 |
| Reisefølget er klare for maraton. Dagen før dagen.... |
Det er fredag ettermiddag, og turen går via Værnes til Amsterdam hvor jeg møter Bjørn Christian og Jabus, som har kommet tidligere nedover for å gjøre unna litt sightseeing i Amsterdam. Jabus har en haug med kjentfolk rundt omkring i Nederland, så fredag kveld til lørdag morgen tilbringer vi hos tre trivelige jenter som bor sammen og studerer og jobber i byen. Bjørn Christians turistguide for Nederland kan fortelle at det er et lite land med en stor favn, og vi får erfare at det stemmer bra. Det er ikke alltid de har så stort hus eller så mye plass de vi bor hos, men det er tydelig at der det er hjerterom er det husrom og vi får fikset til soveplasser på det ene og det andre viset hos de vi besøker.
 |
| Dette må vel være typisk nederlandsk? :-) |
Lørdag formiddag, etter en liten morgenløpetur rundt en park (hageby) i Amsterdam, og en god frokost, så går turen til Rotterdam. Sola skinner og varmer (I alle fall litt), noe den har gjort fra den dagen vi ankom Nederland og frem til vi drar. Herlig vårvær og vårstemning med andre ord! Grønne trær og jorder, og utrolig fargerike tulipaner ser vi også stadig vekk på vår vei rundt i dette lille, koselige landet. I Rotterdam hersker det allerede litt maraton-stemning; start- og målport er oppe, byen kryr av løpere, og på expoen er butikkene klare til å selge oss sko, sokker, gel…. Vi plukker med oss startnumrene, spiser en god lunsj, og setter kurs for neste mål på vår nederlandske rundtur – Leiden. I Leiden møter vi flere venner av Jabus, og vi skravler, drikker kaffe (De har nydelig kaffe i Nederland også! Det er tydeligvis ikke bare i Italia), og spiser nederlandsk spesialitet, eplepai – mmmmm:-) Så får vi en liten rusletur gjennom Leiden – en utrolig koselig liten by, med kanaler, litt parker, vindmøller, trange gater, og trivelige kafeer og plasser – på vei til neste overnattingssted, som er hos Jabus' sør-afrikanske kusine og hennes familie. Her blir vi tatt godt være og servert rikelig med drikke og pre-maraton-pasta-middag med kylling, antagelig en perfekt oppladning til morgendagens maraton.
 |
| Kaffe og eplepai i Leiden |
Så kommer søndagen, Rotterdam Maraton står for tur. Vi tar toget (det blir noen kilometer med togkjøring i løpet av dagene i Nederland) til Rotterdam på morgenen, og rusler spente bort til startområdet for løpet. Det er visstnok 22 000 mennesker som skal løpe i dag, men det er ulike distanser og velge blant, og for ca 8 000 av de er det 42,2 kilometer som står for tur. Det er Jabus sin første maraton, Bjørn Christian sin tredje, og min første, eller sjette, det kommer litt an på hvordan man regner. Planen er i alle fall at det skal bli min raskeste og minst slitsomme maraton, og målet er, som tydelig uttalt tidligere å komme under 3.30. Etter en liten oppvarming, levering av bagen, og leting etter riktig inngang for vår startblokk (3.00-3.30, en startblokk som er ganske full av folk med noe dårlig selvinnsikt når det gjelder hvor fort de sier de har tenkt å løpe en maraton), er vi klare for maraton. Et lite stykke bak i rekka, med en god del folk foran oss, og noen hundre meter til startstreken (?), så innser vi at vi nok kommer til å tape et par minutter i starten i alle fall, men det er da noen kilometer og ta igjen det på….
Og klokka 11 går starten. (Jeg merker det ved at folk begynner å røre på seg foran meg.) Etter 2 minutter passerer jeg startstreken, og startmatta for tidtaking, og jeg starter klokka jeg også. Den første kilometeren er preget av kø, og en litt irriterende stor mengde med løpere på samme sted… Men på et eller annet forunderlig vis klarer jeg tydeligvis å manøvrere meg bra fremover i felter, for jeg passerer 2 km på cirka 10 minutter, noe som er omtrent akkurat på skjema (3.30 totalt = 4.58 per kilometer). Og etter 2-3 kilometer flyter det greit, og jeg kan løpe akkurat i det tempoet jeg vil løpe. Sola skinner, det er akkurat passe varmt, det er mange likesinnede rundt meg, fult av publikum, som synger, spiller musikk og heier langs løypa, og foreløpig går dette veldig greit (Det skulle bare mangle…) 12 kilometer passeres på 59 minutter, og 5 minutter på kilometeren i resten av løpet skal holde akkurat til 3.30 (Så med en bitteliten sluttspurt vil det bli like under). Det går fortsatt veldig greit, det er ganske så trivelig å løpe langs løypa her, og kilometerne går unna, en etter en. Halvmaratonen passeres på 1.44, ganske perfekt på skjema med andre ord, beina er for så vidt greie, men jeg føler meg med ett litt bekymret, om det faktisk vil være mulig å opprettholde akkurat den samme farten dobbelt så lenge….. Nesten så jeg begynner å tvile littegran.
25 kilometer, tempoet er fortsatt det samme, jeg klarer å løpe en kilometer innimellom 10 sekunder under 5 minutter også innser jeg, og trua (i den grad forsvant) på at jeg skal klare å komme under tre og en halv er tilbake. Det går fortsatt greit å løpe i denne farten, men litt tyngre er det jo….. 30-32 kilometer – omkring her begynner det virkelig å bli mer slitsomt. Ikke at det er noe problem å holde farten fortsatt, men det krever betraktelig mer viljestyrke enn i første del av løpet. Skal det likevel holde hardt med 3.30 begynner jeg å lure på, men så må jeg fortelle meg selv at jeg klarer jo denne farten fint, ærlig talt, jeg må da forvente at det skal være litt slit på slutten av en maraton, som skal løpes under tre og en halv. Så dermed fortsetter jeg i det tempoet. 35-37 kilometer – dette er visstnok det magiske punktet for hvor du kan starte å øke farten, om du fortsatt har litt ekstra krefter igjen, og kan løpe fortere. Låra mine kan imidlertid fortelle meg at det er ikke verdt sjansen å prøve på noe fartsøkning her, og siden jeg er fornøyd nok i massevis om samme tempoet holdes, så beholder jeg den farten (Men intensiteten øker så vidt likevel for å kunne fortsette i samme fart) 40 kilometer - nå kanskje jeg kan tørre å sette inn litt ekstra, og øke farten…? Nei, fremside lår begynner virkelig å bli kraftig stramme nå, så jeg venter litt til, øker kanskje bare litt. Likevel skal det sies, at det er ikke alle som har samme løpsutvikling, jeg har løpt forbi utrolig mange de siste 10 km – særlig menn… 1000 m igjen – OK, nå får jeg jammen løpe litt fortere, 500 m, og nedtellingsskilt for hver 50 m – sluttspurt. Og så, i mål! 3.28.51:-) Mission completed! Og veldig fornøyd med det.
 |
| I mål, damene fikk en rose også:-) |
 |
| To fornøyde herremenn |
 |
| Delft |
Like etter målgang møter jeg Bjørn Christian og Jabus. De er også fornøyde og har hatt et fint løp. De løp sammen i 28 km, før Bjørn Christian stakk av, og kom i mål på omtrent 3.08, mens Jabus passerte målstreken på 3.16.
Etter en kjapp dusj bar det videre på sightseeing. Delft var stedet. Nok en veldig trivelig by med koselige gater, kanaler, bruer, og store utrafikkerte plasser med god kaffe, kake, og øl. Vi koste oss med mat, drikke gjennomført maraton til sola gikk ned, og vi satte kursen mot neste overnattingssted på vår Nederlands-runde – Alkmar, lenger nord enn vi hadde vært så langt. Her fikk vi overnatting hos Jabus' kanadiske venninne Pamela.
Søndag var skikkelig feriedag, ikke noe løping og ikke noe reising. Vi lånte oss sykler og syklet gjennom tulipan-åkrer og jorder med svære kyr til vi kom til den lillebyen Egmont am See. Her slappet vi av på en nydelig, lang, flott strand. En perfekt strand for løpeturer barbeint (Uten at vi testet det i noen stor grad). Selv om vårvær kan være fint, er det gjerne ikke så veldig varmt, men siden jeg hadde vært så lur (?) og ta med badedrakta til Nederland, og vi faktisk var på en strand, og det var sol, så måtte jeg jo ta et bad også. Det var temmelig kaldt….! (10 grader kanskje…) Vi ruslet litt rundt på sand-dynene, balanserte på gjerder rundt et fyr, spiste nederlandske bondebrød, smakte nederlands øl, og nydelig italiensk is. På kvelden dro vi (Til en ny koselig by selvfølgelig) Utrecht, og spiste middag. Og det var avslutningen på en flott ferietur i Nederland. Mandag morgen dro vi tilbake til Trondheim, og venter nå på våren her (Den er vel i grunn allerede kommet)
Gratulerer Vibeke! :-)
ReplyDelete