Torsdag dro jeg avgårde fra Trondheim, til Frankrike, Paris i første omgang. På vei for å delta i "ironman"-konkurranse (dvs ikke i Ironman-serien, men samme distanse), helt sør i Frankrike, Sommieres ved Montpellier, Triathlon du Sud. Etter litt forsinkelser ankom jeg omsider Paris. Det er forøvrig ganske morsomt å være på reise med tempohjelm og en sekk det står som Ironman på som håndbagasje. Man blir litt lagt merke til, og jeg skjønner at triathlon blir regnet som en hard idrett å holde på med.... (Det er vel på sett og vis også det kanskje, når det blir langt nok alle fall) For eksempel (og det er bare tt av flere den dagen), da jeg var på vei av flyet i Prais kommenterer flyvertinnen; wow, er det en ironman i Prais nå? Og videre Lykke til! Morsomt og koselig :-) Så jeg kom altså omsider til Paris, det gjorde derimot ikke sykkelen... Jeg skulle bo privat, hos ei venninne, Marianne, fra torsdag til fredag. Og tidlig fredag morgen reise videre med hurtigtog sørover i Frankrike. Det var altså litt viktig å få sykkelen før jeg dro videre... Imidlertid har de en morsom regel på franske flyplasser, den er slik at etter klokka seks om kvelden kan forsinket bagasje ikke leveres til privatadresser, kun til hoteller... Oops, et lite problem. Imidlertid var det en snill dame i skarneken som forstod problemet, hun overtalte sjefen sin til å gjøre et unnat, og kunne fortelle meg at de ville ringe mellom klokka 00 og 02 på natten, og levere sykkelen der jeg skulle bo... (jeg har ikke supergod erfaring med at slike tidspunkt blir overhold så var litt spent...)
Jaja, så toget jeg inn til Paris, og møtte Marianne. Vi spiste god mat og skravlet, det var hyggelig. Marainne skulle jobbe litt utover kvelden, og reise enda tidligere enn meg fredag morgen, så hun skulle også ta imot sykkelen, så jeg kunne legge meg. Supersnilt! Veldig godt sov jeg imidlertid ikke før jeg visste at sykkelen var på plass i leiligheten, men heldigvis den kom faktisk :-)
Fredag morgen var det tid for å inspisere det franske hurtigtog-systemet. Og det virker! Det går fort, det er behagelig, det er i rute, og en kjempefin måte å komme seg frem på (Ser imidlertid problemet med litt mer fjellete landskap og litt færre folk i Norge enn i Frankrike....) I Nimes hoppet jeg av toget, og hentet en leiebil, en bitteliten Renault Twingo, akkurat stor nok til meg og all bagasjen min (en sykkelkoffert tar litt plass) SÅ var det ut å navigere i den franske trafikken. Jeg har fått høre at jeg er en svært god kartleser når vi er ute på tur og jeg sitter i passasjersetet. Dette var imidlertid første gang jeg skulle være både sjåfør og kartleser samtidig på franske veier (på norske veier har jeg nok gjort det noen gannger allerde) Men det gikk også bra, jeg kom plass til campingplassen jeg skulle bo på ( i en hytte), 2 km fra arenaen til konkurranse.
Så var det sykkel-skruing, og en liten testtur, kombinert med mini-sightseeing av byen Sommieres, og løpeløypa, og første del av sykkelløypa. Sykkelen fungerte fint etter den lange reisen, beina forsåvidt også, og Sommieres var en trivelig liten by, mange gamle bygninger og små gater. I sekretariatet kunne jeg hente startnummer og krysses av på listen, og fort bli gjenkjent som jenta fra Norge.... Det er ikke en veldig stor konkurranse dette her, men likevel veldig trivelig og fin ser det ut til (Og garantert hardt, det blir det jo alltid) Tilbake fra sykkelturen, tenkte jeg å benytte meg av campingens svømmebasseng, til litt avkjøling og en liten svømmetur. Det står at det er lukket, så jeg går inn i resepsjonen for å høre om den er lukket hele dagen. Neida, den åpner om to minutter får jeg vite, så springer en av de andre ut, kommer inn igjen, og sier nå er det åpent:-) Bra service! :-)
Nå skal jeg hvert øyeblikk på pastaparty. Jeg har allerde i løpet av dagen fått meg øvd meg masse på de små frank-kunnskapene mine. Tipper det kan bli mer øving i kveld (er jo nødt til det skal jeg snakke med de folka her), tar med meg mini-ordboka og godt mot, og så får vi se hvordan det går :-)
 |
| Dagens lunsj..... |
Lykke til :)
ReplyDelete