En knapp uke i Zürich

Første uke i Zürich er nesten over. Og jeg føler jeg allerede har blitt godt kjent hvor ting og steder er og foregår,og hvordan ting fungerer, og i tillegg har jeg møtt flere trivelige og sporty mennesker:-) Innleggene kommer vel kanskje ikke til å komme like ofte fremover som nå, men det er jo mange inntrykk i starten...:-)

Jeg har så langt hatt tre dager på jobb, men den tiden har for det meste godt til å bli kjent, sette opp PC, fikse tilgang, nøkler og slike mindre spennende ting. Har ellers kommet så langt som til å lese om diverse arbeid som er gjort omkring integrering av ulike type energibærere i et felles nettverk og begynt å leke med MatLab. Vi (forskningsgruppen) sitter i et eget bygg et lite stykke bortenfor selve hovedbygningen til ETH. Litt kjedelig at vi ikke har samme lokasjon, men kollegaene er trivelige og vi har det bra der vi holder til også. Også har vi Nespresso-kaffemaskin på jobb:-) mmmm.....

Ellers på fritiden har jeg prøvetrent svømming med triathlonklubben  Free Radicals, løpt med løpeklubben (TV Oerlikon) – der er det et par stykker på høyt nivå…blant annet en som vil prøve å kvalifisere seg for EM marathon i Zürich i 2014, men heldigvis flere på lavere nivå også – og løpt med løpegruppe på TSVZ (Sportsforeningen til ETH, den er gigantisk med et helt enormt til bud av treninger og idrettsgrener). Masse triavelige folk, og fult av muligheter på idrettsfronten altså. Tror nok jeg skal få noen å trene med her ja…. Og så er det mange fine muligheter; flust av svømmebasseng, idrettsanlegg, og skoger med løpestier/veier. Så har det ikke så aller verstJ

Rommet jeg bor i er kanskje ikke det mest flotte og moderne kan man vel si….men jeg har nok av andre steder å tilbringe tiden, dessuten er beliggenheten kjempemessig, bodplassen enorm, og trikkehooldeplassen rett utenfor døra; Mange viktige kriterier på plas altså. Kollektivtrafikktilbudet her er forresten helt fantastisk. Det var kjekt å ha bilen med seg ned hit for å få med all bagasjen, men her nede har man nok knapt nok bruk for den, har i alle fall ikke brukt den så langt. Det går trikker, busser og tog overalt og hele tiden, så man kommer seg alltid dit man vil og i løpet av kort tid. Skikkelig luksusJ

Den første helgen i Zürich startet med en langtur løping med løpegruppa til ASVZ. En ganske stor gruppe, men den blei delt i forskjellie nivåer. Jeg satset/håpet på at jeg kunne klare å holde følge med den raskeste av de, for de påstod de skulle ha en rolig tur. Vi hadde en flott løperunde gjennom landsbyer, skogen og langs en sjø. Sola skein og det var delvis bare og delvis snødekte veier; skikkelig vårstemning:-) Dessverre har jeg ingen bilder derfra, siden verken kamera eller mobil var med på turen, men det gikk relativt fort for seg så spørs vel om jeg hadde hatt tid til å knipse bilder uansett...

Når løpeturen var unnagjort dro jeg strake veien til Bern. (Det var jo gjort på et blunk.) På biltoget sørover traff jeg en som bodde i Bern, så han inviterte meg på besøk. Og dermed fikk jeg omvisning i Bern, og en tur til hovedstaden. Måtte jo besøke hovedstaden i landet jeg skal bo i... Eine echt schöne Stadt! :-)

Gamlebyen

Og gamlebyen, den var flott!

Utsikt fra Rosegarten

Og gamlebyen igjen

Utsikt mot fjellene, Grindelwald

Regjeringsbygget

Søndag var planen en tur til Einsiedeln for å gå på ski. På trikken på vei til byen traff jeg en annen, eldre herremann, med ski, og han lurte på hvor jeg skulle. Og tilbød seg so at jeg kunne sitte på med han og en annen som også skulle på ski rett innenfor Einsiedeln, til Studen, hvor snøforholdene var enda bedre. Så da fikk jeg skyss med bil mesteparten av veien, og pratet med to trivelige herremenn, som også gikk litt turrenn om vinteren, f.eks Engadin Skimarathon, og også hadde vært med på triathlon om sommeren. Trivelig:-)

I Studen snødde det, så forholdene og utsikten var ikke helt topp, men det var jammen ikke verst heller, og kan tenke meg det er flott her i finværet. Fikk meg i alle fall en tre-timers skøytetur:-) Kanskje jeg skal vurdere Engadin i år jeg også…. Bis dann! Vibeke:-)

På plass i Zürich

Og her kommer første oppdatering, fra livet i Sveits, og reisen nedover. Lørdag morgen bar det i vei fra Norge, og når jeg ankom Oslo midt på dagen var jeg så heldig at mange av mine sørlig-beboende-venninner skulle samles hos Marianne, og i tillegg var båten min forsinka, dermed fikk jeg anledning til å treffe både Marianne, Bente, Mona Elisabeth, Lena, og Karina; spist middag og pratet. Det var superhyggelig. På båten over til Danmark benyttet jeg anledningen til å sove (Så godt det lot seg gjøre over den durende og ristende motoren), og mandag morgen startet jeg turen gjennom Danmark, et hvitt Danmark for anledningen. Ved første bensinstajons-/frokost-stopp fikk jeg bekreftet noe jeg fryktet, nemlig at bilens batteri kanskje begynte å bli litt dårlig.... Heldigvis hadde jeg startkabler lett tilgjengelig og fikk huket tak i en snill dansk mann, så jeg kom meg videre. Valgte å ikke stoppe motoren noe mer før jeg ankom Hamburg da.....
I Hamburg hadde jeg ganske mange timer til rådighet før biltoget skulle dra om kvelden, så da benyttet jeg anledningen til å være litt turist (bilder fra Hamburg Binnenalster, og en liten trang koselig bakgate).

Og i Hamburg var det snø og temmelig kaldt, kanskje ikke helt vanlig. Jeg fikk nå likevel ruslet litt omkring, langs Alster (Vannet inni byen), i noen gamle gater, og likeså godt hele veien tilbake til biltogstasjonen (Det var jo godt, siden det begynte å bli litt siden sist trening....) Heldigvis startet bilen, så da fikk jeg i alle fall kjørt den inn på toget, og sikret meg at jeg kom til å komme frem til sør-Tyskland i alle fall:-)

Her står bilen min på toget

Lugaren delte jeg med en 3'er-familie, og to andre enslige reisende. Etter litt småsnakking var det bare å slå ned sengene og sove seg frem til sør-Tyskland. Ganske morsomt var det at alle de andre i lugaren var tyskere, men jobbet alle sammen i Sveits. Kan tyde på at det ikke bare er sveitsere jeg kommer til å møte i Sveits... han jeg leier rom hos er også tysk.

Mandag morgen var vi fremme i Lörrach, bilen startet igjen, etter bittelitt fusking, og da var det bare 1-2 timer igjen til Zürich. Rett før byen stoppet jeg ved en bensinstasjon og fikk med meg et par kart over Sveits, og Zürich, og dermed kjørte jeg rett til blokka jeg skulle bo i, I Schwamendingen bydel. Siden jeg ankom leiligheten litt før utleieren, tok jeg turen inn til Schwamendingen sentrum, fikk sett meg litt omkring i området, funnet trikkestoppene (den er rett utenfor inngangsdøra vår, genialt!), funnet matbutikkene, fått åpnet meg en sveitsisk bankkonto - selvfølgelig:-) - meldt min ankomst til bydelskontoret så jeg fikk ordnet meg oppholdstillatelse. Og i tillegg oppdaget jeg 3 minutt unna et lite bilverksted med skltet "Reparerer alle merker", så da stoppet jeg der, og det var bare å komme innom med bilen så skulle han få sjekket den i løpet av en dag eller to:-)

Skogen bak blokka jeg bor

Fant også ut at skogen ligger hele 3 minutter jogging unna der jeg bor, full av gå/løpe-stier/veier:-) Genialt! Når utleieren kom fikk vi bært alle sakene mine inn på rommet (Da så det igjen ut til å være mer enn hva jeg kunne få plass til i bilen...) Så får vi se når jeg får somlet meg til å rydde alt på plass.... Tirsdag, siste ledige dag før jeg begynner på jobb. Våknet til litt snøvær igjen (Med et par grusski er det faktisk fint mulig å gå på ski oppi denne skogen bak huset. om man skulle være av den ivrige typen.....), så det er tydeligvis vinter i Zürich også...

Utsikt fra verandaen

Etter frokost tok jeg joggeskoene, ganske rastløs, på grensa til dårlig samvittighet etter å ikke ha trent siden fredag... Når skjedde det sist tro, 3 hele dager uten trening. (OK, med unntak av tiden etter Ironman i oktober, men det var jo litt spesielt...) Planen var i alle fall å få startet opp med litt trening igjen, kombinert med å gjøre seg kjent i byen og området. Dermed ble det en rolig 20 km tur hvor jeg løp til arbeidsplassen (Som ligger bare 20 minutter lett jogging unna), til de ulike sportssentrene, en tur i skogen, forbi svømmebassengene, så nå føler jeg meg ganske godt kjent og vet hvor alt det viktigste i hverdagen ligger :-) Svømmehallen kan jeg jogge til på 5 minutter, og et utendørs bad (For sommerbruk) ligger også bare 5 minutter unna :-) Så jeg tror egentlig at jeg har funnet meg et bra sted å bo, rommet er også helt greit, veranda har det også :-) , og vil forhåpentligvis finne meg til rette.

Og siden jeg allerede har vært i byen et helt døgn er jeg invitert bort på besøk i kveld - til vafler og spilling;-)

Huset tømt og bilen fylt - Sveits neste...

Nå er leiligheten tømt og bilen er fylt. Det samme er forøvrig boder, hemser og kjellere til gode venner...

Det er 1 uke siden jeg begynte i min nye stillingsprosent på SINTEF (0%), og det har blitt mye ineffektiv pakking mange skiturer og andre treningsturer og sosiale sammenkomster siden den tid (og det startet vel litt før den tid og). Men pakkinga ble ferdig, og det gjelder å benytte skiføret utenfor husdøra godt så lenge jeg fortsatt har det...Og så må jeg jo få sagt ha-det-bra, eller rettere sagt auf wiedershen (på gjensyn) til alle venner og kollegaer før jeg drar.

For halvannen uke siden arrangerte de på-gjensyn-fest for meg hos Hilde og Marius, med en fin plakat som jeg selv fikk være med å dekorere:-) Og med en fantastisk fin fotobok med bilder fra turer jeg har vært på sammen med den ene og den andre, og med mange koselige hilsner. Jeg har utvilsomt verdens beste vennegjeng som det ikke finnes maken til og ikke kan være mulig å få noen andre steder.

Utvalg fra boka....

Og sist uke var det siste, for denne gangen, sammenkomst med jobben; Bowling (Hvor jeg langt fra hadde en innsats som gjorde at de andre på jobben var glad jeg forsvant til neste turnering...), pizza og koselige hilsner/taler og en flott kalender med bilder fra Trondheim. Jeg jobber i verdens beste avdeling også:-)
Med ytterligere to fotokalendere fra turer og rundt omkring i Norge er det ingen fare for at jeg kommer til å glemme dere, eller hvor fint det er her (Men det hadde jeg ikke gjort uten alle disse bildene heller da...)

Så det blir jo litt vemodig å dra herfra, det er mye jeg kommer til å savne, og jeg setter utrolig stor pris på alle hilsnene og alt annet jeg har fått. Jeg drar visst likevel, men jeg vet hvor jeg finner dere igjen :-)

Så lørdag morgen går turen retning Sveits med båt og tog, via Danmark og Tyskland. Zürich ankommer jeg mandag morgen, og onsdag 15. februar har jeg min første dag på jobben, som forsker på Energy Science Center ved ETH. Litt spent, men jeg tror det kommer til å bli et bra opphold i Alpelandet. Jeg har funnet frem til både hvor og når det foregår svømme, sykkel, løpe, ski-trening og til aktuelle triathlonklubber, så jeg har tro på at jeg skal klare å holde aktiviteten oppe der nede også. I tillegg til haugevis med fristende fjell for fjellturer sommer og vinter. Og jeg skal jobbe 80% på forskningssenteret (ved et av Europas mest anerkjente universitet), så jeg regner med jeg skal få god nok tid til å være aktiv og på tur, i tillegg til en sannsynligvis spennende jobb. Så til tross for alle og alt jeg vil savne i Trondheim, så kan det vel hende at jeg får det ikke så aller verst, i det minste får jeg det vel i alle fall litt varmere..:-) Og jeg vil jo komme innom Norge og Trondheim i ny og ne regner jeg med. Og jeg tar selvfølgelig i mot besøk i Sveits også!

Så noen glimt fra den siste tiden i Trondheim til slutt (Flere her: Bilder )

Rønningen

Grønnlia

Utsikt mot Storheia

Elgsethytta

Kakao på Elgsethytta

Estenstadmarka

Grønnlia en tidlig morgen

Soloppgang ved Skjelbreia samme morgen

Utsikt fra Lian

Lian restaurant og Lianvannet

Takk skal dere ha alle sammen, for alt mulig! Vi sees igjen, i Norge eller Sveits.

NM i ski-o, fortsettelse

På lørdag var det klart for mellomdistanse; litt trening i kropp og hode, litt større målestokk på kartet, litt mer kjent terreng, det var altså et håp om en liten forbedring.... Det ble imidlertid på nytt en følelse av å være litt på villspor. Det vil si, i dag var det flere ganger jeg følte jeg hadde kontroll enn på fredagens langdistanse, men det ble nok oppveid av de gangene jeg manglet kontroll, eller tok rare veivalg, for sluttresultatet ble ikke noe bedre. ... Marte slo imidlertid til, og vant et nytt gull, men med litt knappere margin og litt mer spenning i dag.

Marte på vei mot mål

På søndag var det NM-stafett på programmet. Dessverre var vi bare to jenter, så ble ikke noe stafettlag, men det var en individuell kortdistanse i tillegg, så da ble det ski-o på søndag også. Og endelig gikk det mye bedre. Hadde god kontroll, selv om jeg måtte bruke litt tid i det tetteste løypenettet, og er fornøyd med søndagens distanse! :-) Og alt i alt har det jo vært moro, en flott helg, og et flott arrangement!

Vinter i Trondheim og NM i ski-o og flytting.....

Lenge siden siste oppdatering nå. Og noe har jo skjedd siden da. Først og fremst hadde jeg en fantastisk ferietur rundt på de Hawaiianske øyene med Sindre, Katrine og Lars i oktober. Det var varme, bading, snorkling, surfing, fjellturer, kjøretur og masse fersk og god mat. Herlig :-) I jula hadde jeg en flott og avslappende uke hjemme i Uvdal. Til tross for litt varierende vær.... Og nå er det vinter i Trondheim :-) Med masse snø, og fine skiturer :-) Bildet over og under er fra skitur i Estenstadmarka med Katrine. 

Og så har jeg plutselig bestemt meg for å flytte fra Trondheim for en periode. Ikke for at det er noen som helst grunn overhodet til å gjøre det, jeg har det på alle måter helt topp i Trondheim! Men det fristet likevel litt å gjøre noe nytt og ta en tur til utlandet. Så i februar flytter jeg til Sveits, nærmere bestemt Zürich, for å jobbe ved Energy Science Center ved ETH, og forhåpentligvis også for å fortsette med triathlon, i et enda større triathlon-miljø, og med flotte treningsmuligheter og omgitt av masse fjell for både treningsturer og andre turer. Det blir spennende, men sikkert bra.....

Og nå i helga er det NM i ski-orientering på Budor. Ikke med all verdens ski-o-spesifikke forberedelser, og ikke i toppform, så stiller jeg til start. Men moro er det jo likevel da :-) Fredag var det langdistanse på programmet, så da fikk jeg meg en skikkelig langtur (litt i overkant kan man si....) i skogene ved Budor. Det var veldig vanskelig, og blei mye bomming, men gikk bra innimellom også da. Marte knuste all motstand og tok NM-gullet, jeg var laaangt bak, men hadde i det minste noen bak meg på lista også, og endte på 9.plass. Vind, men ellers flotte løyper, og tett oppkjørt scooter-løypenett her.

You're an ironman!

Speakeren fikk nok sagt de ordene noen hundre ganger i løpet av kvelden :-) Og til meg og. I mål på 11.12.38, 1 minutt og 27 sekunder bak tiden de bestilte på jobben, 2 minutt og 22 sekunder foran stipulert tid. Sliten, glad og fornøyd! :-) Ironman er langt! Jeg blir i grunn like sliten/lei i hodet som i beina, innimellom i alle fall, men det er verdt det når man kommer i mål, til full jubel og blomsterkrans hengt rundt halsen.

Og så var det veldig moro med så mange venner, familie rundt løypa ikke minst, og også som kom med hilsner før og etter, og som følger med. Tusen takk! Det setter jeg stor pris på! Neste gang stiller jeg som publikum, så kan en av dere være med! :-)

Dagen startet med klokka som ringte klokka halv fire på morgenen, jeg hadde, utrolig nok kanskje, sovet veldig godt, 7 timer fra klokka halv ni på kvelden. Frokost og litt avslapping, før det bar ned til vekslingsområdet. Det var det selvfølgelig fult av folk og en litt spent stemning. Først skulle vi stemples (med nummer), veies og sjekkes inn, så kunne mat og drikke puttes på plass på sykkelen og dekken pumpes opp. En halvtime før min start skulle proffene av gårde, og rett i forkant ble nasjonalsangen spilt. I stillheten på plassen da er det man virkelig skjønner at man er med på noe stort, og nervøsiteten virkelig slår inn, og klumpen nærmer seg halsen.....

Litt før sju var dte bare å ta veien ut i vannet. Jeg plasserte meg strategisk til langs kanten på høyre side, rett ved siden av starteren (uten å være klar over det), så når startskuddet gikk klokka 7 så svømte jeg et par hundre meter med en pipende lyd på øret...:-) Til å være nesten 2000 stykker uti vannet gikk starten overraskende bra uten de helt store slosskampene. Et imponerende antall "bodyboardere" (Altså personer liggende på et flytende brett) dannet en linje langs omtrent hele svømmestrekningen. Jeg synes svømmingen gikk veldig fint og behagelig. Ingen problemer, og varmt og godt vann, litt fisker å se på underveis var det også, i tilegg til noen andre bein å følge. Kom opp på cirka 1.24, ingen imponerende tid, så kanskje gikk det litt vel bedagelig for seg, men men, hadde ganske mange andre rundt meg og i alle fall.

En kjapp tur gjennom vekslingssonen for å få med meg en dusj, påsmurt solkrem, løsermer- og leggingser, hjelm og briller og så bar det avgårde ut på den 180 kilometer lange sykkeletappen. Det første jeg gjorde var å skru på GPS-klokka som var festet på sykkelen. Av en eller annen grunn så fungerte ikke avstandsmåleren, så den viste bare 0. Jeg skjønte ikke hvorfor, men konkluderte med at den kanskje ikke fant GPS-signaler, eller at GPS'en på et vis var blitt avslått. Først syklet vi en publikumsrunde inni byen, så slekt og venner fikk anledning til å se meg og jeg dem ganske mange ganger i starten. Men så bar det opp den lange veien mot vendepunktet i Hawi. Så det var bare å forberede seg på langtur, legge seg ned i tempobøylen, huske på å spise hvert 15-20 minutt og trå. Etter noen mil med videre fundering på GPS-klokka fant jeg ut at det var noe annet som ikke stemte, den viste jo tross alt farten min, så selvfølgelig så fant den da GPS-signalene. Merkelige greier... Men etter 70 kilometer gikk det opp et lys for meg, jeg hadde jo glemt å trykke start på klokka, jeg hadde bare slått den på...:-) Etter noen mil på veien gikk det også opp for meg at det var lurt å ta en flaske vann på hver drikkestasjon (hver 10. kilometer cirka), så jeg kunne helle over meg, det er jo varmt ute i "lava-ørkenen". Jeg trengte bare litt tid på å komme på det trikset, jeg pleier liksom ikke helle vann over meg selv når jeg er på sykkeltur i Norge.... Bakken opp til Hawi var lang og med en vannvittig motvind, likevel vendte jeg på Hawi på en tid som jeg tenkte ville føre til langt bedre slutt-tid på sykkelen enn hva jeg hadde forventet. Etter vending utenfor iskrembaren i Hawi blåste jeg ned bakken igjen, og så frem til medvind tilbake til Kailua, men noe hadde skjedd, det blåste sterkt imot istedet for... Sånn er det vel her på Hawaii, så da var det bare å kjempe imot vinden tilbake til byen.

Etter drøye 5 timer og 3 kvarter var jeg tilbake i sentrum og til folk og liv og stemning. Siste stykke møtte vi også de beste som var underveis på siste del av maratonen sin......Nå var jeg klar for maraton, og klar for å bytte ut gel og sportsdrikk, som jeg var skikkelig, skikkelig lei, med cola! Beina var fortsatt fine, og stemningen langs Ali'i drive var stor og lufta var varm og sola gul:-) Familie og venner heiet ivrig, og de første 15 km ved sentrum og Ali'i drive var ålreite. De neste 25 kilometerne ut på hovedveien, i lava-ørkenen, helt ut til natural energy lab for å snu, og så tilbake var litt mer slitsomme, både for bein og hode.... Landskapet og veien bølget opp og ned, og variasjonen bestod av drikkestasjon hver mile, hvor det gjaldt å ha konsentrasjonen på topp for å få i seg cola og vann, svamp og isbiter i capsen, tri-drakta og løsermene, og litt vann til å "dusje" seg med. De siste to kilometerne var det bare å nyte stemningen og "spurte" inn til mål. På oppløpssiden fikk jeg det norske flagget av lillebror til å løpe i mål med på 11.12.38. Endelig ferdig. Fornøyd og glad for det. Etterhvert blei jeg tatt godt i mot av venner og familie, og så var det middag i byen før dagen var over.

Det har vært en flott før-konkurranse-uke på Big Island, en flott (om enn lang og slitsom) konkurransedag, og nå er jeg klar for knappe to ferieuker til på Maui, Oahu og i LA:-)

Tusen takk for hilsner alle sammen, alle dere som var med meg på Hawaii (mamma, pappa, tante Anne, Gøril, Sindre, Katrine, Lars, brødre, Anne Lise m/venner), og til Christian og Marte, Hilde og Marius, Kristin og Hagbart, Ida og Anstein, Marianne og Maxime, Ellen Marie, Arnt Inge og Aasmund!! Flott flagg!

14 1/2 time igjen....

Nå er det ikke lenge igjen, er ganske spent, men forberedelsene er unnagjort, så nå skal alt være klart... Dagene frem til nå har i stor grad blitt benyttet til å være turist, foruten noen treningsturer og andre forberedelser. Gøril har skrevet reisebrev på numedalsnett, og forøvrig har Dagfinn i Trondheim triathlonklubb skrevet et flott intervju:-) Jeg har vært så oppptatt med å være turist at har ikke skrevet noe ennå.... Følg med på linkene under, og kryss fingrene for meg. å forhånd takk for det! :-) Så håper jeg alt går bra, og at jeg for en fin, om enn slitsom dag imorgen.