Vinter og advent i Trondheim

Det er adventstid, vinter og kjempekaldt i Trondheim. Sesongen er over, og treningen følger fullstendig lyst, vær, tid, og hva som ellers skjer av sportslige og utenom-sportslige ting :-) Men noen skiturer blir det i alle fall innimellom.

9. oktober 2011, VM Ironman på Hawai!

I did it :-)

Kort oppsummert inntrykk av Florida forøvrig: Masssse skog, flatt, lange, flotte strender (sol, men ikke nødvendigvis alltid varmt).

Race report - Ironman Florida

Da er nok en Ironman-dag over. Det føles som det ikke er lenge siden jeg sto opp og startet dagen klokka 04 i dag, men på den annen side var det også perioder i løpet av konkurransen som det føles tiden gikk utrolig sakte. Slik forløp i alle fall konkurransen:

Først var det 3,86 km svømming på programmet, i Mexicogulfen, absolutt ikke fritt for bølger. Temperaturen i lufta er omtrent 6 grader, så det er temmelig så kaldt utendørst, derfor bare gleder jeg meg til å komme i gang med svømmingen, for vannet er i alle fall varmt og godt (kanskje litt merkelig, men sånn er det her) Svømmingen bestod av to runder, og med unntak av de første par hundre meterne (siden jeg startet ganske langt på kanten) endte første runde opp med å kjempe om plassen i vannet sammen med noen hundre andre... Så følte ikke helt det var så lett å svømme ordentlig.... På andre runden var vi litt mer spredd, så det ble enklere å prøve å svømme ordentlig. Imidlertid var det noen skikkelige bølger ute der, så lett var det ikke. Kom i land etter svømming på ca 1.18, og det er jo ikke akkurat noen kjempetid å skryte av, men det var ikke så lette forhold heller synes jeg.

Så var det 180 km sykling som sto for tur. I den kjølige Florida-lufta var det på med både løsermer og tørr sykkeltrøye og tåvarmere på sykkelskoa. Hanskene lot jeg imidlertid ligge igjen i bagen (Jeg brukte de jo ikke på Norseman første gang jeg var med der, det kunnne da ikke være nødvendig her heller..), men angret bittert å det... De første to timene på syklene frøys jeg! Å gire eller å åpne gel'ene var ikke enkelt. Jeg var faktisk kaledere enn hva jeg var på Norseman trur jeg... Men så begynte sola å få litt mer tak, og varme opp lufta, så da ble det fint å sykle. Siden det blåste på svømminga, blåste det selvfølgelig like mye på syklinga, men løypa var flat, og det gikk unna. Den nye sykkelen gjorde nok jobben den og:-) Slutttiden på sykkelen ble 5.25, og det er jo bra! :-) Men med to bil igjen av syklinga begynte jeg å bli litt bekymra for hvordan det skulle gå å løpe, for jeg kjente noe i akillessenen min som jeg fryktet skulle bli betraktelig mer fremtredende på løpinga....

Ut på marathonen så merker jeg fra første steg noe i akillesen, direkte vondt gjør det imidlertid ikke, men jeg lurer på hvor lenge dette skal holde. Men forøvrig føles beina og kroppen veldig lette og fine, så dermed tar jeg den lure avgjørelsen om å holde farten oppe så lenge akillesen fungerer, for hvis den plutselig sier såpass fra at jeg uansett ikke kan løpe ordentlig så er det jo greit å ha løpt litt fort så lenge man kan.... Jeg passerer de første milene på en fart jeg jo er fullstendig klar over er altfor høy, langt under 8 min per mile, men det går lett og fint også, så jeg hoder tempoet oppe jeg da. Første halvmarathon passeres på 1.48, og ingen forverring i akillesen, så da kan det se ut til at det skal gå bra, men dermed får jeg også bittert angre det åpningstempoet.... Andre halvdel av maratonen blir hard, men jeg klarer i det minste å holde meg løpende:-) Et plutselig gnagsår det går hull på sørger for litt avveksling i smerten også. Det er nedtelling, mile etter mile... Masse folk og god stemning langs løypa er det i alle fall, og det hjelper jo på. Til slutt kommer "målporten", og på 10.44.46 passerer jeg mål med en marathontid på 3.54.31. 6 minutter lenger marathontid, 4 1/2 minutt lenger totaltid enn i Brasil. Hadde jo håpet på samme tid, eventuelt litt bedre, men det var ikke langt unna, så alt i alt gikk det ikke så verst :-) Disse splitt-tidene på marathonen sier jo litt om starten min, og hvordan det straffet seg:

RUN SPLIT 1	6 mi. (46:17)	7:42/mile
RUN SPLIT 2:	7.05 mi. (1:01:57)	8:47/mile
RUN SPLIT 3:	6 mi. (52:02)	8:40/mile
RUN SPLIT 4:	7.15 mi. (1:14:15)	10:23/mile
TOTAL RUN	26.2 mi. (3:54:31)	8:57/mile

En liten sluttspurt inn i mål for å kommen under 10.45, fortsatt fint oppegående, men sekunder etter målgang svimmel og kvalm og sliten så det holder.... Så dermed blir jeg pent og pyntelig geleidet borti medisinteltet, pakket inn i "varmefolie" og servert buljong. Imidlertid er jeg vel bare skikkelig sliten, så noe mer enn det trengs ikke. Etter å ha sittet og stirret tomt ut i lufta i 20 minutter foreslår en av legen at kanskje jeg skal prøve å gå litt, you look good, sier han (Selv om jeg ikke akkurat føler meg sånn), og videre; Moren din er stolt av deg nå. (Og det stemmer sikkert :-) )Så da reiser jeg meg opp, og stoltrer meg bortover for å hente sykkel og alt av klær og utstyr.

Så kommer jeg meg tilbake til dit vi bor og til gruppen som jeg reiser med. De har satt opp grill, så jeg får servert hamburger... Videre så søker de opp og finner ut at jeg er oppført med 2. plass i klassen min, noe som i så fall vil gi en Hawaii-kvalik-plass. Hurra!!! :-)

Og nå er det i alle fall sesongpause! Omsider!

Klar for Ironman

Link til live-oppdateringer, igjen: http://ironmanlive.com/tracking.php?race=florida&year=2010, og startnummeret mitt er fortsatt 2850. Sykkel og våtdrakt kom til slutt, og nå er klær, sko, sykkel og slikt sjekket inn, så da begynner jeg i grunn å bli klar. Så vil det vise deg hvordan det vil gå denne gange, det er jo alltid like spennende..... En tid rundt 10.40 hadde vært fint i alle fall :-)

Men det kan bli en heftig svømmetur, hvis været i morgen tidlig fortsatt er som i dag, det er stooore bølger ute der, og ganske sterk vind. Var ute på en liten svømmetur i dag tidlig, og det var ikke lett...Men det verste som skjer er vel bare at det blir et noe lengre bad imorgen. Vannet er i alle fall varmt. Mens i lufta er det definitivt ikke like varmt. Så hvis dere tenker at det er skikkelig sol og sommer i Florida, alltid, så kan jeg bekrefte at det er det ikke. Sol er det her, men forventa temperatur i morgen er omtrent 6 grader når starten går og 16 grader på det høyeste midt på dagen. Jeg hadde gladelig tatt imot 10 varmegrader til.

Jeg satser og håper i alle fall på en flott dag i morgen! :-) (Om enn litt slitsom.....)

Og her noen glimt fra Panama City Beach (I løpet av en 180 km sykkelrunde i morgen får jeg jo sett betraktelig mer av området også)

I Florida

Nå er jeg i Florida, nærmere bestemt Panama City Beach. Og stedet lever definitivt opp til navnet sitt! Tilsynelatende endeløse strender her, og med den fineste sand en kan tenke seg.... Bildet viser utsikten fra rommet mitt, rett ut mot havet - Mexicogulfen. Det er off-season her nå, og dermed temmlig rolig, men strendene, havet, restaurantene, barene og hotellene gir inntrykk av at dette må være et temmelig livat sted i sesongen; med badere, surfere, og strandløver.... Gråvær her i dag, men ting tyder på at sola skal komme tilbake igjen snart.... Imidlertid er det ikke supervarmt her, bortimot 20 grader er det nok, men jeg kan gjerne tenkt meg en del flere varmegrader jeg, både dagene før og under konkurransen....Men det blir som det blir!

Jeg ankom stedet seint i går kveld, utrolig trøtt etter et døgn på reise.... Dessverre ankom ikke sykkel, våtdrakt og litt annet små-ustyr, men satser på at det finner veien hit i dag, og forhåpentligvis like helt også.

Så hva gjør jeg her ja.... Her skal jeg være med på Ironman Florida, sesongens terdje ironman. Konkurransen går på lørdag og den kan følges live fra her: www.ironman.com Får å finne meg søk på BIB-nummer 2850, alternativt er jeg registrert med etternavn Noersteboe. Det var en noe impulsiv handling å bli med på denne konkurransen, seint i sesongen og med flere ironman i beina fra i sommer og et lite akilles-problem, så blir det veldig spennende å se hvordan dette kan gå. Går det bra blir det en kjempebonus, går det ikke så bra, så blir jeg ikke superskuffa - denne konkurransen var ikke sesongens mål, så det får gå som det går. Får prøve å nyte konkurransen underveis uansett  :-)

Men går det bra så kan jeg jo håpe på en tid i likhet med den jeg hadde i Ironman Brasil. Så vil du følge med på konkurransen på lørdag (som forøvrig starter klokka 13 norsk tid), så var tiden i Brasil cirka noe slikt: Etter svømming - ut på sykkel: 1.20
Etter sykkel - ut på løp: 6.50
I mål - 10.40


Hvis noen lurer på det, jeg kan faktisk rote jeg og, for eksempel når jeg er på tur.....

Vinteren er på plass i Trondheim!

Egentlig skulle jeg gjerne hatt 1-2 uker til med sykkelføre, men men, man før gjøre det beste ut av det. Er jo litt stemningsfult med denne snøen da :-)

Høsten i Trondheim

Den norske triathlonsesongen er over, og høsten er på plass i Trøndelag. Men treninga opprettholdes fortsatt siden et par impulsive påmeldinger etter Norseman sørget for at sesongen ikke er over ennå. En akillessene-betennelse har lagt litt begrensinger på treningen, da først og fremst løpingen, men heldigvis sørger et fint høstvær for at det har vært og fortsatt er fint å sykle ute. Så nå er det svømme- og sykkelfokus i en periode, mens jeg håper at akillesen skal bli fort bra igjen!
Planen var å løpe Berlin Marathon nå i helgen (26. september), så fort blir imidlerid ikke leggen bra, så det går dessverre ikke, og jeg stiller som tilskuer  i stedet. Men planen om en triathlonkonkurranse i november opprettholdes fortsatt, så da er det bare å holde det gående med treningen. Snart er det en ny sykkel på vei også, det blir ekstra motivasjon:-)

Sist helg syklet jeg ut til Hitratunellen på vei til helgetur på Frøya. Den drøye 5 kilometer lange undersjøiske tunellen er ikke noe særlig å sykle gjennom, så jeg blei plukket opp før den, men fikk en flott 12 mil sykkeltur innen den tid.

Helga ble benyttet til krabbefangst, og spising av fangsten (mmm), fisketur (med relativt dårlig fangst), en flott båttur i Frøyas skjærgård (Bogøy, Mausund, Sula....) inklusiv en tur på Sulas berømte pub, god mat og drikke med gode venner. Ei flott helg. Bildene her viser noen glimt fra helga.

Endelig en seier :-)

Søndag 29. august kom årets første seier i årets siste norgescupstevne i Os utenfor Bergen. Med Kristin hjemme i Oslo lå mye til rette for muligheten til en seier i alle fall, men konkurransen er hard... Det var sprint som sto på programmet i Os triathlon. Etter vårt som morgentåka lettet kom sola frem og det ble en fin dag, selv om det var litt kaldt for oss norgescup-løpere som startet klokka 09. Men i det minste fikk vi varmen i vannet, som hadde god temperatur.

Jeg kom likt opp av vannet som Marthe, og ventet meg en beinhard sykkeltur for å ikke miste henne opp alle kneikene som var i denne løypa, men beina var veldig fine i dag, og jeg kom inn til T2 som første dame med en 30-40 sekunders margin. Løpinga gikk fint, og det ble seier, veldig moro! :-)

Og med denne seieren endte jeg også på 2.plass sammenlagt i norgescupen totalt.
(Foto: Andris Hamre)

4. plass og laggull i NM triathlon

Søndag (22. august) var det NM i triathlon (olympisk distanse) på Kongsberg. Og avslutningen på en lag periode på østlandet før turen gikk tilbake til Trondheim. Med Norseman i kroppen fra to uker tidligere, to uker med knapt noe trening og en høst usikker form stilte jeg til start uten de helt store forventningene til hvordan dette vil gå og hvordan kroppen ville fungere.

Den viste seg imidlertid å fungere ganske fint, så konkurransen gikk i grunn fint. Når kroppen viste seg å fungere greit, så ville jeg nok både håpet og trodd det skulle holde til en medalje, men det gjorde det altså ikke. Konkurrentene var gode! :-) Imidlertid vant jeg kampen om fjerdeplassen etter en lang og hard fight med Marthe (Eikre-Telle) og Hilde (Hoff) :-)

Men vi (Kristin Lie, gullvinneren, Nora Sørsdahl, gullvinner for junior, og jeg)fikk i alle fall laggullet:-)

Nå er jeg tilbake i Trondheim. Litt forisktig oppstart av vanlig trening igjen etterhvert og norgescup-avslutning i Bergen kommende helg (29.august) er planene for den første tiden fremover.

Norseman 2010

Norseman 2010, kort fortalt: Nok en fantastisk dag, fattige åtte sekunder unna målet om å komme inn under 14 timer, en veldig bra maraton, med beste tid av samtlige damer:-), en grei sykkeletappe, men en elendig svømmeetappe. Litt motvind, men ellers fint vær, og en knallutsikt på toppen av Gaustatoppen. Og fantastisk support og heiagjeng hele veien. Takk!

Og litt lenger fortalt.....: På fredagen blei bilen ferdigpakket, og jeg og støtteapparatet mitt, som bestod av mamma og tante Anne tok turen baklengs gjennom sykkeletappen, til Eidfjord hvor det hele starter.

I Eidfjord var Norseman-stemningen på plass, med bannere, supportere, god stemning og spente deltakere. Fredag ettermiddag er det velkomst og 'race briefing'. I en mørklagt gymsal sitter deltakere og supportere spredd utover hele gulvet mens arrangøren viser video fra fjorårets Norseman. Jeg får gåsehud over hele kroppen, spenningen stiger ytterligere, og jeg kjenner at jeg både gleder og gruer meg.....

(Bilde: Starten går, Foto: Kristine Nyborg)

Drikkeflaskene blandes til med drikke og sorteres i kasser, klar til å fordeles utover sykkel-, løpe- og gåetappen, på vei mot Gaustatoppen. 17 drikkeflasker og matpakker bestående av gel og energibarer står ferdigoppstilt i kasser i bagasjerommet på bilen etter nøye beregnet væske- og energibehov for den kommende dagen.

Klokka 21 er det leggetid, og selv om jeg ikke sovner umiddelbart, eller sover veldig bra, så får jeg i alle fall knappe 5 timer i senga før jeg våkner klokka kvart på 2, klar til å stå opp og spise frokost (Eller kan det kanskje kalles nattmat....?) Deretter en halvtimes avslapping på senga før svømmeutstyret slenges over skuldra og jeg triller på sykkelen i mørket ned til ferja som venter på å ta oss ut i fjorden.

Så går båtturen 3.8 km utover fjorden, klokka ti på fem hopper vi ut av ferja og inn i det 17 grader varme vannet, og klokka 05 går statskuddet (Eller rettere sagt start-tutet, siden det er ferja som gir oss startsignalet) Og så ligger man i vannet og plasker av gårde, meter for meter og minutt for minutt..... Ute i vannet har jeg egentlig aldri noen ide om jeg svømmer fort eller sakte, bra eller dårlig, jeg kikker bare på klokka når jeg kommer opp av vannet, like spent hver gang. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde svømt greit nok, men blei svært skuffa da jeg ser at jeg kommer opp av vannet en og en halv time etter at startskuddet gikk. Det kan jeg da bedre enn, selv om jeg ikke er noen supergod svømmer, så det kan mildt sagt kalles en elendig svømmeetappe! Her må det trenes! Men i det minste svømmer jeg ganske uanstrengt så jeg var i allefall like full av krefter før jeg skulle ut å sykle. (Bilde over: Opp av vannet, foto: Guy M Huste)

Og nå stå 180 km sykling for tur. Jeg lå allerede litt bak 14-timers skjemaet mitt, men var likevel fornuftig nok til å gjøre det jeg visste var riktig, å holde litt igjen, og holde pulsen nede under hele syklinga, for at beina skulle holde over alle de 5 fjellovergangene og ikke minst holde til en maraton til gaustatoppen etterpå. Det blåste litt over Hardangervidda, og temperaturmåleren på følgebilen viste 7-8 grader. Det var litt kaldt over vidda, og jeg drømte om ferieringa etter Norseman, i en hytte på fjellet, med en vedovn og et ullpledd som ville holde meg varm.... Likevel, det var oppholdsvær, et par solglimt og heller ikke like sterk motvind som i fjor, så alt i alt var ikke været aller verst.
(Bilde over: Ut av tunellene i Måbødalen, foto: Tone S Nørstebø)

På Geilo lå jeg enda litt lenger bak skjemaet, men i motsetning til i fjor kunne jeg starte på første bakken etter Geilo uten utslitte bein, og jeg kom meg veldig greit og relativt uanstrengt opp alle de tre bakkene/fjellene over til Uvdal.Litt tyngre blei det opp til Imigfjell, det er jammen både ganske langt og ganske bratt, men beina var mye friskere enn i fjor, og det stod familie og venner oppover langs veien og en stoooor gjeng på toppen av Imingfjell. Det er siste fjellet, og det verste er unnagjort, jeg var ikke utslitt, men likevel litt sliten, og kombinert med en stor glede over alle kjente familie og venner som var møtt opp for å heie var det nesten så tårene kom når jeg tar fatt på veien over til Tinn kommune.... Over fjellet til Tinn hadde vi motvind i år igjen (Jeg må nok være med et år vi kan få sykle i medvind også....), men det var ingen poeng å kjempe mot den, men bare sykle jevnt de siste kilometerne til vekslingssonen nede i Austbygdi, 200 meter over havet.

(Bilder: 1: Over Hardangervidda, 2: Opp fra Skurdalen mot Dagali, foto: Tone S Nørstebø)

Ankomst Austbygdi hadde jeg tatt noen minutter inn på skjemaet mitt igjen, men jeg lå fortsatt drøye 20 minutter bak i det maratonen skal starte. Jeg står først litt fortvila og forvirret midt på jordet med vekslinssonen fordi jeg ikke aner hvor løpeskoene mine befinner seg (Og man ikke er så klartenkt akkurat på det tidspunktet, jeg ante virkelig ikke ikke hva mamma mente med "bortest på første rad"), men ganske fort kom jeg meg over i løpeskoene og ut på den avsluttende maratonen.

De første 25 relativt flate kilometerne løp jeg med et snitt på under 5 minutter og 20 sekunder, kjempefornøyd med det, jeg tok igjen den eneste av de norske jentene som fortsatt var foran meg, og lå nå som nummer fire. Jeg hadde en super heiagjeng med venner og familie som stoppet ca hver andre kilometer hele veien for å heie og gi meg drikke og gel. De var fantastiske! Etter knappe 20 kilometer kommer mållinja til synet foran meg, et stort massivt fjell.... Riktignok ligger selvemållinjen fortsatt i tåka, men "ser" likvel målet foran meg nå...
(Bilde over: Løping langs Tinnsjøen, foto: Tone S Nørstebø)

Etter 25 kilometerne ankommer vi "Zoombie Hill" (Altså Dale, som er stedet hvor veien tar av oppover mot Gaustablikk-området og Gaustatoppen) Herifra er det lov med følgeløper/-gåer de siste 17 km til toppen. Og Lars som har fulgt første del av løpinga med bil, tar joggeskoa på beina og sekken på ryggen og følger meg oppover. jeg har i år tatt lærdom fra fjoråret og prøver så godt jeg kan å lange ut i en skigang-lignende gange oppover de ca 10% bratte bakkene. Og jeg synes i grunn jeg lykkes ganske bra med det i år. I noen av svingene kan jeg til og med løpe og de siste kilometerne på vei til Stavsro er det flere flater hvor jeg kan ha en løpe-lignende-teknikk før stien opp til Gaustatoppen tar av. En kilometer før Stavsro sier Lars til meg at han tror 14 timer kan være innen rekkevidde nå. Jeg veit jeg har løpt og gått bra frem til hit, men tør likevel ikke helt tro at jeg har klart å ta igjen det tapte så mye at 14-timers-målet kan oppnås.
(Bilde over: Prøver å lange ut oppover "Zoombie Hill", foto: Tone S Nørstebø)

På stavsro er det på med jakke og ryggsekk, og inn på stien og de siste 4,7 kilometerne opp til Gaustatoppen. Ole Vegar (bror) og Anne Lise følger med, men med utstyr mer egent for båtliv enn løping/gåing opp til et fjell velger de et annet tempo til toppen. Med toppen innen rekkevidde, nytt terreng, og en red bull shot kommer nye krefter frem og jeg synes jeg holde farten godt oppe på vei til toppen. Riktignok falt skinnet av et gnagsår på den ene tåa av idet jeg begir meg inn på stien, noe som bremset farten litt, men som Lars sa, det var vel bare å bite det seg og få resten av løpet unnagjort nå. Jeg klarte i alle fall å løpe hver gang stien flatet ut, og når klokka viste ti på sju ser jeg målet ikke langt unna. "Dette kan gå under 14 timer", sier Lars. "Det blir ikke lett, men det er mulig" Jada, det er det, ingen grunn til å spare på kreftene nå, og jeg har jo tatt inn masse "tapt tid" på maraton-etappen, mer enn hva jeg hadde forventet! To-tre meter unna mållinjen sier en av de som står der "Du er fortsatt under 14 timer", og jeg "spurter" det jeg kan over de siste steinene før jeg ramler over mål. Jeg glemte til og med å strekke hendene i været og juble i et forsøk på å få de siste sekundene på min side.

Dessverre hadde nok denne mannen litt feil tid på sin klokke, og den riktige klokka viste 14 timer og sju sekunder, fattige åtte sekunder unna å se 13-tallet altså.... Surt, men sant, det er vanskelig å la være å tanke på alle de stedene i løpet av turen jeg kunne vært 8 sekunder raskere (For ikke å snakke om at jeg egentlig er i stand til å ha kunne svømt minst 10 minutt fortere), men det hjelper så lite.... I alle fall er jeg inne på 14-blank-tallet da, det var jo faktisk det jeg hadde lagt opp skjemaet til også.... Jeg burde kanskje satt 13.59 som mål istedet, og så kanskje det kunne gått. Det kan hende dette bare betyr at det likevel ikke (Som jeg har sagt) blir siste Norseman-deltakelse på meg....

Vel i mål, til en fjerdeplass, slått av Susanne Buckenlei fra Tyskland, nederlandske Gonny Rosendaal og svenske Malin Lundvik. Sliten, men ikke like utslitt som i fjor (Tyder antagelig bare på bedre form) kunne jeg nyte utsikten fra Gaustatoppen utover Norges land før den innenfjells gondolbanen tok oss ned igjen fra fjellet og en stor nydelig middagsbuffet tok imot oss på Gustablikk:-)
(Bilde: Nede igjen, blid og relativt fornøyd, foto: Tone S Nørstebø)

Alt i alt, en svært bra dag, selv om et par ting kunne gått bittelitt bedre... Og en stor takk til min support, til alle som heiet, for alle lykkeønskinger, til treningsvenner frem mot Norseman og til sponsorer og samarbeidspartnere!!

I did it! :-)

Siste Norseman-forberedelser i Uvdal

Jeg er nå på plass i hjembygda Uvdal. Her er det noen siste lette treningsøkter og ellers hvile som gjelder før Norseman lørdag 7. august.

Det er ganske kaldt her og jeg er veldig spent på været konkurransedagen...Men akkurat det er det ingenting en får gjort noe med annet enn å kle seg deretter.

Målet er først og fremst å tørre å hoppe av denne ferja selvfølgelig, for i det hele tatt å få mulighet til å starte og fullføre konkurransen:-) Men forøvrig er målet å bli beste norske jente, og å komme under 14 timer (Med 14.10 i fjor bør det være innen rekkevidde, om formen er tilstede og været ikke slår seg helt vrang)

Konkurransen kan følges her - nxtri.com - antar det kommer litt oppdateringer underveis i konkurransen også.

Jeg har startnummer 53, og følgende tidsskjema til 14 timer:
05.00: Start
06.30: På sykkel ut fra Eidfjord
08.30: Passering Dyranut
09.45: Passering Geilo
13.30: Ankomst Austbygdi, veksling til løping
15.45: Ankomst ”Zombie Hill", start på bakkene (bilveien) mot Gaustatoppen
17.45: Ankomst Stavsro, start på stien opp til Gaustatoppen
19.00: Målpassering!!

Et hardt, men ikke umulig skjema å holde, så får vi se hvordan det går...:-)

Bakken opp til Imingfjell er testet. Det var jo ikke så hardt i dag....(Bare litt kaldt!) Men mulig det er verre når jeg først har svømt ca 4 km og syklet 135 km...

En svømmetur i Fønnebofjorden i Uvdal, og vannet målte 15 grader.....

Steinar stilte som følgepadler i kajakken! Trygt og godt og veldig snilt:-)

Lærdal Triathloncamp

Sommerferien har startet, og de siste forberedelsene til Norseman er i gang. Hadde to bra uker med trening i Trondheim før jeg startet ferien med triathlonsamling i Lærdal. Der fikk jeg vært med på sykkelturer, løpeøkter, vekseltrening, svømming i Lærdalsfjorden og Pilates, før jeg tok turen til det sentrale østland. Nå er det 9 dager igjen til Norseman og nedtrapping- og formtoppingsperioden har startet.... Det blir spennende! :-)

En fantastisk uke i Sveits!

Vært en uke i Sveits, på besøk sammen med Håvard til Marte og Christian, og Christians foreldre, Magdalena og Matthias. Det var helt fantastisk!! Sol og varme hele tiden, masse trening, flotte sykkelturer, nydelig fjelltur, kjempebra oppvartning og veldig trivelig selskap....

Det var godt å komme i gang ordentlig med trening igjen. Etter Ironman i Brasil har det blitt lite skikkelig trening, bare forskjellige småturer, og to konkurranser. Og NM lang tok virkelig på kreftene den og, var veldig sliten etterpå. Så da tok jeg en svært rolig uke etterpå, før jeg såvidt rakk å begynne på med et par økter ordentlig trening før turen gikk til Sveits.

Og der ble det en kjempebra treningsuke, var litt sliten de to første turene, men siden blei det bare bedre, og formen begynte å finne veien tilbake. Vi syklet mange mange mil, og hadde noen superflotte turer med koselige stopp på små restauranter underveis. Noen turer ut fra Dottikon hvor vi bodde, en lang, varm, flott tur i Schwarzwald, og på slutten av oppholdet, en skikkelig bra og hard pass-tur; 3 pass, hver på 1000-1100 høydemeter. Den turen gikk utelukkende opp og ned og opp og ned.....:-) Sykkel fikk jeg lånt meg av Erox, det var veldig kjekt, med en triathlonsykkel med litt tunge gir blei det skikkelig styrketrening også :-)

Vi var også på en kjempefin fjelltur med gåing og løping med utgangspunkt fra Appenzell, opp til Hoher Kasten, innom en hytte, forbi noen vann (og uti et vann...) og gjennom koselige setertun. Et par svømmeøkter, litt styrke, noen overgansløp og en runde minigolf blei det også tid til. Og siste dagen var vi turister i Zürich, en flott by! Ellers sier vel bildene her alt:-)

Link til Marte og Christians blogg som også har bilder og tekst fra turen.

Pallen glapp med noen sekunder i NM

I helga var det NM over lang distanse i triathlon i Holmestrand. Jeg hadde forhåpninger om pallplassering, selv om jeg visste det ville bli hardt, med flere nye, sterke konkurrenter på startstreken, og med bein som fortsatt bærer preg av en ironman for fire uker siden. Været var strålende, og det lå til rette for en fin dag.

Opp av vannet så alt bra ut, jeg hadde svømt fortere enn i fjor, og i forhold til noen av de andre, også svømt bedre enn norgescupen sist helg. Så bar det ut på syklinga, den delen av triathlon hvor jeg tidligere har vært sterkest. Men det var slitsomt denne dagen! Det gikk langt fra så fort som jeg hadde håpet, og jeg lå mange minutter bak pallplasseringen når løpinga startet, og skjønte at dette nok var tapt. Men løpinga starter riktig så bra, og et stykke ut på løpinga ser jeg at tar innpå minutt for minutt på de foran meg, jeg øyner håpet om og begynner å tro på en pallplassering etterhvert, og det ser et øyeblikk ut som jeg skal klare det. Men det blir tungt på slutten av løpinga også. 1 km før mål har jeg kommet så nærme som 15 sekunder til Marie Veslestaul, men da tar hun ut det siste hun har av krefter, og jeg har ikke så mye igjen at jeg klarer å ta innpå noe mer. Dermed ender jeg på den litt sure fjerdeplassen, men takker dere rundt meg for kampen underveis. Det er moro når det er flere som kjemper om plasseringene. Og det har vist seg både i dame- og herreklassen i norgescupen i år at det gror i norsk triathlon og at nye utøvere viser seg frem.

Nå skal det først hviles, og så trenes igjen, for å komme i form igjen til Norseman i august! Så er det bare å håpe at trønderværet også vil være på vår (vi som bor i Trondheim) side....

2. plass i norgescupen i Tønsberg

Tre uker etter Ironman i Brasil skulle formen testes igjen. Har hatt begrenset med trening etter jeg ankom Norge igjen, og ikke noe hardtrening, så var i grunn i ganske spent på formen og hvor uthvilt jeg egentlig var etter tre uker. Det tar lenger tid enn tre uker å komme seg ordentlig etter en Ironman, men det er jo lov å håpe på å ha fått restituert seg noe, og kommet litt til krefter igjen. Et kraftig fall på rulleski, bryllupsfeiring og 80års-fest bidro heller ikke til å øke forventningene om å være i god form, men det skulle bli fint med en hardøkt og en ordentlig gjennomkjøring igjen.

Jeg ankom Tønsberg-traktene allerede fredag kveld og første del av helgen blei tilbrakt med familien og tiden brukt til å spise og feire 80-årsdagene til mine besteforeldre. En veldig hyggelig feiring. Lite trening og oppladning til konkurransen, men kanskje det var akkurat den rette oppladningen :-)

Søndagen kom også sommerværet til Tønsberg, og Ringshaugdysten triatlon sto på programmet. Norgescupløp og sprint-distanse (Greit med en kort konkurranse i oppstarten etter Ironman…) Svømmingen gikk greit, syklinga også greit, kjente litt slitne bein her, men jeg kunne da tråkke, og løpingen gikk i grunn svært bra. Vi var flere jenter som ankom vekslingssonen mellom sykling og løping omtrent samtidig, 3-minutters tid bak Kristin som ledet klart. Men jeg klarte å løpe ifra de andre, det var veldig moro, og jeg kom dermed i mål som andre jente. Så nå er jeg i gang igjen håper jeg. Og hele familien, med besteforeldre, tante og søskenbarn avsluttet helgens feiring med å være heiagjeng på konkurransen, og det var veldig hyggelig og moro!

En relativt rolig treningsuke står for tur nå, og til helgen igjen er det NM lang (halv-Ironman) i Holmestrand. Uken vil stort sett bli tilbrakt i Vikersund, med litt trening, jobbing, og forhåpentligvis flott sommervær :-)

Noen siste glimt fra Brasil

Takk for alle gratulasjoner!! Det setter jeg kjempepris på :-) Dagen etter at konkurransen var over var det premieutdeling og fest. Og deretter var vi en liten gruppe triatleter som dro til Amazonas for en 3-dagers tur i regnskogen. Noen glimt fra de siste dagene følger her.

Som nummer 3 i klassen min blei det tur på scenen og et stort trofe i premie (Som jeg heldigvis slapp å betale overvekt for…)

8 stykker som dro på tur til Amazonas, og heldigvis 8 stykker som kom tilbake også. Og båten vi reiste med.

Og slik sov vi....Vi ble foret godt på turen også, masse god og frisk og fersk frukt, grønnsaker og fisk.


Her møttes elven Negro og Salomon, en ganske tydelig grense.... Som om flytende mørk sjokolade og karamell møtes:-)

In the jungle…

Her finnes lianer med friskt drikkevann...
og tarantellaer...
og skumle "pigg-trær"....
og dovendyr.

Krokodiller - Fanget..., og slik ser den ut, ganske skummel.

Og vi fisker pirajaer

Vi svømmer sammen med delfiner i Amazonas, og mater de også.

På besøk i en landsby får vi prøvesparke på fotballbanen deres, "tatovere" M-dot-logoen med indianermaling (røde fra fra nøttene på et tre) på kinnet (M-dot er logoen til Ironman), og danse indianer-dans. Samme prinsippet som swing i Norge det her, slapp av å la gutten føre, så går det som en lek:-)

Glad ikke vi møtte på denne her i levende tilstand.....

Og solnedgang i Amazonas