.JPG)
Og når jeg er inne på sykling er det på godt og vondt utallige muligheter og veier her. Det finnes så mange turer man kan sykle herfra, eller om man setter seg noen minutter eller en time på et tog så ligger ytterligere utallige muligheter og enda flere fjell der og venter. Et tett nettverk av små og større veier gjør det imidlertid ikke alltid så lett å finne "den riktige veien" eller en passende rute, uten å måtte stoppe opp og rådføre seg med et kart i ny og ne.... Videre er Zürich akkurat litt for stor til å komme fort og lett ut av tettbebygd/trafikkerte strøk til å sykle fort og kontinuerlig fra husdøra (selv om jeg heller ikke bor så verst til i så måte). Altså ikke helt som å bo på dalgård der det gikk fint, men så var ikke mulighetene like mange derfra der (og heller ikke været like bra alltid). Zürich er også litt for langt nord til å kunne ta en ettermiddags-sykkeltur i fjellene. I så måte hadde nok en litt mindre by, litt lenger sør i Sveits vært ideal.
Imidlertid har Zürich et idrettstilbud som overgår alle andre byer! Det er innendørs og utendørs svømmehaller i omtrent hver eneste bydel, haugevis av folk som driver med triathlon og andre idretter og et helt enormt treningstilbud ved ASVZ (Høyskolens/universitetets idrettsforening) Ingenting å klage på altså. Imidlertid klager likevel beina mine litt nå over det enrome treningstilbudet. Det kan kanskje bli litt for mye av det gode...? Nå har jeg hatt tre skikkelige fulle (altså med mange timer) og harde (men likevel mange rolige økter også) treningsuker. Antagelig har jeg aldri før trent så mye tre uker på rad, med høy kvalitet og høy mengde. Man blir litt sliten av det... men det man ikke dør av blir man vel sterkere av (?). Forøvrig er det veldig moro og trivelige treningskolleger, og planen var også tre uker relativt hardt, så nå blir det en - halvannen roligere uke (før det bærer avgårde på treningssamling til Spania).
Å trene med større grupper blir forøvrig ikke fult like tidseffektivt som jeg er vant til i Trondheim, hvor jeg er min egen trener og vi som regel er en mindre gjeng som trener sammen (selv om også det av og til innebærer litt venting i starten;-)). Når det gjelder effektiviteten er det også en forskjell å jobbe ved en høyskole/universitet, der det ikke er timeføring (noe som jeg har hatt en pause fra noen år nå). Man får bedre tid til å fullføre ting ordentlig, men jeg vet ikke helt om det passer helt til min natur likevel. Jeg har likevel ikke blitt plaget noe særlig av utålmodighet verken på jobb eller trening foreløpig. Muligens fordi jeg ikke har like mange jern i ilden utenom som jeg ofte hadde i Trondheim. Eller fordi det oppveies av den effektive transport-muligheten her.
Bilen min er nok imidlertid litt lei seg for å måtte stå så mye i ro og vente... Men til helga kommer foreldrene mine på besøk, da skal Toyotaen få luftet seg på sveitsiske veier. Jeg har faktisk ikke kjørt bilen mer enn en gang siden jeg kom til Sveits, og da var det egentlig ikke jeg som kjørte, men broren min, så foreløpig har han kjørt Toyotaen mer i Sveits enn hva jeg har. Turen gikk da til Davos, en av to helgeturer jeg har hatt på ski her. Og nå blir det nok ikke flere av de i år, men neste vinter er jeg klar for flere turer. Sveits har jo noen flotte fjell som bør benyttes også om vinteren. Spørs om jeg boer gå til anskaffelse av to ting: Randonee-utstyr og en langrennslisens. Da skal nok neste vinters helgeaktiviteter være sikret:-) Og sommerens aktiviteter er jeg ikke bekymret for :-) Sveits har en fantastisk natur og muligheter, så jeg er klar for å bruke de til turer, treninger og konkurranser. Forøvrig også mange trivelige og fine små byer og landsbyer underveis. Men ønsker man villere/mindre urban, mer uberørt natur, eller å kunne dra på turer uten å møte mange mennesker, og langt fra det meste av bebyggelse, da er nok Norge landet.
Å bo like ved en hovedvei, med en balkong som dessverre kun har morgen/formiddags-sol (fordi balkongen opplagt må være på motsatt side av hovedveien) er ikke akkurat perfekt, men det skal jeg nok få gjort noe med i nærmeste fremtid. Da satser jeg på å finne et rom/leilighet i et litt roligere strøk og også med en beliggenhet som gjør det enda enklere å komme seg rett ut på sykkel i utrafikkerte strøk.
Til slutt, den desiderte største (nesten eneste) mangelen her er vel ganske enkelt venner inkl arbeidskolleger i Trondheim. Heldigvis blir dere ikke borte da, og jeg får både pratet, skrevet og (etterhvert) truffet dere med jevne mellomrom :-) Og forørig, mangelen på norske bær, fra skogen og fra mormors hage....
