Lærdal Triathloncamp

Sommerferien har startet, og de siste forberedelsene til Norseman er i gang. Hadde to bra uker med trening i Trondheim før jeg startet ferien med triathlonsamling i Lærdal. Der fikk jeg vært med på sykkelturer, løpeøkter, vekseltrening, svømming i Lærdalsfjorden og Pilates, før jeg tok turen til det sentrale østland. Nå er det 9 dager igjen til Norseman og nedtrapping- og formtoppingsperioden har startet.... Det blir spennende! :-)

En fantastisk uke i Sveits!

Vært en uke i Sveits, på besøk sammen med Håvard til Marte og Christian, og Christians foreldre, Magdalena og Matthias. Det var helt fantastisk!! Sol og varme hele tiden, masse trening, flotte sykkelturer, nydelig fjelltur, kjempebra oppvartning og veldig trivelig selskap....

Det var godt å komme i gang ordentlig med trening igjen. Etter Ironman i Brasil har det blitt lite skikkelig trening, bare forskjellige småturer, og to konkurranser. Og NM lang tok virkelig på kreftene den og, var veldig sliten etterpå. Så da tok jeg en svært rolig uke etterpå, før jeg såvidt rakk å begynne på med et par økter ordentlig trening før turen gikk til Sveits.

Og der ble det en kjempebra treningsuke, var litt sliten de to første turene, men siden blei det bare bedre, og formen begynte å finne veien tilbake. Vi syklet mange mange mil, og hadde noen superflotte turer med koselige stopp på små restauranter underveis. Noen turer ut fra Dottikon hvor vi bodde, en lang, varm, flott tur i Schwarzwald, og på slutten av oppholdet, en skikkelig bra og hard pass-tur; 3 pass, hver på 1000-1100 høydemeter. Den turen gikk utelukkende opp og ned og opp og ned.....:-) Sykkel fikk jeg lånt meg av Erox, det var veldig kjekt, med en triathlonsykkel med litt tunge gir blei det skikkelig styrketrening også :-)

Vi var også på en kjempefin fjelltur med gåing og løping med utgangspunkt fra Appenzell, opp til Hoher Kasten, innom en hytte, forbi noen vann (og uti et vann...) og gjennom koselige setertun. Et par svømmeøkter, litt styrke, noen overgansløp og en runde minigolf blei det også tid til. Og siste dagen var vi turister i Zürich, en flott by! Ellers sier vel bildene her alt:-)

Link til Marte og Christians blogg som også har bilder og tekst fra turen.

Pallen glapp med noen sekunder i NM

I helga var det NM over lang distanse i triathlon i Holmestrand. Jeg hadde forhåpninger om pallplassering, selv om jeg visste det ville bli hardt, med flere nye, sterke konkurrenter på startstreken, og med bein som fortsatt bærer preg av en ironman for fire uker siden. Været var strålende, og det lå til rette for en fin dag.

Opp av vannet så alt bra ut, jeg hadde svømt fortere enn i fjor, og i forhold til noen av de andre, også svømt bedre enn norgescupen sist helg. Så bar det ut på syklinga, den delen av triathlon hvor jeg tidligere har vært sterkest. Men det var slitsomt denne dagen! Det gikk langt fra så fort som jeg hadde håpet, og jeg lå mange minutter bak pallplasseringen når løpinga startet, og skjønte at dette nok var tapt. Men løpinga starter riktig så bra, og et stykke ut på løpinga ser jeg at tar innpå minutt for minutt på de foran meg, jeg øyner håpet om og begynner å tro på en pallplassering etterhvert, og det ser et øyeblikk ut som jeg skal klare det. Men det blir tungt på slutten av løpinga også. 1 km før mål har jeg kommet så nærme som 15 sekunder til Marie Veslestaul, men da tar hun ut det siste hun har av krefter, og jeg har ikke så mye igjen at jeg klarer å ta innpå noe mer. Dermed ender jeg på den litt sure fjerdeplassen, men takker dere rundt meg for kampen underveis. Det er moro når det er flere som kjemper om plasseringene. Og det har vist seg både i dame- og herreklassen i norgescupen i år at det gror i norsk triathlon og at nye utøvere viser seg frem.

Nå skal det først hviles, og så trenes igjen, for å komme i form igjen til Norseman i august! Så er det bare å håpe at trønderværet også vil være på vår (vi som bor i Trondheim) side....

2. plass i norgescupen i Tønsberg

Tre uker etter Ironman i Brasil skulle formen testes igjen. Har hatt begrenset med trening etter jeg ankom Norge igjen, og ikke noe hardtrening, så var i grunn i ganske spent på formen og hvor uthvilt jeg egentlig var etter tre uker. Det tar lenger tid enn tre uker å komme seg ordentlig etter en Ironman, men det er jo lov å håpe på å ha fått restituert seg noe, og kommet litt til krefter igjen. Et kraftig fall på rulleski, bryllupsfeiring og 80års-fest bidro heller ikke til å øke forventningene om å være i god form, men det skulle bli fint med en hardøkt og en ordentlig gjennomkjøring igjen.

Jeg ankom Tønsberg-traktene allerede fredag kveld og første del av helgen blei tilbrakt med familien og tiden brukt til å spise og feire 80-årsdagene til mine besteforeldre. En veldig hyggelig feiring. Lite trening og oppladning til konkurransen, men kanskje det var akkurat den rette oppladningen :-)

Søndagen kom også sommerværet til Tønsberg, og Ringshaugdysten triatlon sto på programmet. Norgescupløp og sprint-distanse (Greit med en kort konkurranse i oppstarten etter Ironman…) Svømmingen gikk greit, syklinga også greit, kjente litt slitne bein her, men jeg kunne da tråkke, og løpingen gikk i grunn svært bra. Vi var flere jenter som ankom vekslingssonen mellom sykling og løping omtrent samtidig, 3-minutters tid bak Kristin som ledet klart. Men jeg klarte å løpe ifra de andre, det var veldig moro, og jeg kom dermed i mål som andre jente. Så nå er jeg i gang igjen håper jeg. Og hele familien, med besteforeldre, tante og søskenbarn avsluttet helgens feiring med å være heiagjeng på konkurransen, og det var veldig hyggelig og moro!

En relativt rolig treningsuke står for tur nå, og til helgen igjen er det NM lang (halv-Ironman) i Holmestrand. Uken vil stort sett bli tilbrakt i Vikersund, med litt trening, jobbing, og forhåpentligvis flott sommervær :-)

Noen siste glimt fra Brasil

Takk for alle gratulasjoner!! Det setter jeg kjempepris på :-) Dagen etter at konkurransen var over var det premieutdeling og fest. Og deretter var vi en liten gruppe triatleter som dro til Amazonas for en 3-dagers tur i regnskogen. Noen glimt fra de siste dagene følger her.

Som nummer 3 i klassen min blei det tur på scenen og et stort trofe i premie (Som jeg heldigvis slapp å betale overvekt for…)

8 stykker som dro på tur til Amazonas, og heldigvis 8 stykker som kom tilbake også. Og båten vi reiste med.

Og slik sov vi....Vi ble foret godt på turen også, masse god og frisk og fersk frukt, grønnsaker og fisk.


Her møttes elven Negro og Salomon, en ganske tydelig grense.... Som om flytende mørk sjokolade og karamell møtes:-)

In the jungle…

Her finnes lianer med friskt drikkevann...
og tarantellaer...
og skumle "pigg-trær"....
og dovendyr.

Krokodiller - Fanget..., og slik ser den ut, ganske skummel.

Og vi fisker pirajaer

Vi svømmer sammen med delfiner i Amazonas, og mater de også.

På besøk i en landsby får vi prøvesparke på fotballbanen deres, "tatovere" M-dot-logoen med indianermaling (røde fra fra nøttene på et tre) på kinnet (M-dot er logoen til Ironman), og danse indianer-dans. Samme prinsippet som swing i Norge det her, slapp av å la gutten føre, så går det som en lek:-)

Glad ikke vi møtte på denne her i levende tilstand.....

Og solnedgang i Amazonas

10.40 i Ironman Brasil :-D

Målet var å komme under 11 timer, og med 10.40 kan man jo si at det klarte jeg med glans:-) Er superfornøyd med det! Det gikk vikelig veldig bra, og med et par unntak gikk det meste helt etter planen. Men det er jo bare 3. Ironman så langt, så et par erfaringer skal man da gjøre seg som man kan lære av til seinere :-)

Tiden holdt til 3. plass i min klasse, de to foran var et godt stykke foran, og de var på et helt annet nivå enn tidligere vinnere av Ironman Brasil. Nivået blir virkelig bare høyere og høyere...3.plass holder nok neppe til noe VM på Hawaii(for dere som håpte på tur dit...), men akkurat her og nå i alle fall føles det helt greit....

Værgudene bestemte seg i siste liten for å være litt mer på vår side også. Værmeldingen for dagen så virkelig ikke bra ut, det skulle bli både mye vind og regn. Riktignok blåste det ganske bra, men bølgene var ikke sååå høye (ikke like høye som i går i alle fall), og sykkelen blåste heller ikke av veien:-) med unntak av 10-20 km på løpingen holdt regnet seg unna også.

Stemningen når man ankommer stadion tidlig søndag morgen (eller natt om dere vil kalle det det) er helt ubeskrivelig... Det er nesten som luften dirrer, og kroppen skjelver. Det er helt mørkt ute, men inne i vekslingsområdet står 1500 sykler parkert opplyst av lyskastere, og deltagere rusler spent omkring og fikser de siste detaljene før startskuddet går. Og startskuddet går klokka 07.00, nøyaktig 3 minutter etter soloppgang, en fantastisk stemning, til tross for hvor spent og nervøs jeg er.

For en innlandskrabbe som meg, som i tilegg er bosatt i Norge hvor det stort sett svømmes innendørs er ikke akkurat svømming i bølger noe jeg er særlig vant til. Australske John hadde dagen før kommet med et par tips om hvordan man skulle svømme med bølgene, men til tross for det (litt trening kunne nok trengtes for å få til det) fryktet jeg at den svømmingen kunne komme til å ta litt lenger tid enn det jeg hadde tenkt på forhånd. Så da jeg kom opp av vannet og klokken viste 1.10 var jeg svært (positivt) overrasket. Dette hadde gått mye bedre enn ventet og jeg hadde fått en god start på konkurransen.

Ut på syklingen går det avgårde så det suser, vi har visst medvind den første biten, og jeg holder lett rundt 35 km/t i snitt på vei sørover øya. Nå gjelder det bare å holde pulsen nede, og spare på kreftene, det skal bli en lang dag, og man trenger så mye krefter som mulig til den avsluttende maratonen. På syklingen klarer jeg for en gang skyld (Den erfaringen har jeg altså lært etter de to første ironman-konkurransene mine) å holde igjen, og holde intensiteten nede. Jeg får spist og drukket som jeg skal, ungår punkteringer og kollisjoner, og til tross for motvind nordover igjen sykler jeg de to rundene a 90 km (pluss ca 1 km ekstra av en eller annen grunn) på drøye 5 og en halv time. Det var jo ikke verst:-)

Og nå skjønner jeg at jeg absloutt bør kunne klare en sub-11. Likevel, det gjenstår en maraton, og selv om alt har gått bra så langt, og kroppen føles fin, så kan mye skje på en maraton, man kan få vondt i knær eller hofter eller noe slikt, man kan gå tom for næring, man kan bli fryktelig sliten.... I det hele tatt. Imidlertid følte jeg meg svært bra fra starten av. Planen min var å løpe på 5.30 per kilometer hvilket skulle gi en tid på 3.50 på maratonen. Frem til 5 km ser jeg imidlertid på klokken at jeg løper på 5 min per kilometer og jeg passerer 10 km på 52 minutter. Jeg vet at dette må jo bare være for fort, det er mye raskere enn planlagt, men likevel beina føles fine, pulsen er fin, så jeg klarer ikke å la være... Halvmaratonen passeres på rett over 1.50 (mener jeg å huske). Den første halvmaratonen går forøvrig over to bakketopper, hvor den ene bakken antwgelig nesten er den bratteste bakken jeg har sett på en bilvei, klarte bare så vidt å sykle opp den.... Jeg må selvfølgelig betale for denne starten på løpinga, for det blir jo mer slitsomt etter hvert, og da klarer jeg ikke å holde den farten lenger. Imidlertid hadde jeg vel blitt sliten i beina etterhvert uansett da men... I alle fall går nå andre halvdel av maratonen noe saktere, men jeg jeg klarer å holde farten oppe geit likevel, og jeg øyner håp om en svært bra tid:-) På løpinga får jeg også erfaring nummer to å ta med meg til seinere konkurranser, mer flytende og mindre fast føde, magen føltes litt fullere enn hva som var behagelig, men jeg fikk ikke noe problem med det, så greit nok.

Med 10 kilometer igjen begynner jeg virkelig å se slutten, da tenker jeg at dette er jo akkurat som om å ha en intervalløkt med 5*2000 meter igjen (Det har jo vært noen av de i vår), og de øktene er da ikke så lenge. Nå er det nedtelling, og bare å ta ut de siste kreftene for å komme under 3.50 på maratonen, at jeg skal klare å komme under 11 timer totalt har skjønt at bare må gå nå.

Og når jeg passerer 41 km hører jeg høytalerne på stadion, og ser lyset over oppløpet og målseilet. Den siste kilometeren er fantastisk lang (Muligens fordi en maraton jo er 42,2 km...), men til slutt er oppløpet, målseilet, og målklokken der. Når jeg ser opp viser den 10.39.52. Æsj tenker jeg så vidt, 8 sekunder, det blir for knapt, det blir ikke ti-tretti-tallet... Men så passerer jeg mål, like etter solnedgang, og er bare jublende glad, dette gikk utrolig bra! Omtrent 3 meter etter mållinjen orker jeg ikke mer, legger meg ned på bakken og blir der noen minutter. jeg lurer litt på hvordan jeg ser ut når jeg passerer mål, for første gang på Itonman, i Tyskland, ble jeg fulgt til lege-teltet etter målgang (uten at jeg trengte det), og denne gangen ble jeg igjen spurt om jeg trengte å gå til medisin-teltet, og når jeg sa at nei, det gikk bra, lurte de på om jeg var helt sikker.... Tok en tur til matteltet istedet, ikke at jeg var sluten eller tørst, jeg følte meg temmelig kvalm og sjuk for å være ærlig, i tilegg til handikappa, for etter 2 minutters fullstendig ro var ikke beina særlig samrabeidsvillig lenger. Utrolig hvor fort det kan gå mellom to ytterligheter, først bein som kan sette inn en skikkelig sluttspurt og så bein man knapt kan gå med. I alle fall, jeg som normalt alltid(!) er sulten hadde ikke lyst på noe, men det hadde en stol jeg kunne sitte på å se tomt ut i luften. FØr jeg etter en liten stund orket reise meg, få deltaker-medalje, finisher-t-skjorte, hente alt utstyr; klær, sko, våtdrakt, sykkel, og karre meg av gårde til EST (Reiseselskapet jeg drar med) sitt "Hospitality house" 400 meter fra mållinjen, der er det slekt og venner av deltagerne, arrangør-folk og flere jeg kjenner, masse godt mat og drikke, gode stoler og alt vi trenger. Matlysten og snakkelysten kommer etterhvert tilbake og jeg blir der litt, og ser litt på de andre som fortsatt er ute på løpetur før jeg tar turen tilbake til hotellet.

En lang og opplevelsesrik dag er over.....

Og forøvrig, takk alle sammen, som har ønsket meg lykke til, fulgt med, heiet på meg, og trent med meg! :-)

Nå er det like før...

Nå er det ikke mange timer igjen før det hele starter.... Treningen er unnagjort, sykkelen er gjort klar (Og skal snart sjekkes inn), og svømme-, sykkel-, og løpeutstyr er pakket. Det har skjedd en endring i været i det siste; istedet for sol og svært lite vind, så har vi nå regnbyger, karaftig vind og høye bølger. Lurer på hvor stor innvirkning det vil ha på svømme- og sykkeltidene, men det er det jo ingenting å gjøre med. Innser at målet om under 11 timer kan bli litt av en utfordring da, men tid og resultat får bli som det blir. Skal fokusere (så godt jeg kan) på å ha det moro (eller "moro"), nyte konkurransen, gjøre de riktige tingene hele veien, og gi alt!

Siden det har blitt noen nye poster her siden jeg la ut linken til live oppfølgingen fra konkurransen, kommer linken på ny, bare å følge med og krysse fingrene da:-)

Her kommer det live oppdateringer fra konkurranser hele tiden. Går man inn på ‘tracking’ på menyen øverst på siden kan man følge enkeltutøvere (jeg har startnummer/BIB 1753), eller følge hele klasser (Jeg stiller i klassen female 30-34), så kan man se klasse-plassering også. (Evt, om det ikke fungerer vil det finnes en link til Ironman Brasil på http://ironmanlive.com/, et sted på siden.)

Alternativt kan man gå inn på Ironman Brazil/coverage eller Ironman Brazil/results og samme prosedyre.

Takk for alle lykkeønskinger alle sammen!

Ellers er nistepakken for Ironman-konkurransen pakket også :-) (Se bilde)