Pallen glapp med noen sekunder i NM

I helga var det NM over lang distanse i triathlon i Holmestrand. Jeg hadde forhåpninger om pallplassering, selv om jeg visste det ville bli hardt, med flere nye, sterke konkurrenter på startstreken, og med bein som fortsatt bærer preg av en ironman for fire uker siden. Været var strålende, og det lå til rette for en fin dag.

Opp av vannet så alt bra ut, jeg hadde svømt fortere enn i fjor, og i forhold til noen av de andre, også svømt bedre enn norgescupen sist helg. Så bar det ut på syklinga, den delen av triathlon hvor jeg tidligere har vært sterkest. Men det var slitsomt denne dagen! Det gikk langt fra så fort som jeg hadde håpet, og jeg lå mange minutter bak pallplasseringen når løpinga startet, og skjønte at dette nok var tapt. Men løpinga starter riktig så bra, og et stykke ut på løpinga ser jeg at tar innpå minutt for minutt på de foran meg, jeg øyner håpet om og begynner å tro på en pallplassering etterhvert, og det ser et øyeblikk ut som jeg skal klare det. Men det blir tungt på slutten av løpinga også. 1 km før mål har jeg kommet så nærme som 15 sekunder til Marie Veslestaul, men da tar hun ut det siste hun har av krefter, og jeg har ikke så mye igjen at jeg klarer å ta innpå noe mer. Dermed ender jeg på den litt sure fjerdeplassen, men takker dere rundt meg for kampen underveis. Det er moro når det er flere som kjemper om plasseringene. Og det har vist seg både i dame- og herreklassen i norgescupen i år at det gror i norsk triathlon og at nye utøvere viser seg frem.

Nå skal det først hviles, og så trenes igjen, for å komme i form igjen til Norseman i august! Så er det bare å håpe at trønderværet også vil være på vår (vi som bor i Trondheim) side....