflaske, men ellers holdt jeg meg på sykkelen, og sykkelen holdt, og jeg syklet meg opp mange plasser.

Så da syklinga var over og det var klart for løping antok jeg at jeg fortsatt var nummer to, siden jeg ikke hadde sett noen jente i løpet av de 180 km sykling. Imidlertid dukket da denne syklisten opp rett foran meg med det svære flagget (La premiere femme), altså ledet jeg. Jeg må ha passert den første jenta allerede i vekslingssonen… Så da var det bare å løpe i vei i ledelse. En hardere sykkelløype fører nok til at man blir litt mer sliten før maratonen også.. Og det kombinert med litt rask start på løpinga pga sympati ovenfor den stakkars syklisten som skulle sykle en maraton i ironman-løpefart gjorde at maratonen ble litt tyngre, og litt lengre (tidsmessig) enn det ideelt sett burde være. Det var veldig varmt, så jeg rakk å bli tørst midt mellom hver drikkestasjon og hadde ikke hatt noe imot enda flere drikke/vann-stasjoner, men generelt var jeg veldig fornøyd med fint vær og ingen fare for å fryse. Løypa var fire runder, på en frem-og-tilbake-strekning, så jeg hadde full oversikt over konkurrentene, og det var godt. Nummer to nærmet seg litt og litt, men jeg holdt henne på betryggende avstand. 

Noen ganger i livet går tiden fort, andre ganger går den sakte, når man løper en ironman-maraton føles det som om tiden går sakte! (Selv om det i ettertid føles som det gikk fort) Man kommer til en drikkestasjon, det er en liten avveksling i løpe-tralten, og så når den har passert kan man glede seg til neste drikkestasjon om 2,5 km, hver 10,5te kilometer kunne jeg glede meg til å passere stadion, det var også litt morsomt. Ellers prøvde jeg å glede meg over at tiden gikk sakte, og at det på mange måter var en bra ting, for ofte klager man jo over at tiden går for fort… Omsider etter omtrent 3 timer og 50 minutter kom likevel tiden for målgang – herlig! Og det morsomme var (ble like overrasket som da denne syklisten med det store 1. dame-flagget dukket opp) at over mållinjen var det et stort bånd som jeg måtte rive ned når jeg krysset mållinja. Og det har jeg (heller) aldri opplevd før: masse klapping og heiing, duskedamer og litt av en opplevelse. Jeg passerte mållinja som første dame og vant konkurransen! :-) Gøy!

Premien.....

Etter en sånn lange konkurranse, med kroppen full av sukker og koffein, og bein som fortsatt ikke har giret helt ned så sover man ikke alltid superbra, og for min del i alle fall ikke lenge (Ikke at det er noe jeg pleier uansett da). Så jeg sto opp med sola (nesten) på mandag morgen, pakket sakene, og benyttet muligheten til å besøke Montpellier, før jeg skulle toge tilbake til Paris. Det skulle visst være en fin by hadde jeg hørt. Bilen ble parkert på utsiden av byen, og trikken kjørte meg inn i byen (Det hadde jeg fått vite av en lokalkjent dagen før at var lurt). Mens jeg ventet på at turistkontoret skulle åpne fant jeg meg en kafe og tok en liten frokost ved Place de la Comedie, den eneste ”må-sees-attraksjonen” som jeg hadde fått med meg vha et google-søk like i forveien. Place de la Comedie er en stor åpen ”fotgjenger-plass” med kafeer og fontener etc… Så stakk jeg innom turistkontoret og fikk et kart og gikk meg gjennom Montpellier, tok en kaffe i ny og ne, og en is, og kikket på både gamle og nye bygg. Og kan bekrefte at det er en veldig fin by :-) Beina fikk godt noen kilometer, jeg fikk vært turist. Kom borti en morsom liten del av en meny til et lite creperie i en bakgate; Det var en av de største crepe-menyene jeg har sett noensinne, mange ti-talls ulike crepes. Innnenfor kategorien søte crepes var det en som het crepe Norvegienne. Den var naturlig nok (den var jo norsk), den dyreste av alle crepene i denne kategoriene. Videre bestod den av smør, sukker og to iskuler. Jeg funderte litt på hva som var så veldig norsk ved det, men nordmenn er jo glad i is da (Visste bare ikke at det var viden kjent…)

Bilder over: Den nye delen av Montpellier

Place de la Comedie

Et gammelt vanntårn

En stor fin katedral i gamlebyen

Togturen tok meg så nordover igjen til et litt kjøligere og mer skyet Paris. Her skulle jeg være turist i halvannen dag under guiding av Marianne. Vi startet tirsdagen med et besøk på markedet, masse gode frukt og grønnsaker-mmmmm :-) Så tok vi leiesykler fatt og syklet oss gjennom Paris fra øst til vest og sør til nord. Da får man sett masse av Paris. Oppoverbakkene var litt slitsomme og trafikken var litt (nei mye!)større enn hva jeg var vant med, men ellers var det fint. Marianne var skikkelig tøff og flink til å tråkle seg gjennom biler, mopeder, kryss, rundkjøringer, trange passasjer, fotgjengere. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde tunga rett i munnen og henge på. Kvelden ble avsluttet med et frasnk nydelig middagsmåltid på en restaurant. Onsdag var vi på en liten shoppingrunde. Det er facinerende hvordan kjente ting ikke er så lett å kjenne igjen på et annet språk. Marianne skulle en tur til "Asjejem". Det visste jeg vel var, vi hadde jo det overalt i Norge også. Jeg så ut som et spørsmålstegn, før vi omsider kom frem til hva det var. Det var Hennes og Maritz:-) H&M. Så reiste jeg fra regnværet i Paris og satte kursen mot Trondheim igjen.

Markedsdag i paris

Turist på sykkeltur

Sacre Coeur

Montmartre (men vi traff ikke Amelie)

Så tirsdag kveld kom jeg hjem til lille hjemlige trivelige Trondheim. Her kjørte flybussen meg helt frem til porten. (Som siste passasjer på bussen fikk jeg spørsmålet hvor skal du da? Nøyaktig hvor skal du? Og dermed ble jeg kjørt helt frem) Porten var porten til bilverkstedet hvor bilen min har vært på EU-kontroll, mens jeg har vært i EU. Og innehaveren av verkstedet hadde ikke noe problem med å komme bort en tur på kveldstid utenom åpningstidene for å slippe ut bilen. Luksus for ei som kom hjem fra ferie neddynget med bagasje. Det er fint å være hjemme igjen også :-) Og på jobben på onsdag hadde Marte bakt triathlon-kake.

Det er fint i Trondheim også :-)

1. plass i Triathlon du Sud :-)

Det var jammen seier:-) Moro! Ikke noe tid å skryte av, men det var hard sykling; kupert, og typisk med nedoverbakker som var svingete og veldig humpete, og en haug med motvind. Men løpeløypa var relativt flat, men varmt var det! (Uten at det plager meg nevneverdig, veldig fornøyd med å slippe å fryse jeg) Hawaii-treningsforhold både på sykling og løping med andre ord. Uansett, noen fantastisk tid ble det altså ikke, men pytt sann, er liksom ikke så viktig det da:-)

Når jeg var ferdig med syklinga og la ut på løpinga dukket det opp en syklist med et stort flagg på ryggen hvor det sto første dame (Eller noe sånn som La premiere femme). Og han sykla nå der foran meg (og delvis bak meg) hele maratonen (jeg syntes litt synd på han, som måtte sykle så sakte, så jeg ble nok litt vel ivrig på førsterunden med å holde tempoet opp....) Det var kult, har jo aldri opplved det før, og da jeg omsider kom til mål-linjen, lenge etterlengtet sådan, så var det til og med sånn bannerting over målstreken som jeg måtte løpe ned når jeg krysset. Kjempekult! :-) (Og så, om jeg ikke tok ny rekord på distansen, så tok jeg ny rekord i å være kvalm og uten matlyst etterpå, i hele to og en halv time...)

Litt av en opplevelse har det altså vært! (Ikke at det var verdens største konkurranse, men likevel.) Kommer nok tilbake med mer seinere..... Nå må jeg fundere på hvordan jeg skal få med den svære pokalen hjem igjen, eller om jeg bare skal la Frankrike få overta den....(Jeg har jo tatt bilde så...)

Dag 2 i Sommieres - dagen før dagen

I dag var det markedsdag i Sommieres, det starter visst grytidlig om morgenen, 5-6-tida tror jeg. Noe skal man jo finne på dagen før dagen også, så litt rusling og vimsing rundt på markedet var en fin formiddagsaktivite.t (Men jeg drøyde til 8-9 tida før jeg var der jeg altså..) Kikk for det meste og kikket på alt av ferske matvarer; bakevarer, frukt, grønnsaker, ost, oliven, kjøtt, spekepølser, pasta, urter etc, planter, klær og smykker som de solgte her, handlet med litt smågaver og litt godt å spise på:-)

Nystekte et-eller-annet, smakte godt :-)

Her innefra luktet det fantastisk....

Nyyyydelige moreller :-)

Og ost

Og pølser

Og grønnsaker....

Oliven i lange baner

Og urte- og grønnsaksplanter

Så var jeg og testet elva vi skal svømme i en tur, jeg trur det kan bli bra. Er jo ikke så folksomt i denne konkurransen, så kanskje ikke altfor mye slossing i starten, og med en kant på hver side kan jeg jo ikke svømme altfor skeivt...Ellers er vannet varmt, grønt og ikke så veldig dypt virker det som, ingen merkbar strøm heller.

Den kanten i bakgrunnen
i elva der skal vi visst krysse...

Det var mange fiskere langs elva
(og her fiskes det effektivt med
fire stenger...), satser på at det
betyr reint og sunt vann.

Triathlon du Sud - "ironman" i Frankrike

Torsdag dro jeg avgårde fra Trondheim, til Frankrike, Paris i første omgang. På vei for å delta i "ironman"-konkurranse (dvs ikke i Ironman-serien, men samme distanse), helt sør i Frankrike, Sommieres ved Montpellier, Triathlon du Sud. Etter litt forsinkelser ankom jeg omsider Paris. Det er forøvrig ganske morsomt å være på reise med tempohjelm og en sekk det står som Ironman på som håndbagasje. Man blir litt lagt merke til, og jeg skjønner at triathlon blir regnet som en hard idrett å holde på med.... (Det er vel på sett og vis også det kanskje, når det blir langt nok alle fall) For eksempel (og det er bare tt av flere den dagen), da jeg var på vei av flyet i Prais kommenterer flyvertinnen; wow, er det en ironman i Prais nå? Og videre Lykke til! Morsomt og koselig :-)

Så jeg kom altså omsider til Paris, det gjorde derimot ikke sykkelen... Jeg skulle bo privat, hos ei venninne, Marianne, fra torsdag til fredag. Og tidlig fredag morgen reise videre med hurtigtog sørover i Frankrike. Det var altså litt viktig å få sykkelen før jeg dro videre... Imidlertid har de en morsom regel på franske flyplasser, den er slik at etter klokka seks om kvelden kan forsinket bagasje ikke leveres til privatadresser, kun til hoteller... Oops, et lite problem. Imidlertid var det en snill dame i skarneken som forstod problemet, hun overtalte sjefen sin til å gjøre et unnat, og kunne fortelle meg at de ville ringe mellom klokka 00 og 02 på natten, og levere sykkelen der jeg skulle bo... (jeg har ikke supergod erfaring med at slike tidspunkt blir overhold så var litt spent...)

Jaja, så toget jeg inn til Paris, og møtte Marianne. Vi spiste god mat og skravlet, det var hyggelig. Marainne skulle jobbe litt utover kvelden, og reise enda tidligere enn meg fredag morgen, så hun skulle også ta imot sykkelen, så jeg kunne legge meg. Supersnilt! Veldig godt sov jeg imidlertid ikke før jeg visste at sykkelen var på plass i leiligheten, men heldigvis den kom faktisk :-)

Fredag morgen var det tid for å inspisere det franske hurtigtog-systemet. Og det virker! Det går fort, det er behagelig, det er i rute, og en kjempefin måte å komme seg frem på (Ser imidlertid problemet med litt mer fjellete landskap og litt færre folk i Norge enn i Frankrike....) I Nimes hoppet jeg av toget, og hentet en leiebil, en bitteliten Renault Twingo, akkurat stor nok til meg og all bagasjen min (en sykkelkoffert tar litt plass) SÅ var det ut å navigere i den franske trafikken. Jeg har fått høre at jeg er en svært god kartleser når vi er ute på tur og jeg sitter i passasjersetet. Dette var imidlertid første gang jeg skulle være både sjåfør og kartleser samtidig på franske veier (på norske veier har jeg nok gjort det noen gannger allerde) Men det gikk også bra, jeg kom plass til campingplassen jeg skulle bo på ( i en hytte), 2 km fra arenaen til konkurranse.

Så var det sykkel-skruing, og en liten testtur, kombinert med mini-sightseeing av byen Sommieres, og løpeløypa, og første del av sykkelløypa. Sykkelen fungerte fint etter den lange reisen, beina forsåvidt også, og Sommieres var en trivelig liten by, mange gamle bygninger og små gater. I sekretariatet kunne jeg hente startnummer og krysses av på listen, og fort bli gjenkjent som jenta fra Norge.... Det er ikke en veldig stor konkurranse dette her, men likevel veldig trivelig og fin ser det ut til (Og garantert hardt, det blir det jo alltid) Tilbake fra sykkelturen, tenkte jeg å benytte meg av campingens svømmebasseng, til litt avkjøling og en liten svømmetur. Det står at det er lukket, så jeg går inn i resepsjonen for å høre om den er lukket hele dagen. Neida, den åpner om to minutter får jeg vite, så springer en av de andre ut, kommer inn igjen, og sier nå er det åpent:-) Bra service! :-)

Nå skal jeg hvert øyeblikk på pastaparty. Jeg har allerde i løpet av dagen fått meg øvd meg masse på de små frank-kunnskapene mine. Tipper det kan bli mer øving i kveld (er jo nødt til det skal jeg snakke med de folka her), tar med meg mini-ordboka og godt mot, og så får vi se hvordan det går :-)

Dagens lunsj.....