Årets andre seier; Trollveggen Triathlon, og litt mer ....

28. august gikk Trollveggen Triathlon 2011 av stabelen for 3. gang med 100 deltakere til start. Det var min 2. gang, jeg var også med første gang det ble arrangert i 2009, da med strålende solskinn (Se bilde) Og da ble det seier, så jeg hadde litt å forsvare, med samme startnummer som første gang, nummer 13....

Løypa starter med svømming i Åndalsnes havn i Isfjorden. Deretter fortsetter det i utgangspunktet med ca 10 km sykling inn Isterdalen før den 10 km og 750 høydemeter bratte Trollstigen skal forseres. På toppen av Trollstigen skal løpeskoene følge deg de siste 6 km'erne og 750 høydemeterne opp til Stabbeskaret rett ved Trollveggens kant. I år ble det imidlertid annereldes. Først var tåke og sårlig sikt årsak til at arrangøren valgte å bytte ut løpinga til Stabbeskaret med en 10 km løpeetappe på veien ved toppen av Trollstigen. Men været hadde mer å si, og bidra til småsteinras ned på Trollstigen, som førte til at også sykkellløypa måtte endres. Dermed måtte arrangørene i siste time legge om både hele sykkel- og løpeløypa i Trollveggen Triathlon 2011.

Og arrangøren gjorde i så måte en imponerende innsats. De rakk akkurat å flytte mannskap, løypevakter, merkebånd, vekslingssoner inklusiv lastebiler til sykkeloppbevaring, tidtakerutstyr osv i tide, til at 100 deltakere kunne fullføre konkurransen uten problemer. Målstreken var akkurat etablert da vinneren Frank  Kristiansen kom til topps. Og dit hadde de til og med rukket å transportere de 200 hjemmebakte bollene i tide til å mette sultne mager på toppen. Den reviderte løypa bestod av sykling fra Åndalsnes til bunnen av Trollveggen istedet, tilbake til Åndalsnes (ca 23 km tilsammen), og deretter opp Nesaksla. Nesaksla er en cirka 700 m høy topp like ved Åndalsnes sentrum, der også Norges bratteste motbakkeløp blir arrangert; 2000 meter og en høydeforskjelle på 688 meter. Det tilsvarer altså stigningsprosent på 34,4. Ikke noe lett alternativ altså...

Det var altså en våt og relativt kald konkurransedag, men verken deltakere eller publikum lot seg påvirke av dette og stilte villig opp, masse publikum og 100 spente deltakere...  Jeg startet konkurransen med en dårlig svømmeetappe... (Ikke helt uvanlig det, men dette må jeg da snart få gjort noe med...!) men jeg var kjapp i vekslinga da, og kom ut som nummer tre. Syklinga gikk veldig, veldig bra, og jeg tok igjen Cathrine, også fra Trondheim, rett før siste veksling. Og det ble en bra fart på syklinga til tross for at det var den vanlige racersykkelen som måtte til dyst. (Fordi 1: jeg var forberedt på å sykle opp Trollstigen, og da kunne en vanlig sykkel være et bedre alternativ enn temposykkel, og 2) fordi jeg hadde klart den utrolige prestasjonen å knekke girveksleren, ja selve veksleren faktisk, bak på temposykkelen.....) Løpinga gikk også bra, det vil si løpeetappen, som i 34% stigning i snitt stort sett bestod av gåing.... Jeg ble tatt igjen av noen herrer, men kom i mål som første dame og nummer 15 totalt. Veldig moro! :-)

Og til tross for et vær som ikke var på verken arrangørens eller deltakernes side så ble det en flott dag med et flott arrangement. Og all honnør til en kjempeinnsats av arrangøren som klarte å gjennomføre konkurransen under de rådende omstendigheter.

Det kommer nok noen bilder fra arrangementet etterhvert også....

Forøvrig var dette tredje konkurransen på tre helger. Sist helg var jeg på Kongsberg triathlon, før jeg dro fra østlandet og tilbake til Trondheim.  Målet mitt der var å avansere litt fra NM i Oslo sist helg, og klatre opp til pallen. Det gikk imidlertid ikke helt, men jeg perset igjen, og var i alle fall fornøyd med det. 4 minutter bedre enn sist helg, men riktignok skyldes nok kanskje 2 av de minuttene i overkant mye strøm i Lågen, men likevel, en god tid :-) Svømminga gikk ikke særlig bra i Kongsberg heller, jeg burde vært nærmere de foran, syklinga gikk imidlertid svært bra, og løpinga til slutt var ikke verst den heller.

Nå får vi se hva neste blir før VM på Hawaii.... Trening i alle fall, og mulig jeg slenger meg med på lokale løp eller treningstriathlon også.

Pers på Oslo Triathlon - NM i normal distanse

Lørdag 13. august var det duket for NM igjen, i olympisk distanse denne gangen (1,5 km svømming - 40 km sykling, 10 km løping). NM inngikk i Oslo Triathlon og foregikk en solskinnsdag ved Sognsvann. Det var et rekordstort triathlon-arrangement, med over 1000 påmeldte deltakere! Og i NM stilte det cirka 40 til start i dameklassen! Nå overgår triathlon-NM snart både den ene og den andre idretten i antall deltakere. Og det er moro! :-)

Jeg var, som vanlig, spent, men hadde et håp om at den siste tidens trening hadde fått meg i form igjen. Og det virker somm det har fungert, for konkurransen gikk bra. Jeg perset på distansen med 2-3 minutter og kom inn på 2 timer og 24 minutter, og det var moro. Det holdt til en 7.plass blant alle damene, kanskje ikke noe resultat å skryte av, men det er hard konkurranse og høyt nivå i triathlon nå, så noe særlig mer var ikke å forbente, ikke ennå i alle fall :-) Og så hadde jeg i alle fall beste vekslingstid blant  damene, det er da noe :-) Etter å hatt mange knivinger med Marthe både denne og forrige sesong, og etter å ha tapt for henne tre konkurransen på rad nå, så klarte jeg å slå Marthe i dag, med nesten 3 minutter, og det var jo på tide synes jeg;-) Men det blei litt kjedelig å ikke ha noen å løpe og prate med på løpinga da....:-) (Hun hadde nok en dårlig dag, men satser på å trå til i Finland neste helg istedet!)
Resultater her

Alt i alt en fin dag i Oslo, med mange trivelige mennesker, og i det hele tatt mange mennesker.... Kongsberg og Trollveggen neste, med opplading i Uvdal til førstnevnte konkurranse. (Bilde: Heming Leira)

Beseggen, Helgeland, Lærdal-triathlon, Fanaråken, Glittertind...

Fanaråken

Lenge siden sist oppdatering nå, så her kommer en oppdatering fra både det ene og det andre....

Beseggen

Etter en dårlig triathlon-juli, tunge og treige bein, fattet jeg vedtaket om å ta en pause fra triathlon- trening og tankegang, før jeg startet opp igjen med litt skikkelig trening (Noe jeg strengt tatt ikke hadde bedrevet siden helt i begynnelsen av juni) Etter NM i Holmestrand dro jeg noen dager på hytta på fjellet hjemme, og slappa av der. Så satte jeg kursen mot Trondheim igjen. Over Valdresflya var det et aldeles nydelig vær den ettermiddagen, så det ville sikkert vært brudd på en eller annen lov å bare kjøre videre over der…Jeg bestemte meg derfor for å stoppe på Gjendesheim. Der hadde de ei ledig seng (Heldigvis for ting som telt, sovepose, eller for den saks skyld fjellsko, kart, liten tursekk, stormkjøkken var ikke ting jeg hadde i bagasjen), og jeg fikk overnatting. Morgenen etter dro jeg, sammen med en haug med andre folk, med første båt inn til Memurubu. Og deretter lå Beseggen klar til å forseres i strålende solskinn fra skyfri himmel og med mange varmegrader. Det var en kjempeflott tur. Og til de som synes det er som å gå på en motorvei: For det første er det altfor luftig og bratt til motorvei å være på store deler av turen, for det andre er trikset bare å gå først, da føles det nesten som å gå alene over Beseggen:-) (Bilder fra Beseggen og Valdresflya)

Dønna (Lovund i bakgrunn)

Ferien fra triathlonen sluttet ikke med dette… Og heller ikke de impulsive ferieturene. Jeg hadde en liten stopp i Trondheim, bytta ut deler av innholdet i bilen, kjøpte telt, overnattet i leiligheten, så dro jeg nordover. I et knall-sommervær! :-) Første stopp Vennsund i Sømna kommune, sør på Helgelandskysten. Teltet blei utprøvd, det samme blei det Helgelandske veinettet med en liten sykkeltur. Dagen etter gikk turen til Mosjøen, hvor jeg plukket opp Katrine som ville bli med meg på resten av Helgelandsferien. Det blei tur på Øyfjellet ved Mosjøen, Sandnessjøen, fjelltur på et par av de syv søstrene, Dønna med Dønnamannen og Dønnafjellet, Herøy, Alstahaug, Vega med padletur og en liten gå/løpetur. På padleturen fikk vi sett en mink som angrep ei svær måke, og det blei en langvarig kamp om livet som vi fikk være tilskuere til rett ved siden av kajakkene…. Begge vant kampen om livet, men minken svømte sulten videre, den fikk et lite glipptak og måka flykta. Etter Vega dro vi til Brønnøysund, var innom Hildurs Urterarium (det var rart og morsomt og god mat :-) ), en tur gjennom Torghatten, før vi kjørte ut til Leka – Norges geologiske nasjonalemonument. Her hadde vi dessverre temmelig grått vær, så selv om vi var på noen gåturer rundt omkring her og, så så vi ikke så mye av øya som vi skulle ønske. Men for øvrig hadde vi hatt et flott vær i Nord-Norge. Lørdag kveld var vi tilbake i Trondheim, og søndag 24. juli startet jeg å trene igjen…..(Bilder fra Helgeland)

Meg, Anne, Marthe på Hemsedalsfjellet

Så var det bare å trene på da, når en først startet, med harde intervaller annenhver dag, ispedd noen langturer og svømmeøkter. I mye bra sommervær :-) Og beina fungerte i alle fall betraktelig bedre enn de hadde gjort på konkurransene i juli! Og fredag dro jeg retning Lærdal for å prøve meg i konkurranse igjen. Over Sognefjellet var det aldeles nydelig, og jeg hadde mest lyst til å stoppe hele veien over, ta ut sykkelen, løpe, eller fjellskoa og stikke på tur, men jeg hadde en konkurranse å rekke. Sprinten i Lærdal var på lørdag, og Lærdal kunne også skilte meg ekte sommervær. Konkurransen gikk i grunn veldig bra. Det manglet fortsatt det siste ekstra i beina, så Marthe spurtet i fra meg de siste hundre meterne, men frem til det punktet hadde vi kjempet side og side, og tempoet vi holdt var bra. 1.05, selv med litt kort løping var en bra tid. Og jeg var fornøyd, selv om det var litt surt å tape sluttspurten, men det var Marthes tur til å ta det siste stikket i år:-) På søndag dro vi på langtur oppover mot Hemsedalsfjellet med syklene. Kjempefin tur i et fortsatt like fint vær.

Mandag morgen satte jeg kursen nordover igjen, og denne gangen trengte jeg ikke la Sognefjell bare fare forbi. Så når jeg kom til Turtagrø spente jeg på joggeskoene og camelbacken og løp/gikk på topptur til Fanaråken. Knallflott!! Helt fantastisk. Og så bar det videre til Trondheim. (Bilder fra Sognefjell, Lærdal og Fanaråken)

På vei til Glittertind

Etter en uke på jobb (og fortsatt med bra trening, jeg trur formen kommer seg nå), så begynte regnværet å nærme seg Trondheim også (Jeg har klart å reise mye til finværet så langt i sommer). Så da pakket jeg bilen og dro igjen. Dessuten lengtet jeg etter en tur til Uvdal igjen:-) Imidlertid viste værmeldingen at det skulle bli fint vær i Jotunheimen på mandag, så igjen benyttet jeg muligheten til en liten impulsiv ekstra-stopp på veien. Teltet blei slått opp ved Randsverk, og mandag morgen tok jeg bilen etter par mil innover mot nasjonalparken, før jeg tok o-skoa fatt, løp inn til Glitterheim og gikk opp på Glittertid, så var jeg nesten på toppen av Norge. Sola skein selvfølgelig, og selv om deler av toppene i Jotunheimen lå i skyer, så var det kjempeutsikt. En liten kaffestopp på Glitterheim, og en løpetur tilbake, så var jeg ved bilen igjen etter 5-6 timer, og så var Uvdal neste stopp. (Bilder fra Glittertind)

Og nå er det NM i Oslo, Kongsberg triathlon og Trollveggen triathlon neste. Fohåpentligvis har jeg fått trent meg i form igjen. Time will show….. Men jeg har i alle fall tro på at Norges-ferie og seinere trening gjorde godt for kropp og sjel:-)