Thursday, July 26, 2012

Sveits og Norge

Nå har jeg vært i Sveits i snart et halv år (allerede....), og er på vei hjem til Norge for en 2,5 ukers ferie. Jeg gleder meg! :-) Så hva er erfaringene hittil når det gjelder ulikheter, fordeler og ulemper, bo i Sveits og Norge på godt og vondt:

- Sveits har en fantastisk natur, også variert, og mange koselige små og større byer og landsbyer.
- Alt er innenfor kort rekkevidde, enten med bil, sykkel, eller offentlig transport som går overalt og alltid og presis her.
- Sveits har et kjempenettverk av sykkelveier og turveier - godt merket og utallige muligheter
- Godt og varmt vær
- Massevis av svømmebasseng - innendørs og utendørs
- Mange trivelige folk, flust av treningstilbud og konkurranser og andre triathleter
- Fantastisk god kaffe, overalt!
Og kyr har de også i Sveits

De har også den sydligere-europeiske vanen med kyss på kinnet når man treffes og tar avskjed igjen - 3 ganger er det i dette landet. Det fører til at når man er en gjeng som er samlet og det er tid for abskjed, og alle skal kysse hverandre 3 ganger på kinnene, da tar det sin tid å komme seg avgårde.... En klem går fortere :-)

Og så har de en enorm sikkerhet rundt nettbanksystemet, ikke like enkelt å betale regninger her i landet nei... Det vil si at jeg må igjennom 6 skritt med nummer, passord, pin, koder før man er innlogget...inklusiv at man må ha en sånn dings som man putter bankkortet inn i....

Hva savner jeg fra Norge og Trondheim (Ikke nødvendigvis helt i prioritert rekkefølge):
- Alle vennene mine, som jeg ikke kan treffe til daglig lenger!
- SINTEF-avdelinga mi
- Bær fra mormors hage/fryser og fra norske skoger
- Cultura
- Knekkebrød
- Jeg savner ikke været (Så får vi se om jeg sier noe annet til vinteren....)
Også er det flott i Uvdal også.... :-)

Forøvrig må det sies at Norge har jo også en fantastisk flott, og spektakulær natur, og enda mer variert også enn her. Mulig jeg er litt treig av meg, men det er som om man skjønner det enda bedre når man flytter vekk. Jeg har mange ubesøkte områder i Norge som jeg skal besøke når jeg flytter tilbake...!

Ellers er det også flere likheter mellom de to landa. Sveitsere og nordmenn er i grunn ganske like typer folk. Og både Sveits (særlig Zürich) og Norge er dyre land og bo i og feriere i:-)

Monday, July 23, 2012

Grande Dixence og Zermatt

Vinoteket i Sierre
3 supre dager i Wallis (helt sør i Sveits). Det startet med en jobb-ekskusjon som først gikk til Alpiqs kontor i Lausanne, med bl.a omvisning i kontrollrommet for Alpiqs kraftstasjoner. Deretter toget vi til Sierre i Rhonetal i Wallis. I Wallis er de kjent for blant annet sol og varme og vin, særlig nede i Rhonetal. Sierre er byen Sveits med fleste soldager per år. På kvelden besøkte vi et ”vinotek”, hvor vi fikk smake på noen av de 600 ulik Wallisiske vinene de hadde der… i en nydelig gammel liten slottsaktig bygning. Deretter var det servering av Raclette – Wallis-spesialitet – til de som spiser smeltet ost (men med godt alternativ for de litt mer kresne…).

Dagen etter fortsatte jobb-ekskursjonen med besøk til kraftverket Cleuson – Dixence, et enormt vannkraftverk med tre peltinturbiner og en ytelse på 1200 MW. Der fikk vi en grundig omvisning i anlegget, før vi busset opp til den store Grande Dixence, som altså er demningen ved innsjøen Lac de Dix, hvor vannet strømmer fra, ned 2000 meter til kraftverket. Demningen er gigantisk; verdens høyeste demning (Gewichtsstaumauer), og den inneholder så mye betong at man med samme mengde kunne bygd en mur langs ekvator, jorda rundt, 1,5 meter høy og 10 cm bred….. Vi fikk både besøke demningen innvendig, der vi gikk en liten tur i de 32 km lange gangene i demningen, og en spasertur oppå demningen – imponerende!! Og to flotte dager på jobb :-)

Zermatt og
Matterhorn
Da vi var nede i dalen igjen, og det snart var helg, og siden jeg uansett var i Wallis, synes jeg at jeg måtte benytte anledningen til å besøke Zermatt også. Og det var verdt et besøk! Jeg kom dit på kvelden, og møtte Marte, Christian, Magdalena og Matthias, som var i ferd med å avslutte sitt lille ferieopphold der. Hadde en hyggelig kveld sammen med de.

Veldig tåke, men fint på tur likevel
Lørdag morgen var det tid for å dagens aktivitet: Løpe- (og litt gå-) langtur. Jeg våknet til regn og cirka null utsikt… Etter frokost slutta det imidlertid å regne, og jeg la ut på tur i tett tåke. Heldigvis er det god skilting og veldig gode stier/vandreveier her, så det var ingen problem å dra på langtur selv om utsikten manglet. Det gikk oppover og oppover fra Zermatt på 1611 moh, og skiltene og klokka fortalte meg etter hvert at jeg befant meg på mellom 2500 og 2600 moh.

Tåka har letta... :-)
Så plutselig letta tåka og litt av skydekket, jeg kikket ca rett opp i himmelen, og kunne knapt tro det jeg så, for jeg hadde absolutt ikke forventet å se en fjelltopp midt oppå himmelen, men det var en fjelltopp som stakk frem der rett over meg, Matterhorn. Det så helt uvirkelig ut, fikk skikkelig gåsehud, utrolig moro. Videre på turen kom og gikk skyene litt, men tåka var borte, og det var flott utsikt hele tiden, selv om det av og til kom en sky foran Matterhorn. Jeg var rundt omkring fra hytte til hytte, og tilbakela cirka 3000 høydemeter på den 5 timer lange turen der. Jeg hadde nok verdens fineste løpelangtur! :-) Det eneste som manglet var en steinbukk... Og jeg kommer tilbake til Zermatt. I riktig, riktig finvær tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det må være…
På Schönbielhütte
Utsikt ned til Zermatt

Her er enda flere bilder fra Zermatt og omegn: Zermatt
og her er bilder fra besøket på kraftstasjonen og demningen: Grande Dixence

Tuesday, July 17, 2012

Noen glimt fra Sveits

Halve juli er allerede over, og her er noen glimt fra de siste ukers opplevelser.

 

Begynnelsen av juli, eg kan løpe igjen, foten klager ikke om det foregår på forsiktig vis. Derfor helst ikke flatt eller hardt, og dermed har Uetliberg, "Zürich sitt fjell" på 900 meter blitt tilholdssted for mine løpeturer, i uvær (venstre) og finvær (høyre).
  
Tidlig lørdagsmorgen; En flott sykkeltur (145 km) over Ibergeregg, via Rapperswil, og til byen, for å tilbringe dagen sammen med tante og onkel som var på gjennomreise. En flott dag!
 

Etter å ha tilbragt to dager i Milano (eller utenfor Milano) med jobben, var jeg temmelig rastløs og tok dermed turen over Klausenpass og Pragelpass, 135 km og 3000 høydemeter. Først langs Urnersee (Bilde venstre), før passet, med en lengde ikke helt ulik stigningen opp til Dyranut....startet :-) (Bilde høyre)
 

Mange landsbyer på veien opp (Bilde vesntre), og et flott pass (Bilde høyre: Nesten oppe).

 

Kjekt med tempobøyle for å holde tempoet oppe opp fjellpassene...:-) Bilde høyre: Oppe på Pragelpass.

 
Bestemte meg spontant lørdag morgen for å være med på Schluchsee Triathlon seinere samme dag. Alt tydet på at det var en perfekt siste forberedelseskonkurranse før Norseman, for å få litt konkurranse og fart i kroppen: Regn (selv om været blei bedre utover dagen, bilde venstre og høyre), kaldt, kjempemye vind, kupert sykling, kupert løping, og til og med kupert svømming.... (Det var noen skikkelige bølger). Resultat: En veldig bra trening og konkurranseerfaring, foten klarte seg flott, syklinga og løpinga gikk bra. Svømminga mi var katastrofal, men sikkert bra trening for dårige forhold.....:-) Og så er det flott i Schwarzwald da...!
   

  

En mandags-feriedag. Og sykkeltur med Marte, Christian og Yonca over Glaubenbühlpass og Glaubenberg, med en koselig drikkepause i Schüpfheim hos Sylvana's familie. En aldeles flott og trivelig dag!
Ikke uvanlig med slike hindringer
langs veiene på fjelltur her.

Og om ei drøy uke går turen til Norge, med en ukes Norseman-forberedelse i Uvdal før det braker løs fra ferga i Eidfjord igjen. Kan jeg klare under 14 timer i år da...

Monday, July 2, 2012

Gigathlon 2012

Laget mitt; Regula, Andri, Thomas,
Tobi og jeg. Planlegging....
Hva er Gigathlon? I følge hjemmesiden (www.gigathlon.ch) er det, direkte oversatt: "...en blanding av et sportsarrangement, en eventyrreise, en team-opplevelse og en "personlig grenseerfaring". Deltakere, støttespillere og arrangører står foran mange spennende utfordringer. Som singel, par eller i et team på fem, er det fjell, juv, innsjøer og "vidder/flater" i de fem disiplinene, inline skating, løping, svømming, sykling, og sykkel som skal overvinnes og også vind og vær som skal trosses..."

Og jeg var med for første gang i helga (29.juni-1.juli). Siden jeg bestemte meg for kort tid siden måtte jeg finne meg et Team, og det fant jeg på "Team-børsen". Der var det et lag som hadde mistet fire av sine fem medlemmer, og jeg fikk plass som racer-syklist. Vi var altså til slutt 5 stykker, der ingen kjente hverandre fra før av, men vi var veldig heldige. Vi var et lag med supertrivelige og blide folk, og hadde en kjempegod stemning i laget.
Vi setter opp telt

Teltleiren....dvs deler av den...
Årets arrangement foregikk med utgangspunkt i Olten, cirka en time vest for Zürich. Fredag ettermiddag i stekende sol og 30 grader (Altså etter min definisjon et fabtastisk sommervær) dro vi avgårde for å sjekke inn og starte Gigathlon-helga. Chech-in består av registrering, utlevering av Gigathlon-armbåndet, telt til å sove i, bager til syklingen, startnummer, bonger/billetter for mat, tog, parkering av sykkelen i sykkelhallen etc.... Deretter var det bare å slå opp teltene i leiren sammen med hundrevis av andre telt...:-) Tilsammen deltok ca 930 5'er lag, 300 par-lag, og 150 i singel-klassen. Sammen med støttespillere til par- og single-lagene betyr det veeeeldig mange deltakere og veldig mange telt og mye liv :-) Ellers bestod fredagens aktiviteter av planlegging av morgendagen, middag, prat og bli-kjent og av å treffe flere andre kjente som også deltok, før det var tid for å sove (eller forsøke). Med 30 grader og sol trengte vi i alle fall ikke fryse i teltene... Med så mye som skjer (og med vårt telts sentrale plassering) tar det selvfølgelig litt tid før det blir rolig også, og med en tidlig start er det fult liv i leiren igjen klokka 5 om morgenen. Noen timer søvn ble det da likevel.
Første etappe med inline-skøyting

Effektiv matutlevering
Lørdagen startet med inline-skating, før den fortsatte med elve-svømming, mountainbike, racersykling, og så løping. Altså var det ingen grunn for meg til å stresse om morgenen, jeg hadde god tid. I strålende solskinn og etterhvert over 30 grader hadde vi en flott sommerdag foran oss:-) Det hele starter med at vi henter oss frokost og lunsj. Om morgenen får vi alle utdelt en stooor pose med massevis av ulike mat- og drikkeprodukter for frokost, lunsj og mellommåltider utover dagen (På kvelden får vi igjen servert middag) Og det fantastiske er at selv med så mange deltakere går det unna i en fei og det er mer enn nok til alle:-) Etter å ha surret litt rundt i campen, sjekket sykkelen og pakket sakene som trengs, setter jeg kursen for vekslingssonen. I dagens beskrivelse av min etappe står det at jeg skal syklet de 16 km til vekslingssonen, så da er det bare å følge den godt skiltede ruten og rulle avgårde til Oensingen. Her har vi (Tobi, løperen på laget og jeg) god tid til å heie, og være litt tilskuer før det nærmer seg min tur. Og etterhvert komer mountainbike-syklisten vår. Han overleverer brikken til meg, jeg overleveren en sekk til han med mine oppvarmingssaker og hans skiftesaker, så setter jeg avgårde.

En flott sykkeletappe

Det gikk opp og ned på løpinga også
Det er en flott løype på 105 km, knappe 2000 høydemeter gjennom landsbyer, og Jura-fjell-området. Og en skikkelig hard (og varm, men det er bare deilig) etappe, hele tiden opp og ned, noen litt skumle nedoverbakker, der jeg er relativt dårlig, men ellers gikk det veldig bra for min del. Når etappen nesten var over, og beina på de fleste syklistene også dukket det selvfølgelig opp en lang bakke med 20% (!!)stigning, som vi måtte slite oss opp. Men det var bare å trå til, selv om det var mange som trillet sykkelen opp der hadde jeg ingen planer om det i alle fall, og det gikk bra :-) Jeg hadde 201. beste etappetid av de 940 lagene, og med i hovedsak menn underveis på racersykkelen er jeg godt fornøyd med det. Så var det bare å overlevere chipeb til løperen vår, og motta sekk med mitt dusjtøy og en sykkelpose av han. Sykkelen blir pakket inn i den obligatoriske sykkelposen, og Gigathlon's ekstratog som er satt inn bringer oss tilbake til campen. Der er jeg tidsnok til å få med meg målgangen til Tobi, løperen på laget. En fantastisk dag:-) Så er det middag, planlegging av neste dag, skravling, og camp-liv. Etterhvert tar vi kvelden, selv om ikke hele campen gjør det, for frem til klokka 01 om natta er det fortsatt liv og folk som kommer i mål på dag 1...

Vekslingssone
Avslapping i SBB-loungen, for
sikkerhets skyld under tak på søndag
Dag 2 - en tidsvis svært vår dag. Som racersyklist får jeg får æren av å starte denne dagen ( I den grad det er en ære) Jeg starter i fellesstart-felt nummer 1 av 3. En times tid før start slår værgudene til med lyn og torden og et regnvær som spretter høyt opp igjen fra bakken. Gjett om vi gleder oss til å starte syklingen. Vi er en gjeng som står gjemt under trær og noen telttak i campen, og venter på at kanskje været skal bedre seg bittelitt, så vi kan trille de 5 minuttene til start... Etterhvert må vi trille avgårde til tross for regnværet. Men så; 10 minutter før start slutter det å regne, er jo likevel klissbløt fra topp til tå da, og det samme er veiene, men men. Oppholdet holder seg i ca 3,5 time, så veiene rekker til og med å tørke opp ganske bra. Og 10 minutter etter jeg er ferdig kommer et nytt kraftig regnskyld. Etappen i seg selv gikk bra, 93 km, 1700 høydemeter, fortsatt mye opp og ned med andre ord. Grunnet litt skumle nedoverbakker blei det ikke like bra plassering på meg som i går (ca 260), jeg er litt treig nedover, og mister de gruppene som oppstår i en fellesstart. Selvfølgelig kommer det en ny gruppe bakfra, men de er gjerne ikke så veldig sterke, så da må jeg dra på de da... Men, men, jeg kommer hel frem og er fornøyd med innsatsen og nok en flott etappe.

Mountainbike - Gigathlon's
siste øvelse for i år
Nok en gang tar et Gigalon-ekstratog meg med tilbake til campen (Kunne også tatt toget til en ny vesklingssone for å heie, men var litt våt og hadde litt mye utstyr å dra med meg...) I campen hadde jeg derimot veldig god tid da, men jeg var jo ikke alene der, og i tillegg hadde jeg både strikketøy og bok med. Og hovedsponsor av arrangement SBB (Sveits sin NSB) hadde en fin og behagelig lounge å oppholde seg i. Massasje-muligheter, foreløpig helt uten kø, var det også, så tida gikk. Når det nærmer seg kvelden kommer også dagens siste-etappe utøver, Andri, MTB-syklisten vår i mål; svart og brun og gjørmete, men bli, og sammen kan laget (Andri, Tobi, Thomas-svømmer, Regula-inlineskater og jeg løpe i mål til en 129. plass av de over 900 lagene, godt fornøyd!) Tilsammen har vi tilbakelagt 460 km og 7500 høydemeter i løpet av helga.

Laget vårt igjen, litt planlegging
Var en fantastisk helg. Og jeg er meget meget imponert over arrangement, hvordan alt er planlagt, og hvordan alt fungerer så perfekt, med logistikk, med camp, med vekslingssoner, godt merkede løyper og skilting, med alle de deltakerne som er underveis, alt det forskjellige utstyret vi må ha med, og alle de ulike stedene vi skal befinne oss. Det er rett og slett helt utrolig!

Var kjempemoro å være med! Blir nok ikke siste gangen...

Og her er enda flere bilder: Bilder fra Gigathlon 2012