Ironman 70.3 Sveits

Torsdag 2. juni, grytidlig morgen, dro Marte og jeg til Sveits. Der ble vi tatt hjertlig imot av Christains foreldre på flyplassen, og skysset hjem til deres hus i Dottikon, halvtimes tid utenfor Zürich. Vi skulle være med på Ironman 70.3 i Sveits. Martes debut på distansen, og min første lengre triathlon-konkurranse i år. Under Sveits-oppholdet skulle vi få kost og losji hos Magdalena og Mathias (Christians foreldre). Og hvilken oppvartning; Det var skyssing til/fra dit vi trengte, pådekt nydelig frokostbord når vi stod opp, og flere retters-middag med vin hver dag. Bedre enn det beste luksus-hotell! Perfekt oppladning til konkurransen:-)

Forøvrig gikk dagene før konkurransen med til noen korte treningsøkter; løpetur på fine grusveier i skogen rundt huset, sykkeltur gjennom trivelige sveitsiske landsbyer, og utendørs svømming i 50-meters basseng. Herlig! :-) Forøvrig en tur til Erox-butikken i Sveits, hvor jeg fikk en ny og oppgradert ramme til sykkelen min. Alt klart for konkurranse med andre ord.... Jeg var selvfølgelig spent før konkurransen, som alltid. Hadde satt meg et mål om å komme under 5.10, og hadde et lite håp om en tid under 5 timer, og blant de fem beste i klassa. Persen å distansen er like under 5 timer, men den er satt under en helt flat løype i Portugal, som også var ørlite gran for kort. Løypa i Sveits var ikke flat! Dvs løpeløypa var temmelig flat, bortsett fra en stigning opp rundt slottet i Rapperswil, som skulle forseres to ganger, men sykkelløypa var absolutt ikke flat, der skulle vi få noen høydemeter og bryne oss på....(knappe 1000 m)

Klare for start :-)

Søndag 5. juni gikk konkurransen av stabelen, i Rapperswil ved Zürich-See. Det var et flott vær, 25 varmegrader og sol, med unntak av en skikkelig kraftig, men kortvarig regnskur under løpingen. Vi ordnet oss ferdig i vekslingssonen, varmet opp litegran, og gjorde oss klare til den knappe 2 kilometer lange svømmingen i Zürichsee. Vannet hadde behagelige 18,4 grader. Og starten gikk, og, nærmest som vanlig, ble jeg for passiv i starten, for lite sloss-villig når det begynte å klumpe seg til med folk rundt meg på alle kanter, og dermed klarte jeg å havne baki den store mølja med folk hvor man ikke får svømt ordentlig, og ikke slappet av heller. Ikke fornøyd med det! Etter vending derimot løste det seg opp, og svømmingen tilbake gikk mye bedre. Totalen ble derimot ikke det store å skryte av, og jeg veit jeg kan bedre.

Så var det over på syklinga, og her fløyt det fort avgårde. Etter å ha kjørt delvis gjennom sykkel-løypa dagen før var jeg overbevist om at stigningen (som skulle forseres to ganger) kom til å bli knallhard, at jeg hadde valgt feil krans på hjulet med for tung utveksling, og nedoverbakkene var så bratte at det kom til å måtte bremses en del. Men på sykkelen var det langt ifra så ille om jeg hadde fryktet. Jeg syklet forbi masse folk, og det føltes lett og greit, oppoverbakkene var helt fine, og stigningen var mye fortere over enn jeg hadde trodd, og det var et fantastisk landskap vi hadde rundt oss, mange trivelige små landsbyer og sykle gjennom, og masse publikum, musikk, heiing og anna moro. Den lange bakken var litt tyngre på runde to på syklinga, men det gikk helt fint der og, og sykkeltiden blei 2.40.

Da var det bare halv-maratonen som gjenstod. 1.40 (eller under var målet), jeg rundet halvveis på 50 minutter, men fullførte på like over 1.41, så det gikk ikke fult så fort som jeg hadde håpet, men helt greit. Skal gjøre det bedre neste gang :-) Og det var en fin løperunde også, litt langs sjøen, og en fin runde i gamlebyen i Rapperswil, inkludert en trapp opp mot slottet- "Stairways to heaven" - den var ganske tung, men der var det en kjempestemning som løftet deg opp:-)

I mål på 5.04.03, til en 8.plass i klassa. Sliten, men glad og fornøyd. Ikke et helt perfekt løp, men absolutt bra. Cirka 16 minutter seinere kom Marte i mål, også hun også veldig fornøyd med sin debut, og all grunn til det. Heller ikke hun var helt happy med svømmingen, men ellers ble alle mål nådd (Noen justerte mål etter at de første svært lite ambisiøse målene måtte bli revidert litt av meg...), resultatmessig og tidsmessig. Hun klarte også å slå meg med rundt halvminuttet på løpingen, og var veldig fornøyd med det.

Så mandag morgen bar det tilbake til Norge. Og nå håper jeg dette var en bra oppladning til full ironman i Frankrike nær Montpellier om knappe to uker......

Dypt konsentrert....

Slapper av, fornøyde og slitne

Fotograf: Mathias Hohl

NM Duathlon - trafikk og gjennomføring - noen synspunkter

Norgesmesterskap i duathlon ble arrangert av Hasle Løren IL den 21.05.2011. Både i forkant, men spesielt i etterkant av arrangementet var vi flere som stilte ved gjennomføringen av arrangement og opplevelse av manglende sikkerhet under sykkeldelen. 

I god tid i forkant gikk diskusjonen på hvorfor skulle et NM arrangeres over en annen distanse enn den ofisielle duathlon-distansen. Og hvofor midt i Oslo, der sannsynligvis trafikk og sikkerhet ville kunne utgjøre et problem/en utfordring. (Det fantes jo alternativer)... Rett i forkant av konkurransen var vi mange som hadde store problemer med å gjøre oss kjent med løypa på grunn av manglende merking, og allerede da hadde følelsen av at det kom til å bli skummelt å sykle, med alle de kryssene og all trafikken. Og det viste seg også å bli et problem. Heldigvis, og flaks var det, kom ingen til skade, men en løype full av kryss, veiarbeid, flerfelts-veier, småveier, enveiskjøringer, en god del trafikk, skarpe svinger og noen bratte bakker var alt annet enn morsomt å sykle i. Og i etterkant var det flere som lurte på hvordan det kunne gå an å arrangere konkurranse, og spesielt NM, i en slik løype. Veldig mange synes det var svært ubehagelig under store deler av sykkeldelen fordi det føltes utrygt. 

Triathlonforbundet og arrangør fikk også en del tilbakemeldinger på dette. Og arrangøren har gitt sin redegjørelse/syn på saken her. Triathlonforbundet kom også med tilbakemelding, som du finner her.

Jeg har også gjort meg opp noen tanker om gjennomføringen av arrangementet og arrangørens redegjørelse, og disse følger her:

• Sikkerhet: Arrangør forsvarer seg med at det var både politi og mange vakter i løypa, og dette stemmer jo. Når løypa tross alt skulle være der den var, så var det veldig bra at de gjorde så mye for sikkerheten som de faktisk gjorde. Likevel, problemet er jo ganske enkelt at med aldri så mange vakter/politi kommer man ikke unna at det var en løype med mange kryss, rundkjøringer, enveis-kjøringer, dårlig sikt til tider, og trafikkerte veier, og i tilegg også noe vei/bygge-arbeid. Så selv om det beste ble gjort ut av de omstendighetene som var, så er det jo så enkelt som at en NM-løype aldri skulle/burde foregå under slike forhold! Det skrives i arrangørens redegjørelse: "Vi har forståelse for at det hadde vært ønskelig med ”lukket” løype uten annen trafikk, men det ville ikke vært økonomisk gjennomførbart sentralt i Oslo".
  Min kommentar til den saken er ganske enkel: NM må da ikke foregå i Oslo!
• Distanse: Den offisielle duathlon-distansen er 10-40-5 km. Så enkelt og greit. Mer er det vel egentlig ikke å si om den saken....
• Merking: Arrangør skriver: "Løypekart og beskrivelse har ligget tilgjengelig på arrangørens og NTF sine hjemmesider i god tid før arrangementet."
  Ja det stemmer, og det har vi (i alle fall jeg) som deltakere sett, men når man ikke er kjent i området i det hele tatt, dvs aldri vært der før, så hjelper ikke dette i en løype med "hundrevis" av kryss. NM er vel ikke barement for de som er godt kjent i Oslo...?
  Vi var for eksempel fire jenter som skulle sykle gjennom løypa før start (Etter å ha fått vite når vi ankom at vi skulle vente ti minutter til merkingen var ferdig, og det gjorde vi), og det var ikke et eneste merke! Selv om vi prøvde å følge med på veibeskrivelsen, og å se på kartet så var ikke det så enkelt når vi aldri hadde vært der før. Vi fant langt i fra den rette løypa når vi prøvde å sykle gjennom før start, og måtte bare konkludere med at vi vel forhåpentligvis kom til å skjønne hvor løypa gikk når vi var i konkurransen.

5. plass i NM duathlon og så en uke på Korsika

Fredag satte jeg meg på toget i Trondheim, retning Oslo, for å være med på NM i duathlon i Oslo lørdag 21. mai. NM foregikk rundt Løren idrettsanlegg, i en svært kupert, og for øvrig temmelig trafikkert og småfarlig (kommer tilbake til det i seinere innlegg) løype, over distansen 7,5 km løping, 30 km sykling, 3 km løping. Kupert løype er langt i fra det som passer meg aller best, men etter en litt treig start (som vanlig) holdt jeg farten oppe og avanserte i feltet mot slutten av første løpedel, og siden tok jeg igjen flere på syklinga. På siste løping klarte jeg også å holde farten, og jeg kom i mål til 5.plass, fornøyd med prestasjonen og tiden. Laggull sammen med Line Foss og Ingrid Lorvik ble det også.

Så var det pakking av sykkel igjen, og grytidlig søndag morgen gikk turen til Korsika, via Nice, sammen med Lars, Ida, Anstein, Ellen Marie, Arnt Inge og lille Aasmund. På Korsika ble vi møtt med nær 30 varmegrader, og sol, og slik fortsatte det også resten av uka. Herlig! Vi hadde leid et hus av et fransk par som flyttet inn i landet i sommerhalvåret. Huset lå nord på Korsika, nær byen Erbalunga, og 300 meter fra stranda/sjøen. Et stort flott hus, med to verandaer, hage, og alt vi trengte.

Så da var det klart for en uke med ferie eller treningssamling, kjært barn har mange navn :-) Det gedigne svømmebassenget (Middelhavet) ble benyttet til en kort svømmeøkt hver dag, trening på svømming med neoprendrakt, ute i åpen sjø. Ida fulgte meg på stort sett alle disse øktene (dvs jeg fulgte etter henne, for ute i det åpne vannet var det hun som svømte fortest).

Jeg hadde med meg sykkelen nedover, og med masse småveier, langs sjøen, over fjellene, og et nydelig landskap lå det til rette for mange flotte sykkelturer. Og det ble det også. Et par stykker alene, eller så leide de andre to sykler som de byttet på å bruke, så jeg fikk selskap på flere av turene også. Turene gikk rundt Cap Corse (til nordspissen av øya), over diverse fjellpass, til St. Florent (luksusby med mange store båter og dyr mat), gjennom vin-områder, små fjell-landsbyer og olivengårder, blant annet. Rundt huset vi bodde i hadde vi også fine muligheter for løpeturer, med og uten intervall, og i tillegg fikk vi en flott løpetur på den kjempelange sandstranda ved flyplassen.

Forøvrig brukte vi tiden til å lage masse gode måltider, rikholdige frokoster, og fancy middager. Vi besøkte selvfølgelig også restauranten Le Pirate en kveld, i Erbalunga, restauranten med Michelin-stjerne, hvor vi fikk servert et nydelig 6-retters måltid med lokal korsikansk vin til. En kjøretur inn i landet, litt bading, og ørlite gran avslapping….

Kort oppsummert er Korsika et fantastisk sted å feriere på, mye flott landskap og kultur (trivelige byer/landsbyer) å se, godt og varmt, grønt og frodig. Kan anbefales på det sterkeste. Og så var det en helt super gjen jeg dro sammen med! Jeg kommer gjerne tilbake for å utforske andre deler av øya, en stor del av kartet mitt over øya er fortsatt ubrukt. Videre følger noen bilder som kan fortelle enda mer om hvordan vi hadde det…..

På løpe/gå-fjelltur bak huset vårt

Minstemann og størstemann på tur:-)

På øyas nordspiss

Eksklusiv dessert.....mmmmm

Sååå store blir vi av å spise frokost

En av de fortreffelige middagene vi laget

3. plass i Grue Duathlon

I helga var det første konkurransen i Erox-cupen, Grue Duathlon på Kirkenær. Jeg dro nedover på fredag og ble innlosjert hos familien til Marthe, som passet godt på meg hele helga :-) Konkurransen var på lørdag, og distansen var 10 km løping, 40 km sykling, 5 km løping. 

Det var fint vær, til tross for litt dystre værmeldinger med regn tidligere i uka, som jeg er veldig glad ikke slo til. Det ble en hard kamp om plassering fra start til mål. Line (Foss) rykket fra i det startskuddet gikk, og fikk en liten luke på den første av fire løperunder, mens Marthe og jeg løp skulder ved skulder gjennom hele  ti-kilometeren. Luken til Line blei derimot ikke noe større, så etter første veksling, i det vi skulle ut å sykle, var vi helt i rygg på Line. Så rykket Line fra igjen på syklinga, og fikk en større luke. Jeg syklet med Marthe i ”10-meters-ryggen” (Og lurte på om hun ikke snart skulle miste ryggen eller sykle forbi) til det gjenstod noen få kilometer, da hun fant ut at hun skulle trå forbi meg for å veksle først. Ut på siste løping var det samlet løping mellom oss to igjen. Vi tok noe innpå Line, men hun var for langt foran oss til at det blei noen kamp. Imidlertid førte ikke det til at vi løp noe roligere, så det blei en hard kamp mot litt slitne bein, tett på hverandre i fem kilometer. Jeg hadde fjoråret i tankene, hvor jeg flere ganger hadde klart å løpe fra Marthe på slutten av løpinga, men det blei med tankene, for denne gangen var hun sterkere, og rykket i fra et par hundre meter før mål, så da blei det 2. plass på hjemmebane til Marthe og 3. plass til meg. 

Litt surt å ikke klare å henge med på innspurten, men moro med så jevn konkurranse fra start til mål likevel da :-) Og jeg er veldig fornøyd med tiden – 2.15 – det er pers på denne distansen. Så var det grilling og hyggelig sosialt samvær på kvelden. Søndag bragte toget meg tilbake til Trondheim, etter å ha fått en bra gjennomkjøring til NM Duathlon neste helg i Oslo.

Norgescupåpning i Bø

I helga (1.mai) var det norgescupåpning i triathlon i Bø. Distansen var sprint 750 m - 20 km - 5km), og siden det flotte påskeværet ikke helt har varmet opp badetemperaturene i utendørs vann ennå, så foregikk svømmingen innendørs. Deltakelsen var enorm, og det var mange nye jenter/damer på plass. Jeg var spent....

Svømmingen gikk greit, bortsett fra at jeg "bommet" på samtlige 30 vendinger i bassenget. Jeg svømte vel verken fortere eller saktere enn jeg har gjort tidligere... Men det er kommet mange gode svømmere inn i triathlon-sporten, så jeg hadde ganske mange damer/jenter foran meg, og mange av de laaangt foran meg. Syklinga og løpinga gikk derimot veldig bra, så jeg kom i mål til pers på sprint-distansen, og dermed tyder det på at årets triathlonform er bedre enn fjorårets, og jeg har (kanskje) blitt ett hakk bedre. Fasiten blei en 5. plass totalt, og tiden blei: 13.17 - 33.34 - 20.55 (01:07:46)

Glimt fra påsken 2011

Preget av sol, varme, og litt sommer-følelse:-)



Årets påskeskitur; en liten stopp på Valdresfløya på vei heimover til Uvdal.



I Uvdal kunne man både sykle racersykkel, løpe i fjellet, og faktisk, gå på skitur i preppa skiløype (den hvite stripa i bakgrunnen…):-) Jeg testa bare de to første…



På fjellet bak hyttetomta mi, bart og fint…



Og utsikten utover



Det er ikke hver påske man kan spise frokost ute i hytteveggen :-) Og pappa bygger fjøs på tunet i påsken.



Juvnes. Litt mindre snø enn sist påske…





Barmarksløpetur på 1200 meters høyde i påska:-) Virkelig helt utrolig…

Rotterdam Maraton på 3.28.51, og rundtur i Nederland

Reisefølget er klare for maraton. Dagen før dagen....

Amsterdam, Rotterdam, Leiden, Delft, Alkmaar, Utrecht, Egmond og Rotterdam Maraton på 3-4 dagers tur i Nederland – det kaller jeg god utnyttelse av en liten ferietur! :-)

Det er fredag ettermiddag, og turen går via Værnes til Amsterdam hvor jeg møter Bjørn Christian og Jabus, som har kommet tidligere nedover for å gjøre unna litt sightseeing i Amsterdam. Jabus har en haug med kjentfolk rundt omkring i Nederland, så fredag kveld til lørdag morgen tilbringer vi hos tre trivelige jenter som bor sammen og studerer og jobber i byen. Bjørn Christians turistguide for Nederland kan fortelle at det er et lite land med en stor favn, og vi får erfare at det stemmer bra. Det er ikke alltid de har så stort hus eller så mye plass de vi bor hos, men det er tydelig at der det er hjerterom er det husrom og vi får fikset til soveplasser på det ene og det andre viset hos de vi besøker.

Dette må vel være typisk nederlandsk? :-)

Lørdag formiddag, etter en liten morgenløpetur rundt en park (hageby) i Amsterdam, og en god frokost, så går turen til Rotterdam. Sola skinner og varmer (I alle fall litt), noe den har gjort fra den dagen vi ankom Nederland og frem til vi drar. Herlig vårvær og vårstemning med andre ord! Grønne trær og jorder, og utrolig fargerike tulipaner ser vi også stadig vekk på vår vei rundt i dette lille, koselige landet. I Rotterdam hersker det allerede litt maraton-stemning; start- og målport er oppe, byen kryr av løpere, og på expoen er butikkene klare til å selge oss sko, sokker, gel…. Vi plukker med oss startnumrene, spiser en god lunsj, og setter kurs for neste mål på vår nederlandske rundtur – Leiden. I Leiden møter vi flere venner av Jabus, og vi skravler, drikker kaffe (De har nydelig kaffe i Nederland også! Det er tydeligvis ikke bare i Italia), og spiser nederlandsk spesialitet, eplepai – mmmmm:-) Så får vi en liten rusletur gjennom Leiden – en utrolig koselig liten by, med kanaler, litt parker, vindmøller, trange gater, og trivelige kafeer og plasser – på vei til neste overnattingssted, som er hos Jabus' sør-afrikanske kusine og hennes familie. Her blir vi tatt godt være og servert rikelig med drikke og pre-maraton-pasta-middag med kylling, antagelig en perfekt oppladning til morgendagens maraton.

Kaffe og eplepai i Leiden

Så kommer søndagen, Rotterdam Maraton står for tur. Vi tar toget (det blir noen kilometer med togkjøring i løpet av dagene i Nederland) til Rotterdam på morgenen, og rusler spente bort til startområdet for løpet. Det er visstnok 22 000 mennesker som skal løpe i dag, men det er ulike distanser og velge blant, og for ca 8 000 av de er det 42,2 kilometer som står for tur. Det er Jabus sin første maraton, Bjørn Christian sin tredje, og min første, eller sjette, det kommer litt an på hvordan man regner. Planen er i alle fall at det skal bli min raskeste og minst slitsomme maraton, og målet er, som tydelig uttalt tidligere å komme under 3.30. Etter en liten oppvarming, levering av bagen, og leting etter riktig inngang for vår startblokk (3.00-3.30, en startblokk som er ganske full av folk med noe dårlig selvinnsikt når det gjelder hvor fort de sier de har tenkt å løpe en maraton), er vi klare for maraton. Et lite stykke bak i rekka, med en god del folk foran oss, og noen hundre meter til startstreken (?), så innser vi at vi nok kommer til å tape et par minutter i starten i alle fall, men det er da noen kilometer og ta igjen det på….

Og klokka 11 går starten. (Jeg merker det ved at folk begynner å røre på seg foran meg.) Etter 2 minutter passerer jeg startstreken, og startmatta for tidtaking, og jeg starter klokka jeg også. Den første kilometeren er preget av kø, og en litt irriterende stor mengde med løpere på samme sted… Men på et eller annet forunderlig vis klarer jeg tydeligvis å manøvrere meg bra fremover i felter, for jeg passerer 2 km på cirka 10 minutter, noe som er omtrent akkurat på skjema (3.30 totalt = 4.58 per kilometer). Og etter 2-3 kilometer flyter det greit, og jeg kan løpe akkurat i det tempoet jeg vil løpe. Sola skinner, det er akkurat passe varmt, det er mange likesinnede rundt meg, fult av publikum, som synger, spiller musikk og heier langs løypa, og foreløpig går dette veldig greit (Det skulle bare mangle…) 12 kilometer passeres på 59 minutter, og 5 minutter på kilometeren i resten av løpet skal holde akkurat til 3.30 (Så med en bitteliten sluttspurt vil det bli like under). Det går fortsatt veldig greit, det er ganske så trivelig å løpe langs løypa her, og kilometerne går unna, en etter en. Halvmaratonen passeres på 1.44, ganske perfekt på skjema med andre ord, beina er for så vidt greie, men jeg føler meg med ett litt bekymret, om det faktisk vil være mulig å opprettholde akkurat den samme farten dobbelt så lenge….. Nesten så jeg begynner å tvile littegran.

25 kilometer, tempoet er fortsatt det samme, jeg klarer å løpe en kilometer innimellom 10 sekunder under 5 minutter også innser jeg, og trua (i den grad forsvant) på at jeg skal klare å komme under tre og en halv er tilbake. Det går fortsatt greit å løpe i denne farten, men litt tyngre er det jo….. 30-32 kilometer – omkring her begynner det virkelig å bli mer slitsomt. Ikke at det er noe problem å holde farten fortsatt, men det krever betraktelig mer viljestyrke enn i første del av løpet. Skal det likevel holde hardt med 3.30 begynner jeg å lure på, men så må jeg fortelle meg selv at jeg klarer jo denne farten fint, ærlig talt, jeg må da forvente at det skal være litt slit på slutten av en maraton, som skal løpes under tre og en halv. Så dermed fortsetter jeg i det tempoet. 35-37 kilometer – dette er visstnok det magiske punktet for hvor du kan starte å øke farten, om du fortsatt har litt ekstra krefter igjen, og kan løpe fortere. Låra mine kan imidlertid fortelle meg at det er ikke verdt sjansen å prøve på noe fartsøkning her, og siden jeg er fornøyd nok i massevis om samme tempoet holdes, så beholder jeg den farten (Men intensiteten øker så vidt likevel for å kunne fortsette i samme fart) 40 kilometer - nå kanskje jeg kan tørre å sette inn litt ekstra, og øke farten…? Nei, fremside lår begynner virkelig å bli kraftig stramme nå, så jeg venter litt til, øker kanskje bare litt. Likevel skal det sies, at det er ikke alle som har samme løpsutvikling, jeg har løpt forbi utrolig mange de siste 10 km – særlig menn… 1000 m igjen – OK, nå får jeg jammen løpe litt fortere, 500 m, og nedtellingsskilt for hver 50 m – sluttspurt. Og så, i mål! 3.28.51:-) Mission completed! Og veldig fornøyd med det.

I mål, damene fikk en rose også:-)

To fornøyde herremenn

Delft

Like etter målgang møter jeg Bjørn Christian og Jabus. De er også fornøyde og har hatt et fint løp. De løp sammen i 28 km, før Bjørn Christian stakk av, og kom i mål på omtrent 3.08, mens Jabus passerte målstreken på 3.16.

Etter en kjapp dusj bar det videre på sightseeing. Delft var stedet. Nok en veldig trivelig by med koselige gater, kanaler, bruer, og store utrafikkerte plasser med god kaffe, kake, og øl. Vi koste oss med mat, drikke gjennomført maraton til sola gikk ned, og vi satte kursen mot neste overnattingssted på vår Nederlands-runde – Alkmar, lenger nord enn vi hadde vært så langt. Her fikk vi overnatting hos Jabus' kanadiske venninne Pamela.

Søndag var skikkelig feriedag, ikke noe løping og ikke noe reising. Vi lånte oss sykler og syklet gjennom tulipan-åkrer og jorder med svære kyr til vi kom til den lillebyen Egmont am See. Her slappet vi av på en nydelig, lang, flott strand. En perfekt strand for løpeturer barbeint (Uten at vi testet det i noen stor grad). Selv om vårvær kan være fint, er det gjerne ikke så veldig varmt, men siden jeg hadde vært så lur (?) og ta med badedrakta til Nederland, og vi faktisk var på en strand, og det var sol, så måtte jeg jo ta et bad også. Det var temmelig kaldt….! (10 grader kanskje…) Vi ruslet litt rundt på sand-dynene, balanserte på gjerder rundt et fyr, spiste nederlandske bondebrød, smakte nederlands øl, og nydelig italiensk is. På kvelden dro vi (Til en ny koselig by selvfølgelig) Utrecht, og spiste middag. Og det var avslutningen på en flott ferietur i Nederland. Mandag morgen dro vi tilbake til Trondheim, og venter nå på våren her (Den er vel i grunn allerede kommet)