Grande Dixence og Zermatt

Vinoteket i Sierre

3 supre dager i Wallis (helt sør i Sveits). Det startet med en jobb-ekskusjon som først gikk til Alpiqs kontor i Lausanne, med bl.a omvisning i kontrollrommet for Alpiqs kraftstasjoner. Deretter toget vi til Sierre i Rhonetal i Wallis. I Wallis er de kjent for blant annet sol og varme og vin, særlig nede i Rhonetal. Sierre er byen Sveits med fleste soldager per år. På kvelden besøkte vi et ”vinotek”, hvor vi fikk smake på noen av de 600 ulik Wallisiske vinene de hadde der… i en nydelig gammel liten slottsaktig bygning. Deretter var det servering av Raclette – Wallis-spesialitet – til de som spiser smeltet ost (men med godt alternativ for de litt mer kresne…).

Dagen etter fortsatte jobb-ekskursjonen med besøk til kraftverket Cleuson – Dixence, et enormt vannkraftverk med tre peltinturbiner og en ytelse på 1200 MW. Der fikk vi en grundig omvisning i anlegget, før vi busset opp til den store Grande Dixence, som altså er demningen ved innsjøen Lac de Dix, hvor vannet strømmer fra, ned 2000 meter til kraftverket. Demningen er gigantisk; verdens høyeste demning (Gewichtsstaumauer), og den inneholder så mye betong at man med samme mengde kunne bygd en mur langs ekvator, jorda rundt, 1,5 meter høy og 10 cm bred….. Vi fikk både besøke demningen innvendig, der vi gikk en liten tur i de 32 km lange gangene i demningen, og en spasertur oppå demningen – imponerende!! Og to flotte dager på jobb :-)

 

Zermatt og
Matterhorn

Da vi var nede i dalen igjen, og det snart var helg, og siden jeg uansett var i Wallis, synes jeg at jeg måtte benytte anledningen til å besøke Zermatt også. Og det var verdt et besøk! Jeg kom dit på kvelden, og møtte Marte, Christian, Magdalena og Matthias, som var i ferd med å avslutte sitt lille ferieopphold der. Hadde en hyggelig kveld sammen med de.

Veldig tåke, men fint på tur likevel

Lørdag morgen var det tid for å dagens aktivitet: Løpe- (og litt gå-) langtur. Jeg våknet til regn og cirka null utsikt… Etter frokost slutta det imidlertid å regne, og jeg la ut på tur i tett tåke. Heldigvis er det god skilting og veldig gode stier/vandreveier her, så det var ingen problem å dra på langtur selv om utsikten manglet. Det gikk oppover og oppover fra Zermatt på 1611 moh, og skiltene og klokka fortalte meg etter hvert at jeg befant meg på mellom 2500 og 2600 moh.

Tåka har letta... :-)

Så plutselig letta tåka og litt av skydekket, jeg kikket ca rett opp i himmelen, og kunne knapt tro det jeg så, for jeg hadde absolutt ikke forventet å se en fjelltopp midt oppå himmelen, men det var en fjelltopp som stakk frem der rett over meg, Matterhorn. Det så helt uvirkelig ut, fikk skikkelig gåsehud, utrolig moro. Videre på turen kom og gikk skyene litt, men tåka var borte, og det var flott utsikt hele tiden, selv om det av og til kom en sky foran Matterhorn. Jeg var rundt omkring fra hytte til hytte, og tilbakela cirka 3000 høydemeter på den 5 timer lange turen der. Jeg hadde nok verdens fineste løpelangtur! :-) Det eneste som manglet var en steinbukk... Og jeg kommer tilbake til Zermatt. I riktig, riktig finvær tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det må være…

På Schönbielhütte

Utsikt ned til Zermatt

Her er enda flere bilder fra Zermatt og omegn: Zermatt
og her er bilder fra besøket på kraftstasjonen og demningen: Grande Dixence