SOLA-stafetten 5. mai 2012

Vått på min første etappe

En av de (eller den) største årlige begivenhetene i ASVZ (altså idrettsforeningen til ETH). En knappe 120 km lang stafett, med 2635 høydemeter, fordelt på 14 etapper. Nesten 900 lag stilte til start i år, noe som antagelig betyr over 10000 deltakere i stafetten. Her stiller alle (OK, i alle fall svært mange) med tilhørighet til ASVZ eller ETH....

Jeg deltok for et lag med jobben (det vil si et tilknyttet institutt til forskningsgruppa vår). Når de tidligere i vår fikk vite at jeg var triathlon blei jeg selvfølgelig tildelt den lengste etappen. En drøye 14 km lang etappe, kupert, på grusveier/"stier", og stort sett (ofte i alle fall) var nedoverbakkene alltid så bratte at det ikke gikk an å ta inn noe tid der heller.... Det var etappe 5, men den var et stykke unna, og oppi skogen, så jeg måtte tidlig av gårde for å komme meg til start. Morgenen startet med regn, så jeg var temmelig våt allerede før jeg stakk av gårde på min etappe. Og i mål var jeg ikke bare våt, men knallbrun av søle... Men etappen gikk bra, selv om den var hard, og det var en veldig fin og variert etappe. Moro.

Varmere på dagens andre etappe

Så kunne man jo tenkt seg at jeg kunne hvile og heie resten av dagen frem til kvelden.... Men nå hadde det se sånn at Karlsruhe Lemminge - triathlonklubben som jeg var med i da jeg var i Karlsruhe for 9 år siden - hadde fått et lite problem. Andrea var blitt sjuk, og hvert lag er nødt til å stille med 2 jenter. Nå hadde de bare ei, så da lurte de på om jeg ikke kunne løpe ei etappe for de også.... (Ja jeg fikk greie på det et par dager i forveien.) Og jeg ville selvfølgelig gjerne være med de, bra trening for ironman også det;-) Etappe 10, som gikk knappe 3 timer seinere var altså neste post på programmet. Akkurat lenge nok til å bli skikkelig kald i både kropp og muskler. Man kan si det sånn at musklene hang liksom ikke helt med, eller ville ikke være med, når jeg startet oppvarmingen, og forøvrig var jeg gjennomkald i hele meg, og hadde mest lyst på en peis, eller et bål eller no slikt... Men etterhvert blei musklene varme igjen, sola tittet også frem, og når jeg la ut på den 9 km lange etappen så var det i grunn ganske greit. Det gikk absolutt bedre enn forventet, og det var nok en fin etappe. Karlsruhe Lemminge endte til slutt på en flott 18. plass. jobblaget mitt endte på en 505. plass, men alle var fornøyde:-) Så fortsetter kvelden med middag og fest.

Målgang

Og på ettermiddagen blei det sol
og flott vær i Zürich :-)

En veldig bra dag og et topp arrangement:-)