Tuesday, June 7, 2011

Ironman 70.3 Sveits

Torsdag 2. juni, grytidlig morgen, dro Marte og jeg til Sveits. Der ble vi tatt hjertlig imot av Christains foreldre på flyplassen, og skysset hjem til deres hus i Dottikon, halvtimes tid utenfor Zürich. Vi skulle være med på Ironman 70.3 i Sveits. Martes debut på distansen, og min første lengre triathlon-konkurranse i år. Under Sveits-oppholdet skulle vi få kost og losji hos Magdalena og Mathias (Christians foreldre). Og hvilken oppvartning; Det var skyssing til/fra dit vi trengte, pådekt nydelig frokostbord når vi stod opp, og flere retters-middag med vin hver dag. Bedre enn det beste luksus-hotell! Perfekt oppladning til konkurransen:-)

Forøvrig gikk dagene før konkurransen med til noen korte treningsøkter; løpetur på fine grusveier i skogen rundt huset, sykkeltur gjennom trivelige sveitsiske landsbyer, og utendørs svømming i 50-meters basseng. Herlig! :-) Forøvrig en tur til Erox-butikken i Sveits, hvor jeg fikk en ny og oppgradert ramme til sykkelen min. Alt klart for konkurranse med andre ord.... Jeg var selvfølgelig spent før konkurransen, som alltid. Hadde satt meg et mål om å komme under 5.10, og hadde et lite håp om en tid under 5 timer, og blant de fem beste i klassa. Persen å distansen er like under 5 timer, men den er satt under en helt flat løype i Portugal, som også var ørlite gran for kort. Løypa i Sveits var ikke flat! Dvs løpeløypa var temmelig flat, bortsett fra en stigning opp rundt slottet i Rapperswil, som skulle forseres to ganger, men sykkelløypa var absolutt ikke flat, der skulle vi få noen høydemeter og bryne oss på....(knappe 1000 m)
Klare for start :-)

Søndag 5. juni gikk konkurransen av stabelen, i Rapperswil ved Zürich-See. Det var et flott vær, 25 varmegrader og sol, med unntak av en skikkelig kraftig, men kortvarig regnskur under løpingen. Vi ordnet oss ferdig i vekslingssonen, varmet opp litegran, og gjorde oss klare til den knappe 2 kilometer lange svømmingen i Zürichsee. Vannet hadde behagelige 18,4 grader. Og starten gikk, og, nærmest som vanlig, ble jeg for passiv i starten, for lite sloss-villig når det begynte å klumpe seg til med folk rundt meg på alle kanter, og dermed klarte jeg å havne baki den store mølja med folk hvor man ikke får svømt ordentlig, og ikke slappet av heller. Ikke fornøyd med det! Etter vending derimot løste det seg opp, og svømmingen tilbake gikk mye bedre. Totalen ble derimot ikke det store å skryte av, og jeg veit jeg kan bedre.

Så var det over på syklinga, og her fløyt det fort avgårde. Etter å ha kjørt delvis gjennom sykkel-løypa dagen før var jeg overbevist om at stigningen (som skulle forseres to ganger) kom til å bli knallhard, at jeg hadde valgt feil krans på hjulet med for tung utveksling, og nedoverbakkene var så bratte at det kom til å måtte bremses en del. Men på sykkelen var det langt ifra så ille om jeg hadde fryktet. Jeg syklet forbi masse folk, og det føltes lett og greit, oppoverbakkene var helt fine, og stigningen var mye fortere over enn jeg hadde trodd, og det var et fantastisk landskap vi hadde rundt oss, mange trivelige små landsbyer og sykle gjennom, og masse publikum, musikk, heiing og anna moro. Den lange bakken var litt tyngre på runde to på syklinga, men det gikk helt fint der og, og sykkeltiden blei 2.40.

Da var det bare halv-maratonen som gjenstod. 1.40 (eller under var målet), jeg rundet halvveis på 50 minutter, men fullførte på like over 1.41, så det gikk ikke fult så fort som jeg hadde håpet, men helt greit. Skal gjøre det bedre neste gang :-) Og det var en fin løperunde også, litt langs sjøen, og en fin runde i gamlebyen i Rapperswil, inkludert en trapp opp mot slottet- "Stairways to heaven" - den var ganske tung, men der var det en kjempestemning som løftet deg opp:-)

I mål på 5.04.03, til en 8.plass i klassa. Sliten, men glad og fornøyd. Ikke et helt perfekt løp, men absolutt bra. Cirka 16 minutter seinere kom Marte i mål, også hun også veldig fornøyd med sin debut, og all grunn til det. Heller ikke hun var helt happy med svømmingen, men ellers ble alle mål nådd (Noen justerte mål etter at de første svært lite ambisiøse målene måtte bli revidert litt av meg...), resultatmessig og tidsmessig. Hun klarte også å slå meg med rundt halvminuttet på løpingen, og var veldig fornøyd med det.

Så mandag morgen bar det tilbake til Norge. Og nå håper jeg dette var en bra oppladning til full ironman i Frankrike nær Montpellier om knappe to uker......
Dypt konsentrert....
Slapper av, fornøyde og slitne
Fotograf: Mathias Hohl

No comments:

Post a Comment