Løypa starter med svømming i Åndalsnes havn i Isfjorden. Deretter fortsetter det i utgangspunktet med ca 10 km sykling inn Isterdalen før den 10 km og 750 høydemeter bratte Trollstigen skal forseres. På toppen av Trollstigen skal løpeskoene følge deg de siste 6 km'erne og 750 høydemeterne opp til Stabbeskaret rett ved Trollveggens kant. I år ble det imidlertid annereldes. Først var tåke og sårlig sikt årsak til at arrangøren valgte å bytte ut løpinga til Stabbeskaret med en 10 km løpeetappe på veien ved toppen av Trollstigen. Men været hadde mer å si, og bidra til småsteinras ned på Trollstigen, som førte til at også sykkellløypa måtte endres. Dermed måtte arrangørene i siste time legge om både hele sykkel- og løpeløypa i Trollveggen Triathlon 2011.
Og arrangøren gjorde i så måte en imponerende innsats. De rakk akkurat å flytte mannskap, løypevakter, merkebånd, vekslingssoner inklusiv lastebiler til sykkeloppbevaring, tidtakerutstyr osv i tide, til at 100 deltakere kunne fullføre konkurransen uten problemer. Målstreken var akkurat etablert da vinneren Frank Kristiansen kom til topps. Og dit hadde de til og med rukket å transportere de 200 hjemmebakte bollene i tide til å mette sultne mager på toppen. Den reviderte løypa bestod av sykling fra Åndalsnes til bunnen av Trollveggen istedet, tilbake til Åndalsnes (ca 23 km tilsammen), og deretter opp Nesaksla. Nesaksla er en cirka 700 m høy topp like ved Åndalsnes sentrum, der også Norges bratteste motbakkeløp blir arrangert; 2000 meter og en høydeforskjelle på 688 meter. Det tilsvarer altså stigningsprosent på 34,4. Ikke noe lett alternativ altså...
Det var altså en våt og relativt kald konkurransedag, men verken deltakere eller publikum lot seg påvirke av dette og stilte villig opp, masse publikum og 100 spente deltakere... Jeg startet konkurransen med en dårlig svømmeetappe... (Ikke helt uvanlig det, men dette må jeg da snart få gjort noe med...!) men jeg var kjapp i vekslinga da, og kom ut som nummer tre. Syklinga gikk veldig, veldig bra, og jeg tok igjen Cathrine, også fra Trondheim, rett før siste veksling. Og det ble en bra fart på syklinga til tross for at det var den vanlige racersykkelen som måtte til dyst. (Fordi 1: jeg var forberedt på å sykle opp Trollstigen, og da kunne en vanlig sykkel være et bedre alternativ enn temposykkel, og 2) fordi jeg hadde klart den utrolige prestasjonen å knekke girveksleren, ja selve veksleren faktisk, bak på temposykkelen.....) Løpinga gikk også bra, det vil si løpeetappen, som i 34% stigning i snitt stort sett bestod av gåing.... Jeg ble tatt igjen av noen herrer, men kom i mål som første dame og nummer 15 totalt. Veldig moro! :-)
Og til tross for et vær som ikke var på verken arrangørens eller deltakernes side så ble det en flott dag med et flott arrangement. Og all honnør til en kjempeinnsats av arrangøren som klarte å gjennomføre konkurransen under de rådende omstendigheter.
Det kommer nok noen bilder fra arrangementet etterhvert også....
Forøvrig var dette tredje konkurransen på tre helger. Sist helg var jeg på Kongsberg triathlon, før jeg dro fra østlandet og tilbake til Trondheim. Målet mitt der var å avansere litt fra NM i Oslo sist helg, og klatre opp til pallen. Det gikk imidlertid ikke helt, men jeg perset igjen, og var i alle fall fornøyd med det. 4 minutter bedre enn sist helg, men riktignok skyldes nok kanskje 2 av de minuttene i overkant mye strøm i Lågen, men likevel, en god tid :-) Svømminga gikk ikke særlig bra i Kongsberg heller, jeg burde vært nærmere de foran, syklinga gikk imidlertid svært bra, og løpinga til slutt var ikke verst den heller.
Nå får vi se hva neste blir før VM på Hawaii.... Trening i alle fall, og mulig jeg slenger meg med på lokale løp eller treningstriathlon også.
No comments:
Post a Comment