Vibeke Stærkebye Nørstebø

På plass i Zürich

2012-02-14T05:32:00.000-08:00

Og her kommer første oppdatering, fra livet i Sveits, og reisen nedover. Lørdag morgen bar det i vei fra Norge, og når jeg ankom Oslo midt på dagen var jeg så heldig at mange av mine sørlig-beboende-venninner skulle samles hos Marianne, og i tillegg var båten min forsinka, dermed fikk jeg anledning til å treffe både Marianne, Bente, Mona Elisabeth, Lena, og Karina; spist middag og pratet. Det var superhyggelig. På båten over til Danmark benyttet jeg anledningen til å sove (Så godt det lot seg gjøre over den durende og ristende motoren), og mandag morgen startet jeg turen gjennom Danmark, et hvitt Danmark for anledningen. Ved første bensinstajons-/frokost-stopp fikk jeg bekreftet noe jeg fryktet, nemlig at bilens batteri kanskje begynte å bli litt dårlig.... Heldigvis hadde jeg startkabler lett tilgjengelig og fikk huket tak i en snill dansk mann, så jeg kom meg videre. Valgte å ikke stoppe motoren noe mer før jeg ankom Hamburg da.....
I Hamburg hadde jeg ganske mange timer til rådighet før biltoget skulle dra om kvelden, så da benyttet jeg anledningen til å være litt turist (bilder fra Hamburg Binnenalster, og en liten trang koselig bakgate).

Og i Hamburg var det snø og temmelig kaldt, kanskje ikke helt vanlig. Jeg fikk nå likevel ruslet litt omkring, langs Alster (Vannet inni byen), i noen gamle gater, og likeså godt hele veien tilbake til biltogstasjonen (Det var jo godt, siden det begynte å bli litt siden sist trening....) Heldigvis startet bilen, så da fikk jeg i alle fall kjørt den inn på toget, og sikret meg at jeg kom til å komme frem til sør-Tyskland i alle fall:-)

Her står bilen min på toget

Lugaren delte jeg med en 3'er-familie, og to andre enslige reisende. Etter litt småsnakking var det bare å slå ned sengene og sove seg frem til sør-Tyskland. Ganske morsomt var det at alle de andre i lugaren var tyskere, men jobbet alle sammen i Sveits. Kan tyde på at det ikke bare er sveitsere jeg kommer til å møte i Sveits... han jeg leier rom hos er også tysk.

Mandag morgen var vi fremme i Lörrach, bilen startet igjen, etter bittelitt fusking, og da var det bare 1-2 timer igjen til Zürich. Rett før byen stoppet jeg ved en bensinstasjon og fikk med meg et par kart over Sveits, og Zürich, og dermed kjørte jeg rett til blokka jeg skulle bo i, I Schwamendingen bydel. Siden jeg ankom leiligheten litt før utleieren, tok jeg turen inn til Schwamendingen sentrum, fikk sett meg litt omkring i området, funnet trikkestoppene (den er rett utenfor inngangsdøra vår, genialt!), funnet matbutikkene, fått åpnet meg en sveitsisk bankkonto - selvfølgelig:-) - meldt min ankomst til bydelskontoret så jeg fikk ordnet meg oppholdstillatelse. Og i tillegg oppdaget jeg 3 minutt unna et lite bilverksted med skltet "Reparerer alle merker", så da stoppet jeg der, og det var bare å komme innom med bilen så skulle han få sjekket den i løpet av en dag eller to:-)

Skogen bak blokka jeg bor

Fant også ut at skogen ligger hele 3 minutter jogging unna der jeg bor, full av gå/løpe-stier/veier:-) Genialt! Når utleieren kom fikk vi bært alle sakene mine inn på rommet (Da så det igjen ut til å være mer enn hva jeg kunne få plass til i bilen...) Så får vi se når jeg får somlet meg til å rydde alt på plass....Tirsdag, siste ledige dag før jeg begynner på jobb. Våknet til litt snøvær igjen (Med et par grusski er det faktisk fint mulig å gå på ski oppi denne skogen bak huset. om man skulle være av den ivrige typen.....), så det er tydeligvis vinter i Zürich også...

Utsikt fra verandaen

Etter frokost tok jeg joggeskoene, ganske rastløs, på grensa til dårlig samvittighet etter å ikke ha trent siden fredag... Når skjedde det sist tro, 3 hele dager uten trening. (OK, med unntak av tiden etter Ironman i oktober, men det var jo litt spesielt...) Planen var i alle fall å få startet opp med litt trening igjen, kombinert med å gjøre seg kjent i byen og området. Dermed ble det en rolig 20 km tur hvor jeg løp til arbeidsplassen (Som ligger bare 20 minutter lett jogging unna), til de ulike sportssentrene, en tur i skogen, forbi svømmebassengene, så nå føler jeg meg ganske godt kjent og vet hvor alt det viktigste i hverdagen ligger :-) Svømmehallen kan jeg jogge til på 5 minutter, og et utendørs bad (For sommerbruk) ligger også bare 5 minutter unna :-) Så jeg tror egentlig at jeg har funnet meg et bra sted å bo, rommet er også helt greit, veranda har det også :-) , og vil forhåpentligvis finne meg til rette.

Og siden jeg allerede har vært i byen et helt døgn er jeg invitert bort på besøk i kveld - til vafler og spilling;-)

Huset tømt og bilen fylt - Sveits neste...

2012-02-08T01:51:00.000-08:00

Nå er leiligheten tømt og bilen er fylt. Det samme er forøvrig boder, hemser og kjellere til gode venner...

Det er 1 uke siden jeg begynte i min nye stillingsprosent på SINTEF (0%), og det har blitt mye ineffektiv pakking mange skiturer og andre treningsturer og sosiale sammenkomster siden den tid (og det startet vel litt før den tid og). Men pakkinga ble ferdig, og det gjelder å benytte skiføret utenfor husdøra godt så lenge jeg fortsatt har det...Og så må jeg jo få sagt ha-det-bra, eller rettere sagt auf wiedershen (på gjensyn) til alle venner og kollegaer før jeg drar.

For halvannen uke siden arrangerte de på-gjensyn-fest for meg hos Hilde og Marius, med en fin plakat som jeg selv fikk være med å dekorere:-) Og med en fantastisk fin fotobok med bilder fra turer jeg har vært på sammen med den ene og den andre, og med mange koselige hilsner. Jeg har utvilsomt verdens beste vennegjeng som det ikke finnes maken til og ikke kan være mulig å få noen andre steder.

Utvalg fra boka....

Og sist uke var det siste, for denne gangen, sammenkomst med jobben; Bowling (Hvor jeg langt fra hadde en innsats som gjorde at de andre på jobben var glad jeg forsvant til neste turnering...), pizza og koselige hilsner/taler og en flott kalender med bilder fra Trondheim. Jeg jobber i verdens beste avdeling også:-)
Med ytterligere to fotokalendere fra turer og rundt omkring i Norge er det ingen fare for at jeg kommer til å glemme dere, eller hvor fint det er her (Men det hadde jeg ikke gjort uten alle disse bildene heller da...)

Så det blir jo litt vemodig å dra herfra, det er mye jeg kommer til å savne, og jeg setter utrolig stor pris på alle hilsnene og alt annet jeg har fått. Jeg drar visst likevel, men jeg vet hvor jeg finner dere igjen :-)

Så lørdag morgen går turen retning Sveits med båt og tog, via Danmark og Tyskland. Zürich ankommer jeg mandag morgen, og onsdag 15. februar har jeg min første dag på jobben, som forsker på Energy Science Center ved ETH. Litt spent, men jeg tror det kommer til å bli et bra opphold i Alpelandet. Jeg har funnet frem til både hvor og når det foregår svømme, sykkel, løpe, ski-trening og til aktuelle triathlonklubber, så jeg har tro på at jeg skal klare å holde aktiviteten oppe der nede også. I tillegg til haugevis med fristende fjell for fjellturer sommer og vinter. Og jeg skal jobbe 80% på forskningssenteret (ved et av Europas mest anerkjente universitet), så jeg regner med jeg skal få god nok tid til å være aktiv og på tur, i tillegg til en sannsynligvis spennende jobb. Så til tross for alle og alt jeg vil savne i Trondheim, så kan det vel hende at jeg får det ikke så aller verst, i det minste får jeg det vel i alle fall litt varmere..:-) Og jeg vil jo komme innom Norge og Trondheim i ny og ne regner jeg med. Og jeg tar selvfølgelig i mot besøk i Sveits også!

Så noen glimt fra den siste tiden i Trondheim til slutt (Flere her: Bilder )

Rønningen

Grønnlia

Utsikt mot Storheia

Elgsethytta

Kakao på Elgsethytta

Estenstadmarka

Grønnlia en tidlig morgen

Soloppgang ved Skjelbreia samme morgen

Utsikt fra Lian

Lian restaurant og Lianvannet

Takk skal dere ha alle sammen, for alt mulig! Vi sees igjen, i Norge eller Sveits.

NM i ski-o, fortsettelse

2012-01-17T08:16:00.000-08:00

På lørdag var det klart for mellomdistanse; litt trening i kropp og hode, litt større målestokk på kartet, litt mer kjent terreng, det var altså et håp om en liten forbedring.... Det ble imidlertid på nytt en følelse av å være litt på villspor. Det vil si, i dag var det flere ganger jeg følte jeg hadde kontroll enn på fredagens langdistanse, men det ble nok oppveid av de gangene jeg manglet kontroll, eller tok rare veivalg, for sluttresultatet ble ikke noe bedre. ... Marte slo imidlertid til, og vant et nytt gull, men med litt knappere margin og litt mer spenning i dag.

Marte på vei mot mål

På søndag var det NM-stafett på programmet. Dessverre var vi bare to jenter, så ble ikke noe stafettlag, men det var en individuell kortdistanse i tillegg, så da ble det ski-o på søndag også. Og endelig gikk det mye bedre. Hadde god kontroll, selv om jeg måtte bruke litt tid i det tetteste løypenettet, og er fornøyd med søndagens distanse! :-) Og alt i alt har det jo vært moro, en flott helg, og et flott arrangement!

Vinter i Trondheim og NM i ski-o og flytting.....

2012-01-11T07:54:00.000-08:00

Lenge siden siste oppdatering nå. Og noe har jo skjedd siden da. Først og fremst hadde jeg en fantastisk ferietur rundt på de Hawaiianske øyene med Sindre, Katrine og Lars i oktober. Det var varme, bading, snorkling, surfing, fjellturer, kjøretur og masse fersk og god mat. Herlig :-) I jula hadde jeg en flott og avslappende uke hjemme i Uvdal. Til tross for litt varierende vær.... Og nå er det vinter i Trondheim :-) Med masse snø, og fine skiturer :-) Bildet over og under er fra skitur i Estenstadmarka med Katrine.

Og så har jeg plutselig bestemt meg for å flytte fra Trondheim for en periode. Ikke for at det er noen som helst grunn overhodet til å gjøre det, jeg har det på alle måter helt topp i Trondheim! Men det fristet likevel litt å gjøre noe nytt og ta en tur til utlandet. Så i februar flytter jeg til Sveits, nærmere bestemt Zürich, for å jobbe ved Energy Science Center ved ETH, og forhåpentligvis også for å fortsette med triathlon, i et enda større triathlon-miljø, og med flotte treningsmuligheter og omgitt av masse fjell for både treningsturer og andre turer. Det blir spennende, men sikkert bra.....

Og nå i helga er det NM i ski-orientering på Budor. Ikke med all verdens ski-o-spesifikke forberedelser, og ikke i toppform, så stiller jeg til start. Men moro er det jo likevel da :-) Fredag var det langdistanse på programmet, så da fikk jeg meg en skikkelig langtur (litt i overkant kan man si....) i skogene ved Budor. Det var veldig vanskelig, og blei mye bomming, men gikk bra innimellom også da. Marte knuste all motstand og tok NM-gullet, jeg var laaangt bak, men hadde i det minste noen bak meg på lista også, og endte på 9.plass. Vind, men ellers flotte løyper, og tett oppkjørt scooter-løypenett her.

You're an ironman!

2011-10-10T10:19:00.000-07:00

Speakeren fikk nok sagt de ordene noen hundre ganger i løpet av kvelden :-) Og til meg og. I mål på 11.12.38, 1 minutt og 27 sekunder bak tiden de bestilte på jobben, 2 minutt og 22 sekunder foran stipulert tid. Sliten, glad og fornøyd! :-) Ironman er langt! Jeg blir i grunn like sliten/lei i hodet som i beina, innimellom i alle fall, men det er verdt det når man kommer i mål, til full jubel og blomsterkrans hengt rundt halsen.

Og så var det veldig moro med så mange venner, familie rundt løypa ikke minst, og også som kom med hilsner før og etter, og som følger med. Tusen takk! Det setter jeg stor pris på! Neste gang stiller jeg som publikum, så kan en av dere være med! :-)

Dagen startet med klokka som ringte klokka halv fire på morgenen, jeg hadde, utrolig nok kanskje, sovet veldig godt, 7 timer fra klokka halv ni på kvelden. Frokost og litt avslapping, før det bar ned til vekslingsområdet. Det var det selvfølgelig fult av folk og en litt spent stemning. Først skulle vi stemples (med nummer), veies og sjekkes inn, så kunne mat og drikke puttes på plass på sykkelen og dekken pumpes opp. En halvtime før min start skulle proffene av gårde, og rett i forkant ble nasjonalsangen spilt. I stillheten på plassen da er det man virkelig skjønner at man er med på noe stort, og nervøsiteten virkelig slår inn, og klumpen nærmer seg halsen.....

Litt før sju var dte bare å ta veien ut i vannet. Jeg plasserte meg strategisk til langs kanten på høyre side, rett ved siden av starteren (uten å være klar over det), så når startskuddet gikk klokka 7 så svømte jeg et par hundre meter med en pipende lyd på øret...:-) Til å være nesten 2000 stykker uti vannet gikk starten overraskende bra uten de helt store slosskampene. Et imponerende antall "bodyboardere" (Altså personer liggende på et flytende brett) dannet en linje langs omtrent hele svømmestrekningen. Jeg synes svømmingen gikk veldig fint og behagelig. Ingen problemer, og varmt og godt vann, litt fisker å se på underveis var det også, i tilegg til noen andre bein å følge. Kom opp på cirka 1.24, ingen imponerende tid, så kanskje gikk det litt vel bedagelig for seg, men men, hadde ganske mange andre rundt meg og i alle fall.

En kjapp tur gjennom vekslingssonen for å få med meg en dusj, påsmurt solkrem, løsermer- og leggingser, hjelm og briller og så bar det avgårde ut på den 180 kilometer lange sykkeletappen. Det første jeg gjorde var å skru på GPS-klokka som var festet på sykkelen. Av en eller annen grunn så fungerte ikke avstandsmåleren, så den viste bare 0. Jeg skjønte ikke hvorfor, men konkluderte med at den kanskje ikke fant GPS-signaler, eller at GPS'en på et vis var blitt avslått. Først syklet vi en publikumsrunde inni byen, så slekt og venner fikk anledning til å se meg og jeg dem ganske mange ganger i starten. Men så bar det opp den lange veien mot vendepunktet i Hawi. Så det var bare å forberede seg på langtur, legge seg ned i tempobøylen, huske på å spise hvert 15-20 minutt og trå. Etter noen mil med videre fundering på GPS-klokka fant jeg ut at det var noe annet som ikke stemte, den viste jo tross alt farten min, så selvfølgelig så fant den da GPS-signalene. Merkelige greier... Men etter 70 kilometer gikk det opp et lys for meg, jeg hadde jo glemt å trykke start på klokka, jeg hadde bare slått den på...:-) Etter noen mil på veien gikk det også opp for meg at det var lurt å ta en flaske vann på hver drikkestasjon (hver 10. kilometer cirka), så jeg kunne helle over meg, det er jo varmt ute i "lava-ørkenen". Jeg trengte bare litt tid på å komme på det trikset, jeg pleier liksom ikke helle vann over meg selv når jeg er på sykkeltur i Norge.... Bakken opp til Hawi var lang og med en vannvittig motvind, likevel vendte jeg på Hawi på en tid som jeg tenkte ville føre til langt bedre slutt-tid på sykkelen enn hva jeg hadde forventet. Etter vending utenfor iskrembaren i Hawi blåste jeg ned bakken igjen, og så frem til medvind tilbake til Kailua, men noe hadde skjedd, det blåste sterkt imot istedet for... Sånn er det vel her på Hawaii, så da var det bare å kjempe imot vinden tilbake til byen.

Etter drøye 5 timer og 3 kvarter var jeg tilbake i sentrum og til folk og liv og stemning. Siste stykke møtte vi også de beste som var underveis på siste del av maratonen sin......Nå var jeg klar for maraton, og klar for å bytte ut gel og sportsdrikk, som jeg var skikkelig, skikkelig lei, med cola! Beina var fortsatt fine, og stemningen langs Ali'i drive var stor og lufta var varm og sola gul:-) Familie og venner heiet ivrig, og de første 15 km ved sentrum og Ali'i drive var ålreite. De neste 25 kilometerne ut på hovedveien, i lava-ørkenen, helt ut til natural energy lab for å snu, og så tilbake var litt mer slitsomme, både for bein og hode.... Landskapet og veien bølget opp og ned, og variasjonen bestod av drikkestasjon hver mile, hvor det gjaldt å ha konsentrasjonen på topp for å få i seg cola og vann, svamp og isbiter i capsen, tri-drakta og løsermene, og litt vann til å "dusje" seg med. De siste to kilometerne var det bare å nyte stemningen og "spurte" inn til mål. På oppløpssiden fikk jeg det norske flagget av lillebror til å løpe i mål med på 11.12.38. Endelig ferdig. Fornøyd og glad for det. Etterhvert blei jeg tatt godt i mot av venner og familie, og så var det middag i byen før dagen var over.

Det har vært en flott før-konkurranse-uke på Big Island, en flott (om enn lang og slitsom) konkurransedag, og nå er jeg klar for knappe to ferieuker til på Maui, Oahu og i LA:-)

Tusen takk for hilsner alle sammen, alle dere som var med meg på Hawaii (mamma, pappa, tante Anne, Gøril, Sindre, Katrine, Lars, brødre, Anne Lise m/venner), og til Christian og Marte, Hilde og Marius, Kristin og Hagbart, Ida og Anstein, Marianne og Maxime, Ellen Marie, Arnt Inge og Aasmund!! Flott flagg!

14 1/2 time igjen....

2011-10-07T19:20:00.000-07:00

Nå er det ikke lenge igjen, er ganske spent, men forberedelsene er unnagjort, så nå skal alt være klart... Dagene frem til nå har i stor grad blitt benyttet til å være turist, foruten noen treningsturer og andre forberedelser. Gøril har skrevet reisebrev på numedalsnett, og forøvrig har Dagfinn i Trondheim triathlonklubb skrevet et flott intervju:-) Jeg har vært så oppptatt med å være turist at har ikke skrevet noe ennå.... Følg med på linkene under, og kryss fingrene for meg. å forhånd takk for det! :-) Så håper jeg alt går bra, og at jeg for en fin, om enn slitsom dag imorgen.

På vei til Ironman Hawaii :-)

2011-09-30T04:30:00.000-07:00

Siste treningsøkt i Norge er gjennomført, sykkel og annen bagasje pakket, og om ikke lenge forlater jeg Trondheim og setter kursen mot Hawaii :-) Med et stort reisefølge!

Vi ankommer Big Island på kvelden lørdag den 1. oktober. Konkurransen går lørdag den 8. oktober. Starten går klokka 07.00 i Hawaii-tid, som vel er klokka 19.00 norsk tid om jeg har forstått det riktig. For dere som er interessert er det mulig å følge live med på http://ironmanworldchampionship.com/ eller http://ironmanlive.com/. Jeg har BIB-nummer 1722.

Så er vel spørsmålet; Hva er målet? Tja, vanskelig å si. Målet var å kvalifisere meg, nå når jeg har klart det, så er det bare å "nyte" konkurransen og å føle at kroppen er i form og gjør en god prestasjon.... (Muligens verken særlig ambisiøst, eller målbart, men...) Nivået er høyt, så plassering har jeg ingen anelse om, og heller ingen mål. Løypa er hard, ingen neopren-drakt, vind, varme og noe kupert. Persen min er på en "lett løype" er på 10.40, så jeg har kanskje en forventning om noe rundt 11.15... Men vanskelig å si, det er ingen kriterie for om jeg er fornøyd eller ikke det i alle fall. Så da vil det bare vise seg:-)

Oppdateringer følger nok innimellom her.

Trollheimen og trening til Ironman

2011-09-20T12:03:00.000-07:00

Det er blitt høst i Trondheim, og høsten er fin. Tiden går med til siste treningsforberedelser til Ironman på Hawaii, og ellers sosiale sammenkomster. Sist helg (11.september) var det klubbmesterskap i Trondheim Triathlon. Til tross for at jeg ikke er ekte klubbmedlem ennå (Det blir jeg først fra 2012) så fikk jeg være med der:-) Et flott arrangement, med mange deltakere, god stemning, og fint vær :-) Det blei seier i dameklassa, men Cathrine Mediaas ble klubbmester.

Ellers går det i ironman-spesifikk trening for tida, kombinert med kriteriet mitt om maksimalt sosialt utbytte selvfølgelig :-) Hvilket innebar at det i dag blei myrintervaller i motbakke for eksempel... Mange vil kanskje ikke kalle det ironman-spesifikt, men variasjon og treningsglede trur jeg også er viktig for å få maks utbytte! :-)

Og i helga blei det fjelltur, å være i aktivitet over lang tid kan jo faktisk på sett og vis kalles ironman-spesifikt (selv om det innebærer fjellsko, terreng, opp og ned, relativt lav puls, og litt pauser innimellom). Men siden jeg selvfølgelig alltid ønsker å få til alt, og ikke gå glipp av noe, så fikk jeg takket være gode og fleksible venner med meg mer enn bare fjelltur i helga. Det startet lørdag morgen med 120 km temposykling på 4 timer langs E6 til opp til Oppland. Der plukket Kristin, Hagbart og Hilde meg opp (etter at de også hadde plukket med seg bagasjen min, og handlet mat, og en cola som jeg fikk da jeg satte meg i bilen). Turen gikk så til Vollan gård (Sunndal) hvor de tre andre gikk på forhånd opp til Vollasetra og sørget for å etablere seg i en egen liten koselig steinhytte til oss. Jeg tok på meg løpekoene og løp en 10 km i IM-tempo+, før jeg slengte sekken på ryggen og la i vei de 2,5 kilometerne i 25-30% stigning opp til Vollasetra. Så var det bare å legge fra seg sekken, roe litt ned, og gå oppover til de andre for å nyte lørdagens ettermiddagssol og de fltte omgivelsene. Om kvelden blei det selvfølgelig god mat, vin og hyggelig prat. Og om søndagen fikk vi oss en flott fjelltur i Trollheimen, en rundtur inklusiv Kråkvasstind (1700 moh), før turen gikk hjem til Trondheim. Litt slitne, men veldig fornøyde bein...:-) Og vi fikkse multer, masse blåbær og krekling, mange reinsdyr og noen ryper.

Og i dag er det 10 dager igjen til avreise til Hawaii......

Noen bilder fra turen til Vollasetra-Trollheimen

Sykkel- og løpetreninga er unnagjort,
så nå er det fjelltur:-)

Balansekunster...:-)

Fryser ikke nå nei....

Hilde kokkelerer i peisen

To litt lett-frosne jenter varmer seg....

Frokost utenfor "hytta vår"

Masse molter

Og blåbær... - mmm :-)

Kråkvasstind

Bål og kaffepause hører med på tur:-)


Og der nede er setra vi bodde på

Og her er enda flere bilder

Årets andre seier; Trollveggen Triathlon, og litt mer ....

2011-08-29T08:14:00.000-07:00

28. august gikk Trollveggen Triathlon 2011 av stabelen for 3. gang med 100 deltakere til start. Det var min 2. gang, jeg var også med første gang det ble arrangert i 2009, da med strålende solskinn (Se bilde) Og da ble det seier, så jeg hadde litt å forsvare, med samme startnummer som første gang, nummer 13....

Løypa starter med svømming i Åndalsnes havn i Isfjorden. Deretter fortsetter det i utgangspunktet med ca 10 km sykling inn Isterdalen før den 10 km og 750 høydemeter bratte Trollstigen skal forseres. På toppen av Trollstigen skal løpeskoene følge deg de siste 6 km'erne og 750 høydemeterne opp til Stabbeskaret rett ved Trollveggens kant. I år ble det imidlertid annereldes. Først var tåke og sårlig sikt årsak til at arrangøren valgte å bytte ut løpinga til Stabbeskaret med en 10 km løpeetappe på veien ved toppen av Trollstigen. Men været hadde mer å si, og bidra til småsteinras ned på Trollstigen, som førte til at også sykkellløypa måtte endres. Dermed måtte arrangørene i siste time legge om både hele sykkel- og løpeløypa i Trollveggen Triathlon 2011.

Og arrangøren gjorde i så måte en imponerende innsats. De rakk akkurat å flytte mannskap, løypevakter, merkebånd, vekslingssoner inklusiv lastebiler til sykkeloppbevaring, tidtakerutstyr osv i tide, til at 100 deltakere kunne fullføre konkurransen uten problemer. Målstreken var akkurat etablert da vinneren Frank Kristiansen kom til topps. Og dit hadde de til og med rukket å transportere de 200 hjemmebakte bollene i tide til å mette sultne mager på toppen. Den reviderte løypa bestod av sykling fra Åndalsnes til bunnen av Trollveggen istedet, tilbake til Åndalsnes (ca 23 km tilsammen), og deretter opp Nesaksla. Nesaksla er en cirka 700 m høy topp like ved Åndalsnes sentrum, der også Norges bratteste motbakkeløp blir arrangert; 2000 meter og en høydeforskjelle på 688 meter. Det tilsvarer altså stigningsprosent på 34,4. Ikke noe lett alternativ altså...

Det var altså en våt og relativt kald konkurransedag, men verken deltakere eller publikum lot seg påvirke av dette og stilte villig opp, masse publikum og 100 spente deltakere... Jeg startet konkurransen med en dårlig svømmeetappe... (Ikke helt uvanlig det, men dette må jeg da snart få gjort noe med...!) men jeg var kjapp i vekslinga da, og kom ut som nummer tre. Syklinga gikk veldig, veldig bra, og jeg tok igjen Cathrine, også fra Trondheim, rett før siste veksling. Og det ble en bra fart på syklinga til tross for at det var den vanlige racersykkelen som måtte til dyst. (Fordi 1: jeg var forberedt på å sykle opp Trollstigen, og da kunne en vanlig sykkel være et bedre alternativ enn temposykkel, og 2) fordi jeg hadde klart den utrolige prestasjonen å knekke girveksleren, ja selve veksleren faktisk, bak på temposykkelen.....) Løpinga gikk også bra, det vil si løpeetappen, som i 34% stigning i snitt stort sett bestod av gåing.... Jeg ble tatt igjen av noen herrer, men kom i mål som første dame og nummer 15 totalt. Veldig moro! :-)

Og til tross for et vær som ikke var på verken arrangørens eller deltakernes side så ble det en flott dag med et flott arrangement. Og all honnør til en kjempeinnsats av arrangøren som klarte å gjennomføre konkurransen under de rådende omstendigheter.

Det kommer nok noen bilder fra arrangementet etterhvert også....

Forøvrig var dette tredje konkurransen på tre helger. Sist helg var jeg på Kongsberg triathlon, før jeg dro fra østlandet og tilbake til Trondheim. Målet mitt der var å avansere litt fra NM i Oslo sist helg, og klatre opp til pallen. Det gikk imidlertid ikke helt, men jeg perset igjen, og var i alle fall fornøyd med det. 4 minutter bedre enn sist helg, men riktignok skyldes nok kanskje 2 av de minuttene i overkant mye strøm i Lågen, men likevel, en god tid :-) Svømminga gikk ikke særlig bra i Kongsberg heller, jeg burde vært nærmere de foran, syklinga gikk imidlertid svært bra, og løpinga til slutt var ikke verst den heller.

Nå får vi se hva neste blir før VM på Hawaii.... Trening i alle fall, og mulig jeg slenger meg med på lokale løp eller treningstriathlon også.

Pers på Oslo Triathlon - NM i normal distanse

2011-08-13T11:25:00.000-07:00

Lørdag 13. august var det duket for NM igjen, i olympisk distanse denne gangen (1,5 km svømming - 40 km sykling, 10 km løping). NM inngikk i Oslo Triathlon og foregikk en solskinnsdag ved Sognsvann. Det var et rekordstort triathlon-arrangement, med over 1000 påmeldte deltakere! Og i NM stilte det cirka 40 til start i dameklassen! Nå overgår triathlon-NM snart både den ene og den andre idretten i antall deltakere. Og det er moro! :-)

Jeg var, som vanlig, spent, men hadde et håp om at den siste tidens trening hadde fått meg i form igjen. Og det virker somm det har fungert, for konkurransen gikk bra. Jeg perset på distansen med 2-3 minutter og kom inn på 2 timer og 24 minutter, og det var moro. Det holdt til en 7.plass blant alle damene, kanskje ikke noe resultat å skryte av, men det er hard konkurranse og høyt nivå i triathlon nå, så noe særlig mer var ikke å forbente, ikke ennå i alle fall :-) Og så hadde jeg i alle fall beste vekslingstid blant damene, det er da noe :-) Etter å hatt mange knivinger med Marthe både denne og forrige sesong, og etter å ha tapt for henne tre konkurransen på rad nå, så klarte jeg å slå Marthe i dag, med nesten 3 minutter, og det var jo på tide synes jeg;-) Men det blei litt kjedelig å ikke ha noen å løpe og prate med på løpinga da....:-) (Hun hadde nok en dårlig dag, men satser på å trå til i Finland neste helg istedet!)
Resultater her

Alt i alt en fin dag i Oslo, med mange trivelige mennesker, og i det hele tatt mange mennesker.... Kongsberg og Trollveggen neste, med opplading i Uvdal til førstnevnte konkurranse. (Bilde: Heming Leira)

Beseggen, Helgeland, Lærdal-triathlon, Fanaråken, Glittertind...

2011-08-09T12:58:00.000-07:00

Fanaråken

Lenge siden sist oppdatering nå, så her kommer en oppdatering fra både det ene og det andre....

Beseggen

Etter en dårlig triathlon-juli, tunge og treige bein, fattet jeg vedtaket om å ta en pause fra triathlon- trening og tankegang, før jeg startet opp igjen med litt skikkelig trening (Noe jeg strengt tatt ikke hadde bedrevet siden helt i begynnelsen av juni) Etter NM i Holmestrand dro jeg noen dager på hytta på fjellet hjemme, og slappa av der. Så satte jeg kursen mot Trondheim igjen. Over Valdresflya var det et aldeles nydelig vær den ettermiddagen, så det ville sikkert vært brudd på en eller annen lov å bare kjøre videre over der…Jeg bestemte meg derfor for å stoppe på Gjendesheim. Der hadde de ei ledig seng (Heldigvis for ting som telt, sovepose, eller for den saks skyld fjellsko, kart, liten tursekk, stormkjøkken var ikke ting jeg hadde i bagasjen), og jeg fikk overnatting. Morgenen etter dro jeg, sammen med en haug med andre folk, med første båt inn til Memurubu. Og deretter lå Beseggen klar til å forseres i strålende solskinn fra skyfri himmel og med mange varmegrader. Det var en kjempeflott tur. Og til de som synes det er som å gå på en motorvei: For det første er det altfor luftig og bratt til motorvei å være på store deler av turen, for det andre er trikset bare å gå først, da føles det nesten som å gå alene over Beseggen:-) (Bilder fra Beseggen og Valdresflya)

Dønna (Lovund i bakgrunn)

Ferien fra triathlonen sluttet ikke med dette… Og heller ikke de impulsive ferieturene. Jeg hadde en liten stopp i Trondheim, bytta ut deler av innholdet i bilen, kjøpte telt, overnattet i leiligheten, så dro jeg nordover. I et knall-sommervær! :-) Første stopp Vennsund i Sømna kommune, sør på Helgelandskysten. Teltet blei utprøvd, det samme blei det Helgelandske veinettet med en liten sykkeltur. Dagen etter gikk turen til Mosjøen, hvor jeg plukket opp Katrine som ville bli med meg på resten av Helgelandsferien. Det blei tur på Øyfjellet ved Mosjøen, Sandnessjøen, fjelltur på et par av de syv søstrene, Dønna med Dønnamannen og Dønnafjellet, Herøy, Alstahaug, Vega med padletur og en liten gå/løpetur. På padleturen fikk vi sett en mink som angrep ei svær måke, og det blei en langvarig kamp om livet som vi fikk være tilskuere til rett ved siden av kajakkene…. Begge vant kampen om livet, men minken svømte sulten videre, den fikk et lite glipptak og måka flykta. Etter Vega dro vi til Brønnøysund, var innom Hildurs Urterarium (det var rart og morsomt og god mat :-) ), en tur gjennom Torghatten, før vi kjørte ut til Leka – Norges geologiske nasjonalemonument. Her hadde vi dessverre temmelig grått vær, så selv om vi var på noen gåturer rundt omkring her og, så så vi ikke så mye av øya som vi skulle ønske. Men for øvrig hadde vi hatt et flott vær i Nord-Norge. Lørdag kveld var vi tilbake i Trondheim, og søndag 24. juli startet jeg å trene igjen…..(Bilder fra Helgeland)

Meg, Anne, Marthe på Hemsedalsfjellet

Så var det bare å trene på da, når en først startet, med harde intervaller annenhver dag, ispedd noen langturer og svømmeøkter. I mye bra sommervær :-) Og beina fungerte i alle fall betraktelig bedre enn de hadde gjort på konkurransene i juli! Og fredag dro jeg retning Lærdal for å prøve meg i konkurranse igjen. Over Sognefjellet var det aldeles nydelig, og jeg hadde mest lyst til å stoppe hele veien over, ta ut sykkelen, løpe, eller fjellskoa og stikke på tur, men jeg hadde en konkurranse å rekke. Sprinten i Lærdal var på lørdag, og Lærdal kunne også skilte meg ekte sommervær. Konkurransen gikk i grunn veldig bra. Det manglet fortsatt det siste ekstra i beina, så Marthe spurtet i fra meg de siste hundre meterne, men frem til det punktet hadde vi kjempet side og side, og tempoet vi holdt var bra. 1.05, selv med litt kort løping var en bra tid. Og jeg var fornøyd, selv om det var litt surt å tape sluttspurten, men det var Marthes tur til å ta det siste stikket i år:-) På søndag dro vi på langtur oppover mot Hemsedalsfjellet med syklene. Kjempefin tur i et fortsatt like fint vær.

Mandag morgen satte jeg kursen nordover igjen, og denne gangen trengte jeg ikke la Sognefjell bare fare forbi. Så når jeg kom til Turtagrø spente jeg på joggeskoene og camelbacken og løp/gikk på topptur til Fanaråken. Knallflott!! Helt fantastisk. Og så bar det videre til Trondheim. (Bilder fra Sognefjell, Lærdal og Fanaråken)

På vei til Glittertind

Etter en uke på jobb (og fortsatt med bra trening, jeg trur formen kommer seg nå), så begynte regnværet å nærme seg Trondheim også (Jeg har klart å reise mye til finværet så langt i sommer). Så da pakket jeg bilen og dro igjen. Dessuten lengtet jeg etter en tur til Uvdal igjen:-) Imidlertid viste værmeldingen at det skulle bli fint vær i Jotunheimen på mandag, så igjen benyttet jeg muligheten til en liten impulsiv ekstra-stopp på veien. Teltet blei slått opp ved Randsverk, og mandag morgen tok jeg bilen etter par mil innover mot nasjonalparken, før jeg tok o-skoa fatt, løp inn til Glitterheim og gikk opp på Glittertid, så var jeg nesten på toppen av Norge. Sola skein selvfølgelig, og selv om deler av toppene i Jotunheimen lå i skyer, så var det kjempeutsikt. En liten kaffestopp på Glitterheim, og en løpetur tilbake, så var jeg ved bilen igjen etter 5-6 timer, og så var Uvdal neste stopp. (Bilder fra Glittertind)

Og nå er det NM i Oslo, Kongsberg triathlon og Trollveggen triathlon neste. Fohåpentligvis har jeg fått trent meg i form igjen. Time will show….. Men jeg har i alle fall tro på at Norges-ferie og seinere trening gjorde godt for kropp og sjel:-)

Kan ikke alltid være i toppform......

2011-07-10T05:16:00.000-07:00

Så nå har jeg hatt noen uker hvor jeg definitivt ikke er det. Sist helg (3. juli) var det norgescup på Nesodden; olympisk distanse, 2 uker etter Ironman i Frankrike. Var fortsatt sliten, og hadde ikke de helt store forventningene, så sånn sett gikk det egentlig bedre enn forventet. Svømmingen var jeg i grunn relativt fornøyd med, og på syklinga og løpinga følte jeg i alle fall at jeg hadde litt å gi, selv om jeg ikke klarte å tråkke ordentlig til. Forøvrig utrolig hvor kupert en sykkelrunde på Nesodden er.... Det gikk ikke veldig fort, og 4. plassen jeg fikk var et lite stykke bak de tre foran, men forholdene tatt i betraktning, i grunn helt greit.Og det var en flott konkurranse og arrangement på Nesodden. (Bildene over/ved siden av er fra svømmingen og løpinga på Nesodden, fotograf: Tarjei Øvergaard)

En uke etter stod NM-lang i Holmestrand for tur. Halv-Ironman, Ironman, og så noen rolige-/hvile-uker er ingen ideell oppladning, men det er viktig å delta også....:-) Og det er vel i grunn nesten det eneste jeg kan si jeg oppnådde i Holmestrand. For der var jeg langt i fra noen toppform. Vet ikke akkurat hva det var som ikke fungerte, det var bare at alt gikk sakte, svømmingen, syklinga og løpinga, og det var ingen ting å gi på med. Men jeg fullførte i alle fall....

Uka i mellom konkurransen ble tilbragt i Uvdal, rolige dager hjemme. Det er ferie! :-) Og nå blir det noen flere rolige dager i Uvdal, hjemme og på hytta, før det sannsynligvis bærer nordover igjen, og jeg starter opp med litt ordentlig trening igjen. Nå vil jeg få tilbake mai-formen!

Bilder: Sommerferie i Uvdal; fyring på ute-peis under tak og rødvin i kjøkkenglass. Til høyre: Liten treningstur opp til Røisgårdsetra over Røisgårdbekken (bildet)

Løpsrapport, ferie i Frankrike og hjemkomst

2011-06-23T12:21:00.000-07:00

Først en litt mer fyldig beskrivelse av konkurransedagen…. Klokka 03.10: Klokka ringer, det er klart for frokost (eller nattmat…). Så er det tid til å slappe av litt før jeg transporterer meg bort til startområde, en liten løpetur for å få kroppen i gang, fikse mat til sykkelturen og luft i sykkeldekken, så står sola opp, på med neoprendrakta, og klokka 06.30 går startskuddet. Sol og skyfri himmel, ser ut til å bli en fin dag :-)

For en gangs skyld har jeg stilt meg fornuftig til på svømmestarten, ut på siden og passe langt frem, og jeg synes jeg kommer veldig godt i gang, unngår det meste av slossingen (som jeg alltid pleier å tape), får svømt krål helt fra startskuddet går, og finner meg etter hvert noen fine bein å henge på. Og det føles som det går veldig greit. Vi svømmer opp og ned elva to ganger, før vi sklir ned en kant for å komme oss over en liten hindring på slutten, svømmer 50 meter og går i land. Jeg synes tiden gikk veldig fort på svømmingen, kjedet meg ikke, og holdt kursen temmelig bra, og var egentlig veldig fornøyd med svømmingen og tenkte at dette kom sikkert til å bli ny pers på denne svømmedistansen, for jeg synes ikke jeg hadde vært så lenge i vannet. Jeg ble litt overrasket når klokka da viste omtrent 1.14, men, men, det kunne vært verre. Og jeg var visst andre jente opp av vannet.

Så kom vi til vekslingssonen, og gjennom teltet hvor man kler på seg hjelm og evt andre klær og så sykkelsonen hvor man tar med seg sykkelen sin trur jeg at jeg passerte et ti-talls-mennesker (Det er viktig å vinne vekslinga når man skal konkurrere i en 11-timers tid…) Så var det ut på syklinga. Jeg hadde på forhånd sett for meg at det var en litt kupert, men relativt rask sykkelløype, men der tok jeg feil. Vi syklet mer enn 1700 høydemeter i løpet av 180 km, og det er i grunn ikke så lite. Det var få flater og mye opp og ned. Og ofte gikk nedoverbakkene på relativt humpete vei, og med en del svinger. Ikke at dette var noe problem, det fører bare til at gjennomsnittshastigheten ikke blir så høy som i en rask løype, og at syklinga derfor tok betraktelig mye lenger tid enn jeg hadde sett for meg. For øvrig var det masse motvind (Ja, det var faktisk mye mer motvind enn det var medvind). Løypa gikk for øvrig gjennom en og annen liten fransk landsby og for øvrig, stort sett, gjennom en slags nasjonalpark/landskapsvernområde. Det var fine omgivelser. Med relativt få deltakere, mange dommere, og en kupert løype var det heller ingen drafting-problemer. Og bortsett fra at det tok lenger tid enn ventet gikk syklinga bra. Jeg fikk en veps inni triathlontrøya (Hvordan klarer jeg til stadighet å få det?), skruene på den ene underarmsstøtten på tempostyret løsnet på de humpete veiene, men det holdt seg på plass ved at jeg passet på å ha trykk/tyngde på det, jeg ble så opptatt av en tullete franskmann i en bil jeg måtte sykle forbi samtidig med en drikkestasjon at jeg glemte at jeg trengte å ta med meg ei drikkeflaske, men ellers holdt jeg meg på sykkelen, og sykkelen holdt, og jeg syklet meg opp mange plasser.

Så da syklinga var over og det var klart for løping antok jeg at jeg fortsatt var nummer to, siden jeg ikke hadde sett noen jente i løpet av de 180 km sykling. Imidlertid dukket da denne syklisten opp rett foran meg med det svære flagget (La premiere femme), altså ledet jeg. Jeg må ha passert den første jenta allerede i vekslingssonen… Så da var det bare å løpe i vei i ledelse. En hardere sykkelløype fører nok til at man blir litt mer sliten før maratonen også.. Og det kombinert med litt rask start på løpinga pga sympati ovenfor den stakkars syklisten som skulle sykle en maraton i ironman-løpefart gjorde at maratonen ble litt tyngre, og litt lengre (tidsmessig) enn det ideelt sett burde være. Det var veldig varmt, så jeg rakk å bli tørst midt mellom hver drikkestasjon og hadde ikke hatt noe imot enda flere drikke/vann-stasjoner, men generelt var jeg veldig fornøyd med fint vær og ingen fare for å fryse. Løypa var fire runder, på en frem-og-tilbake-strekning, så jeg hadde full oversikt over konkurrentene, og det var godt. Nummer to nærmet seg litt og litt, men jeg holdt henne på betryggende avstand.

Noen ganger i livet går tiden fort, andre ganger går den sakte, når man løper en ironman-maraton føles det som om tiden går sakte! (Selv om det i ettertid føles som det gikk fort) Man kommer til en drikkestasjon, det er en liten avveksling i løpe-tralten, og så når den har passert kan man glede seg til neste drikkestasjon om 2,5 km, hver 10,5te kilometer kunne jeg glede meg til å passere stadion, det var også litt morsomt. Ellers prøvde jeg å glede meg over at tiden gikk sakte, og at det på mange måter var en bra ting, for ofte klager man jo over at tiden går for fort… Omsider etter omtrent 3 timer og 50 minutter kom likevel tiden for målgang – herlig! Og det morsomme var (ble like overrasket som da denne syklisten med det store 1. dame-flagget dukket opp) at over mållinjen var det et stort bånd som jeg måtte rive ned når jeg krysset mållinja. Og det har jeg (heller) aldri opplevd før: masse klapping og heiing, duskedamer og litt av en opplevelse. Jeg passerte mållinja som første dame og vant konkurransen! :-) Gøy!

Premien.....

Etter en sånn lange konkurranse, med kroppen full av sukker og koffein, og bein som fortsatt ikke har giret helt ned så sover man ikke alltid superbra, og for min del i alle fall ikke lenge (Ikke at det er noe jeg pleier uansett da). Så jeg sto opp med sola (nesten) på mandag morgen, pakket sakene, og benyttet muligheten til å besøke Montpellier, før jeg skulle toge tilbake til Paris. Det skulle visst være en fin by hadde jeg hørt. Bilen ble parkert på utsiden av byen, og trikken kjørte meg inn i byen (Det hadde jeg fått vite av en lokalkjent dagen før at var lurt). Mens jeg ventet på at turistkontoret skulle åpne fant jeg meg en kafe og tok en liten frokost ved Place de la Comedie, den eneste ”må-sees-attraksjonen” som jeg hadde fått med meg vha et google-søk like i forveien. Place de la Comedie er en stor åpen ”fotgjenger-plass” med kafeer og fontener etc… Så stakk jeg innom turistkontoret og fikk et kart og gikk meg gjennom Montpellier, tok en kaffe i ny og ne, og en is, og kikket på både gamle og nye bygg. Og kan bekrefte at det er en veldig fin by :-) Beina fikk godt noen kilometer, jeg fikk vært turist. Kom borti en morsom liten del av en meny til et lite creperie i en bakgate; Det var en av de største crepe-menyene jeg har sett noensinne, mange ti-talls ulike crepes. Innnenfor kategorien søte crepes var det en som het crepe Norvegienne. Den var naturlig nok (den var jo norsk), den dyreste av alle crepene i denne kategoriene. Videre bestod den av smør, sukker og to iskuler. Jeg funderte litt på hva som var så veldig norsk ved det, men nordmenn er jo glad i is da (Visste bare ikke at det var viden kjent…)

Bilder over: Den nye delen av Montpellier

Place de la Comedie

Et gammelt vanntårn

En stor fin katedral i gamlebyen

Togturen tok meg så nordover igjen til et litt kjøligere og mer skyet Paris. Her skulle jeg være turist i halvannen dag under guiding av Marianne. Vi startet tirsdagen med et besøk på markedet, masse gode frukt og grønnsaker-mmmmm :-) Så tok vi leiesykler fatt og syklet oss gjennom Paris fra øst til vest og sør til nord. Da får man sett masse av Paris. Oppoverbakkene var litt slitsomme og trafikken var litt (nei mye!)større enn hva jeg var vant med, men ellers var det fint. Marianne var skikkelig tøff og flink til å tråkle seg gjennom biler, mopeder, kryss, rundkjøringer, trange passasjer, fotgjengere. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde tunga rett i munnen og henge på. Kvelden ble avsluttet med et frasnk nydelig middagsmåltid på en restaurant. Onsdag var vi på en liten shoppingrunde. Det er facinerende hvordan kjente ting ikke er så lett å kjenne igjen på et annet språk. Marianne skulle en tur til "Asjejem". Det visste jeg vel var, vi hadde jo det overalt i Norge også. Jeg så ut som et spørsmålstegn, før vi omsider kom frem til hva det var. Det var Hennes og Maritz:-) H&M. Så reiste jeg fra regnværet i Paris og satte kursen mot Trondheim igjen.

Markedsdag i paris

Turist på sykkeltur

Sacre Coeur

Montmartre (men vi traff ikke Amelie)

Så tirsdag kveld kom jeg hjem til lille hjemlige trivelige Trondheim. Her kjørte flybussen meg helt frem til porten. (Som siste passasjer på bussen fikk jeg spørsmålet hvor skal du da? Nøyaktig hvor skal du? Og dermed ble jeg kjørt helt frem) Porten var porten til bilverkstedet hvor bilen min har vært på EU-kontroll, mens jeg har vært i EU. Og innehaveren av verkstedet hadde ikke noe problem med å komme bort en tur på kveldstid utenom åpningstidene for å slippe ut bilen. Luksus for ei som kom hjem fra ferie neddynget med bagasje. Det er fint å være hjemme igjen også :-) Og på jobben på onsdag hadde Marte bakt triathlon-kake.

Det er fint i Trondheim også :-)

1. plass i Triathlon du Sud :-)

2011-06-19T13:41:00.000-07:00

Det var jammen seier:-) Moro! Ikke noe tid å skryte av, men det var hard sykling; kupert, og typisk med nedoverbakker som var svingete og veldig humpete, og en haug med motvind. Men løpeløypa var relativt flat, men varmt var det! (Uten at det plager meg nevneverdig, veldig fornøyd med å slippe å fryse jeg) Hawaii-treningsforhold både på sykling og løping med andre ord. Uansett, noen fantastisk tid ble det altså ikke, men pytt sann, er liksom ikke så viktig det da:-)

Når jeg var ferdig med syklinga og la ut på løpinga dukket det opp en syklist med et stort flagg på ryggen hvor det sto første dame (Eller noe sånn som La premiere femme). Og han sykla nå der foran meg (og delvis bak meg) hele maratonen (jeg syntes litt synd på han, som måtte sykle så sakte, så jeg ble nok litt vel ivrig på førsterunden med å holde tempoet opp....) Det var kult, har jo aldri opplved det før, og da jeg omsider kom til mål-linjen, lenge etterlengtet sådan, så var det til og med sånn bannerting over målstreken som jeg måtte løpe ned når jeg krysset. Kjempekult! :-) (Og så, om jeg ikke tok ny rekord på distansen, så tok jeg ny rekord i å være kvalm og uten matlyst etterpå, i hele to og en halv time...)

Litt av en opplevelse har det altså vært! (Ikke at det var verdens største konkurranse, men likevel.) Kommer nok tilbake med mer seinere..... Nå må jeg fundere på hvordan jeg skal få med den svære pokalen hjem igjen, eller om jeg bare skal la Frankrike få overta den....(Jeg har jo tatt bilde så...)

Dag 2 i Sommieres - dagen før dagen

2011-06-18T04:44:00.000-07:00

I dag var det markedsdag i Sommieres, det starter visst grytidlig om morgenen, 5-6-tida tror jeg. Noe skal man jo finne på dagen før dagen også, så litt rusling og vimsing rundt på markedet var en fin formiddagsaktivite.t (Men jeg drøyde til 8-9 tida før jeg var der jeg altså..) Kikk for det meste og kikket på alt av ferske matvarer; bakevarer, frukt, grønnsaker, ost, oliven, kjøtt, spekepølser, pasta, urter etc, planter, klær og smykker som de solgte her, handlet med litt smågaver og litt godt å spise på:-)

Nystekte et-eller-annet, smakte godt :-)

Her innefra luktet det fantastisk....

Nyyyydelige moreller :-)

Og ost

Og pølser

Og grønnsaker....

Oliven i lange baner

Og urte- og grønnsaksplanter

Så var jeg og testet elva vi skal svømme i en tur, jeg trur det kan bli bra. Er jo ikke så folksomt i denne konkurransen, så kanskje ikke altfor mye slossing i starten, og med en kant på hver side kan jeg jo ikke svømme altfor skeivt...Ellers er vannet varmt, grønt og ikke så veldig dypt virker det som, ingen merkbar strøm heller.

Den kanten i bakgrunnen
i elva der skal vi visst krysse...

Det var mange fiskere langs elva
(og her fiskes det effektivt med
fire stenger...), satser på at det
betyr reint og sunt vann.

Triathlon du Sud - "ironman" i Frankrike

2011-06-17T07:45:00.000-07:00

Torsdag dro jeg avgårde fra Trondheim, til Frankrike, Paris i første omgang. På vei for å delta i "ironman"-konkurranse (dvs ikke i Ironman-serien, men samme distanse), helt sør i Frankrike, Sommieres ved Montpellier, Triathlon du Sud. Etter litt forsinkelser ankom jeg omsider Paris. Det er forøvrig ganske morsomt å være på reise med tempohjelm og en sekk det står som Ironman på som håndbagasje. Man blir litt lagt merke til, og jeg skjønner at triathlon blir regnet som en hard idrett å holde på med.... (Det er vel på sett og vis også det kanskje, når det blir langt nok alle fall) For eksempel (og det er bare tt av flere den dagen), da jeg var på vei av flyet i Prais kommenterer flyvertinnen; wow, er det en ironman i Prais nå? Og videre Lykke til! Morsomt og koselig :-)

Så jeg kom altså omsider til Paris, det gjorde derimot ikke sykkelen... Jeg skulle bo privat, hos ei venninne, Marianne, fra torsdag til fredag. Og tidlig fredag morgen reise videre med hurtigtog sørover i Frankrike. Det var altså litt viktig å få sykkelen før jeg dro videre... Imidlertid har de en morsom regel på franske flyplasser, den er slik at etter klokka seks om kvelden kan forsinket bagasje ikke leveres til privatadresser, kun til hoteller... Oops, et lite problem. Imidlertid var det en snill dame i skarneken som forstod problemet, hun overtalte sjefen sin til å gjøre et unnat, og kunne fortelle meg at de ville ringe mellom klokka 00 og 02 på natten, og levere sykkelen der jeg skulle bo... (jeg har ikke supergod erfaring med at slike tidspunkt blir overhold så var litt spent...)

Jaja, så toget jeg inn til Paris, og møtte Marianne. Vi spiste god mat og skravlet, det var hyggelig. Marainne skulle jobbe litt utover kvelden, og reise enda tidligere enn meg fredag morgen, så hun skulle også ta imot sykkelen, så jeg kunne legge meg. Supersnilt! Veldig godt sov jeg imidlertid ikke før jeg visste at sykkelen var på plass i leiligheten, men heldigvis den kom faktisk :-)

Fredag morgen var det tid for å inspisere det franske hurtigtog-systemet. Og det virker! Det går fort, det er behagelig, det er i rute, og en kjempefin måte å komme seg frem på (Ser imidlertid problemet med litt mer fjellete landskap og litt færre folk i Norge enn i Frankrike....) I Nimes hoppet jeg av toget, og hentet en leiebil, en bitteliten Renault Twingo, akkurat stor nok til meg og all bagasjen min (en sykkelkoffert tar litt plass) SÅ var det ut å navigere i den franske trafikken. Jeg har fått høre at jeg er en svært god kartleser når vi er ute på tur og jeg sitter i passasjersetet. Dette var imidlertid første gang jeg skulle være både sjåfør og kartleser samtidig på franske veier (på norske veier har jeg nok gjort det noen gannger allerde) Men det gikk også bra, jeg kom plass til campingplassen jeg skulle bo på ( i en hytte), 2 km fra arenaen til konkurranse.

Så var det sykkel-skruing, og en liten testtur, kombinert med mini-sightseeing av byen Sommieres, og løpeløypa, og første del av sykkelløypa. Sykkelen fungerte fint etter den lange reisen, beina forsåvidt også, og Sommieres var en trivelig liten by, mange gamle bygninger og små gater. I sekretariatet kunne jeg hente startnummer og krysses av på listen, og fort bli gjenkjent som jenta fra Norge.... Det er ikke en veldig stor konkurranse dette her, men likevel veldig trivelig og fin ser det ut til (Og garantert hardt, det blir det jo alltid) Tilbake fra sykkelturen, tenkte jeg å benytte meg av campingens svømmebasseng, til litt avkjøling og en liten svømmetur. Det står at det er lukket, så jeg går inn i resepsjonen for å høre om den er lukket hele dagen. Neida, den åpner om to minutter får jeg vite, så springer en av de andre ut, kommer inn igjen, og sier nå er det åpent:-) Bra service! :-)

Nå skal jeg hvert øyeblikk på pastaparty. Jeg har allerde i løpet av dagen fått meg øvd meg masse på de små frank-kunnskapene mine. Tipper det kan bli mer øving i kveld (er jo nødt til det skal jeg snakke med de folka her), tar med meg mini-ordboka og godt mot, og så får vi se hvordan det går :-)

Dagens lunsj.....

Ironman 70.3 Sveits

2011-06-07T10:54:00.000-07:00

Torsdag 2. juni, grytidlig morgen, dro Marte og jeg til Sveits. Der ble vi tatt hjertlig imot av Christains foreldre på flyplassen, og skysset hjem til deres hus i Dottikon, halvtimes tid utenfor Zürich. Vi skulle være med på Ironman 70.3 i Sveits. Martes debut på distansen, og min første lengre triathlon-konkurranse i år. Under Sveits-oppholdet skulle vi få kost og losji hos Magdalena og Mathias (Christians foreldre). Og hvilken oppvartning; Det var skyssing til/fra dit vi trengte, pådekt nydelig frokostbord når vi stod opp, og flere retters-middag med vin hver dag. Bedre enn det beste luksus-hotell! Perfekt oppladning til konkurransen:-)

Forøvrig gikk dagene før konkurransen med til noen korte treningsøkter; løpetur på fine grusveier i skogen rundt huset, sykkeltur gjennom trivelige sveitsiske landsbyer, og utendørs svømming i 50-meters basseng. Herlig! :-) Forøvrig en tur til Erox-butikken i Sveits, hvor jeg fikk en ny og oppgradert ramme til sykkelen min. Alt klart for konkurranse med andre ord.... Jeg var selvfølgelig spent før konkurransen, som alltid. Hadde satt meg et mål om å komme under 5.10, og hadde et lite håp om en tid under 5 timer, og blant de fem beste i klassa. Persen å distansen er like under 5 timer, men den er satt under en helt flat løype i Portugal, som også var ørlite gran for kort. Løypa i Sveits var ikke flat! Dvs løpeløypa var temmelig flat, bortsett fra en stigning opp rundt slottet i Rapperswil, som skulle forseres to ganger, men sykkelløypa var absolutt ikke flat, der skulle vi få noen høydemeter og bryne oss på....(knappe 1000 m)

Klare for start :-)

Søndag 5. juni gikk konkurransen av stabelen, i Rapperswil ved Zürich-See. Det var et flott vær, 25 varmegrader og sol, med unntak av en skikkelig kraftig, men kortvarig regnskur under løpingen. Vi ordnet oss ferdig i vekslingssonen, varmet opp litegran, og gjorde oss klare til den knappe 2 kilometer lange svømmingen i Zürichsee. Vannet hadde behagelige 18,4 grader. Og starten gikk, og, nærmest som vanlig, ble jeg for passiv i starten, for lite sloss-villig når det begynte å klumpe seg til med folk rundt meg på alle kanter, og dermed klarte jeg å havne baki den store mølja med folk hvor man ikke får svømt ordentlig, og ikke slappet av heller. Ikke fornøyd med det! Etter vending derimot løste det seg opp, og svømmingen tilbake gikk mye bedre. Totalen ble derimot ikke det store å skryte av, og jeg veit jeg kan bedre.

Så var det over på syklinga, og her fløyt det fort avgårde. Etter å ha kjørt delvis gjennom sykkel-løypa dagen før var jeg overbevist om at stigningen (som skulle forseres to ganger) kom til å bli knallhard, at jeg hadde valgt feil krans på hjulet med for tung utveksling, og nedoverbakkene var så bratte at det kom til å måtte bremses en del. Men på sykkelen var det langt ifra så ille om jeg hadde fryktet. Jeg syklet forbi masse folk, og det føltes lett og greit, oppoverbakkene var helt fine, og stigningen var mye fortere over enn jeg hadde trodd, og det var et fantastisk landskap vi hadde rundt oss, mange trivelige små landsbyer og sykle gjennom, og masse publikum, musikk, heiing og anna moro. Den lange bakken var litt tyngre på runde to på syklinga, men det gikk helt fint der og, og sykkeltiden blei 2.40.

Da var det bare halv-maratonen som gjenstod. 1.40 (eller under var målet), jeg rundet halvveis på 50 minutter, men fullførte på like over 1.41, så det gikk ikke fult så fort som jeg hadde håpet, men helt greit. Skal gjøre det bedre neste gang :-) Og det var en fin løperunde også, litt langs sjøen, og en fin runde i gamlebyen i Rapperswil, inkludert en trapp opp mot slottet- "Stairways to heaven" - den var ganske tung, men der var det en kjempestemning som løftet deg opp:-)

I mål på 5.04.03, til en 8.plass i klassa. Sliten, men glad og fornøyd. Ikke et helt perfekt løp, men absolutt bra. Cirka 16 minutter seinere kom Marte i mål, også hun også veldig fornøyd med sin debut, og all grunn til det. Heller ikke hun var helt happy med svømmingen, men ellers ble alle mål nådd (Noen justerte mål etter at de første svært lite ambisiøse målene måtte bli revidert litt av meg...), resultatmessig og tidsmessig. Hun klarte også å slå meg med rundt halvminuttet på løpingen, og var veldig fornøyd med det.

Så mandag morgen bar det tilbake til Norge. Og nå håper jeg dette var en bra oppladning til full ironman i Frankrike nær Montpellier om knappe to uker......

Dypt konsentrert....

Slapper av, fornøyde og slitne

Fotograf: Mathias Hohl

NM Duathlon - trafikk og gjennomføring - noen synspunkter

2011-06-07T10:21:00.000-07:00

Norgesmesterskap i duathlon ble arrangert av Hasle Løren IL den 21.05.2011. Både i forkant, men spesielt i etterkant av arrangementet var vi flere som stilte ved gjennomføringen av arrangement og opplevelse av manglende sikkerhet under sykkeldelen.

I god tid i forkant gikk diskusjonen på hvorfor skulle et NM arrangeres over en annen distanse enn den ofisielle duathlon-distansen. Og hvofor midt i Oslo, der sannsynligvis trafikk og sikkerhet ville kunne utgjøre et problem/en utfordring. (Det fantes jo alternativer)... Rett i forkant av konkurransen var vi mange som hadde store problemer med å gjøre oss kjent med løypa på grunn av manglende merking, og allerede da hadde følelsen av at det kom til å bli skummelt å sykle, med alle de kryssene og all trafikken. Og det viste seg også å bli et problem. Heldigvis, og flaks var det, kom ingen til skade, men en løype full av kryss, veiarbeid, flerfelts-veier, småveier, enveiskjøringer, en god del trafikk, skarpe svinger og noen bratte bakker var alt annet enn morsomt å sykle i. Og i etterkant var det flere som lurte på hvordan det kunne gå an å arrangere konkurranse, og spesielt NM, i en slik løype. Veldig mange synes det var svært ubehagelig under store deler av sykkeldelen fordi det føltes utrygt.

Triathlonforbundet og arrangør fikk også en del tilbakemeldinger på dette. Og arrangøren har gitt sin redegjørelse/syn på saken her. Triathlonforbundet kom også med tilbakemelding, som du finner her.

Jeg har også gjort meg opp noen tanker om gjennomføringen av arrangementet og arrangørens redegjørelse, og disse følger her:

Sikkerhet: Arrangør forsvarer seg med at det var både politi og mange vakter i løypa, og dette stemmer jo. Når løypa tross alt skulle være der den var, så var det veldig bra at de gjorde så mye for sikkerheten som de faktisk gjorde. Likevel, problemet er jo ganske enkelt at med aldri så mange vakter/politi kommer man ikke unna at det var en løype med mange kryss, rundkjøringer, enveis-kjøringer, dårlig sikt til tider, og trafikkerte veier, og i tilegg også noe vei/bygge-arbeid. Så selv om det beste ble gjort ut av de omstendighetene som var, så er det jo så enkelt som at en NM-løype aldri skulle/burde foregå under slike forhold! Det skrives i arrangørens redegjørelse: "Vi har forståelse for at det hadde vært ønskelig med ”lukket” løype uten annen trafikk, men det ville ikke vært økonomisk gjennomførbart sentralt i Oslo".
Min kommentar til den saken er ganske enkel: NM må da ikke foregå i Oslo!
Distanse: Den offisielle duathlon-distansen er 10-40-5 km. Så enkelt og greit. Mer er det vel egentlig ikke å si om den saken....
Merking: Arrangør skriver: "Løypekart og beskrivelse har ligget tilgjengelig på arrangørens og NTF sine hjemmesider i god tid før arrangementet."
Ja det stemmer, og det har vi (i alle fall jeg) som deltakere sett, men når man ikke er kjent i området i det hele tatt, dvs aldri vært der før, så hjelper ikke dette i en løype med "hundrevis" av kryss. NM er vel ikke barement for de som er godt kjent i Oslo...?
Vi var for eksempel fire jenter som skulle sykle gjennom løypa før start (Etter å ha fått vite når vi ankom at vi skulle vente ti minutter til merkingen var ferdig, og det gjorde vi), og det var ikke et eneste merke! Selv om vi prøvde å følge med på veibeskrivelsen, og å se på kartet så var ikke det så enkelt når vi aldri hadde vært der før. Vi fant langt i fra den rette løypa når vi prøvde å sykle gjennom før start, og måtte bare konkludere med at vi vel forhåpentligvis kom til å skjønne hvor løypa gikk når vi var i konkurransen.

5. plass i NM duathlon og så en uke på Korsika

2011-05-31T12:13:00.001-07:00

Fredag satte jeg meg på toget i Trondheim, retning Oslo, for å være med på NM i duathlon i Oslo lørdag 21. mai. NM foregikk rundt Løren idrettsanlegg, i en svært kupert, og for øvrig temmelig trafikkert og småfarlig (kommer tilbake til det i seinere innlegg) løype, over distansen 7,5 km løping, 30 km sykling, 3 km løping. Kupert løype er langt i fra det som passer meg aller best, men etter en litt treig start (som vanlig) holdt jeg farten oppe og avanserte i feltet mot slutten av første løpedel, og siden tok jeg igjen flere på syklinga. På siste løping klarte jeg også å holde farten, og jeg kom i mål til 5.plass, fornøyd med prestasjonen og tiden. Laggull sammen med Line Foss og Ingrid Lorvik ble det også.

Så var det pakking av sykkel igjen, og grytidlig søndag morgen gikk turen til Korsika, via Nice, sammen med Lars, Ida, Anstein, Ellen Marie, Arnt Inge og lille Aasmund. På Korsika ble vi møtt med nær 30 varmegrader, og sol, og slik fortsatte det også resten av uka. Herlig! Vi hadde leid et hus av et fransk par som flyttet inn i landet i sommerhalvåret. Huset lå nord på Korsika, nær byen Erbalunga, og 300 meter fra stranda/sjøen. Et stort flott hus, med to verandaer, hage, og alt vi trengte.

Så da var det klart for en uke med ferie eller treningssamling, kjært barn har mange navn :-) Det gedigne svømmebassenget (Middelhavet) ble benyttet til en kort svømmeøkt hver dag, trening på svømming med neoprendrakt, ute i åpen sjø. Ida fulgte meg på stort sett alle disse øktene (dvs jeg fulgte etter henne, for ute i det åpne vannet var det hun som svømte fortest).

Jeg hadde med meg sykkelen nedover, og med masse småveier, langs sjøen, over fjellene, og et nydelig landskap lå det til rette for mange flotte sykkelturer. Og det ble det også. Et par stykker alene, eller så leide de andre to sykler som de byttet på å bruke, så jeg fikk selskap på flere av turene også. Turene gikk rundt Cap Corse (til nordspissen av øya), over diverse fjellpass, til St. Florent (luksusby med mange store båter og dyr mat), gjennom vin-områder, små fjell-landsbyer og olivengårder, blant annet. Rundt huset vi bodde i hadde vi også fine muligheter for løpeturer, med og uten intervall, og i tillegg fikk vi en flott løpetur på den kjempelange sandstranda ved flyplassen.

Forøvrig brukte vi tiden til å lage masse gode måltider, rikholdige frokoster, og fancy middager. Vi besøkte selvfølgelig også restauranten Le Pirate en kveld, i Erbalunga, restauranten med Michelin-stjerne, hvor vi fikk servert et nydelig 6-retters måltid med lokal korsikansk vin til. En kjøretur inn i landet, litt bading, og ørlite gran avslapping….

Kort oppsummert er Korsika et fantastisk sted å feriere på, mye flott landskap og kultur (trivelige byer/landsbyer) å se, godt og varmt, grønt og frodig. Kan anbefales på det sterkeste. Og så var det en helt super gjen jeg dro sammen med! Jeg kommer gjerne tilbake for å utforske andre deler av øya, en stor del av kartet mitt over øya er fortsatt ubrukt. Videre følger noen bilder som kan fortelle enda mer om hvordan vi hadde det…..

På løpe/gå-fjelltur bak huset vårt

Minstemann og størstemann på tur:-)

På øyas nordspiss

Eksklusiv dessert.....mmmmm

Sååå store blir vi av å spise frokost

En av de fortreffelige middagene vi laget

3. plass i Grue Duathlon

2011-05-15T23:32:00.000-07:00

I helga var det første konkurransen i Erox-cupen, Grue Duathlon på Kirkenær. Jeg dro nedover på fredag og ble innlosjert hos familien til Marthe, som passet godt på meg hele helga :-) Konkurransen var på lørdag, og distansen var 10 km løping, 40 km sykling, 5 km løping.

Det var fint vær, til tross for litt dystre værmeldinger med regn tidligere i uka, som jeg er veldig glad ikke slo til. Det ble en hard kamp om plassering fra start til mål. Line (Foss) rykket fra i det startskuddet gikk, og fikk en liten luke på den første av fire løperunder, mens Marthe og jeg løp skulder ved skulder gjennom hele ti-kilometeren. Luken til Line blei derimot ikke noe større, så etter første veksling, i det vi skulle ut å sykle, var vi helt i rygg på Line. Så rykket Line fra igjen på syklinga, og fikk en større luke. Jeg syklet med Marthe i ”10-meters-ryggen” (Og lurte på om hun ikke snart skulle miste ryggen eller sykle forbi) til det gjenstod noen få kilometer, da hun fant ut at hun skulle trå forbi meg for å veksle først. Ut på siste løping var det samlet løping mellom oss to igjen. Vi tok noe innpå Line, men hun var for langt foran oss til at det blei noen kamp. Imidlertid førte ikke det til at vi løp noe roligere, så det blei en hard kamp mot litt slitne bein, tett på hverandre i fem kilometer. Jeg hadde fjoråret i tankene, hvor jeg flere ganger hadde klart å løpe fra Marthe på slutten av løpinga, men det blei med tankene, for denne gangen var hun sterkere, og rykket i fra et par hundre meter før mål, så da blei det 2. plass på hjemmebane til Marthe og 3. plass til meg.

Litt surt å ikke klare å henge med på innspurten, men moro med så jevn konkurranse fra start til mål likevel da :-) Og jeg er veldig fornøyd med tiden – 2.15 – det er pers på denne distansen. Så var det grilling og hyggelig sosialt samvær på kvelden. Søndag bragte toget meg tilbake til Trondheim, etter å ha fått en bra gjennomkjøring til NM Duathlon neste helg i Oslo.

Norgescupåpning i Bø

2011-05-02T11:19:00.000-07:00

I helga (1.mai) var det norgescupåpning i triathlon i Bø. Distansen var sprint 750 m - 20 km - 5km), og siden det flotte påskeværet ikke helt har varmet opp badetemperaturene i utendørs vann ennå, så foregikk svømmingen innendørs. Deltakelsen var enorm, og det var mange nye jenter/damer på plass. Jeg var spent....

Svømmingen gikk greit, bortsett fra at jeg "bommet" på samtlige 30 vendinger i bassenget. Jeg svømte vel verken fortere eller saktere enn jeg har gjort tidligere... Men det er kommet mange gode svømmere inn i triathlon-sporten, så jeg hadde ganske mange damer/jenter foran meg, og mange av de laaangt foran meg. Syklinga og løpinga gikk derimot veldig bra, så jeg kom i mål til pers på sprint-distansen, og dermed tyder det på at årets triathlonform er bedre enn fjorårets, og jeg har (kanskje) blitt ett hakk bedre. Fasiten blei en 5. plass totalt, og tiden blei: 13.17 - 33.34 - 20.55 (01:07:46)

Glimt fra påsken 2011

2011-04-25T09:15:00.001-07:00

Preget av sol, varme, og litt sommer-følelse:-)

Årets påskeskitur; en liten stopp på Valdresfløya på vei heimover til Uvdal.

I Uvdal kunne man både sykle racersykkel, løpe i fjellet, og faktisk, gå på skitur i preppa skiløype (den hvite stripa i bakgrunnen…):-) Jeg testa bare de to første…

På fjellet bak hyttetomta mi, bart og fint…

Og utsikten utover

Det er ikke hver påske man kan spise frokost ute i hytteveggen :-) Og pappa bygger fjøs på tunet i påsken.

Juvnes. Litt mindre snø enn sist påske…

Barmarksløpetur på 1200 meters høyde i påska:-) Virkelig helt utrolig…

Rotterdam Maraton på 3.28.51, og rundtur i Nederland

2011-04-12T09:43:00.000-07:00

Reisefølget er klare for maraton. Dagen før dagen....

Amsterdam, Rotterdam, Leiden, Delft, Alkmaar, Utrecht, Egmond og Rotterdam Maraton på 3-4 dagers tur i Nederland – det kaller jeg god utnyttelse av en liten ferietur! :-)

Det er fredag ettermiddag, og turen går via Værnes til Amsterdam hvor jeg møter Bjørn Christian og Jabus, som har kommet tidligere nedover for å gjøre unna litt sightseeing i Amsterdam. Jabus har en haug med kjentfolk rundt omkring i Nederland, så fredag kveld til lørdag morgen tilbringer vi hos tre trivelige jenter som bor sammen og studerer og jobber i byen. Bjørn Christians turistguide for Nederland kan fortelle at det er et lite land med en stor favn, og vi får erfare at det stemmer bra. Det er ikke alltid de har så stort hus eller så mye plass de vi bor hos, men det er tydelig at der det er hjerterom er det husrom og vi får fikset til soveplasser på det ene og det andre viset hos de vi besøker.

Dette må vel være typisk nederlandsk? :-)

Lørdag formiddag, etter en liten morgenløpetur rundt en park (hageby) i Amsterdam, og en god frokost, så går turen til Rotterdam. Sola skinner og varmer (I alle fall litt), noe den har gjort fra den dagen vi ankom Nederland og frem til vi drar. Herlig vårvær og vårstemning med andre ord! Grønne trær og jorder, og utrolig fargerike tulipaner ser vi også stadig vekk på vår vei rundt i dette lille, koselige landet. I Rotterdam hersker det allerede litt maraton-stemning; start- og målport er oppe, byen kryr av løpere, og på expoen er butikkene klare til å selge oss sko, sokker, gel…. Vi plukker med oss startnumrene, spiser en god lunsj, og setter kurs for neste mål på vår nederlandske rundtur – Leiden. I Leiden møter vi flere venner av Jabus, og vi skravler, drikker kaffe (De har nydelig kaffe i Nederland også! Det er tydeligvis ikke bare i Italia), og spiser nederlandsk spesialitet, eplepai – mmmmm:-) Så får vi en liten rusletur gjennom Leiden – en utrolig koselig liten by, med kanaler, litt parker, vindmøller, trange gater, og trivelige kafeer og plasser – på vei til neste overnattingssted, som er hos Jabus' sør-afrikanske kusine og hennes familie. Her blir vi tatt godt være og servert rikelig med drikke og pre-maraton-pasta-middag med kylling, antagelig en perfekt oppladning til morgendagens maraton.

Kaffe og eplepai i Leiden

Så kommer søndagen, Rotterdam Maraton står for tur. Vi tar toget (det blir noen kilometer med togkjøring i løpet av dagene i Nederland) til Rotterdam på morgenen, og rusler spente bort til startområdet for løpet. Det er visstnok 22 000 mennesker som skal løpe i dag, men det er ulike distanser og velge blant, og for ca 8 000 av de er det 42,2 kilometer som står for tur. Det er Jabus sin første maraton, Bjørn Christian sin tredje, og min første, eller sjette, det kommer litt an på hvordan man regner. Planen er i alle fall at det skal bli min raskeste og minst slitsomme maraton, og målet er, som tydelig uttalt tidligere å komme under 3.30. Etter en liten oppvarming, levering av bagen, og leting etter riktig inngang for vår startblokk (3.00-3.30, en startblokk som er ganske full av folk med noe dårlig selvinnsikt når det gjelder hvor fort de sier de har tenkt å løpe en maraton), er vi klare for maraton. Et lite stykke bak i rekka, med en god del folk foran oss, og noen hundre meter til startstreken (?), så innser vi at vi nok kommer til å tape et par minutter i starten i alle fall, men det er da noen kilometer og ta igjen det på….

Og klokka 11 går starten. (Jeg merker det ved at folk begynner å røre på seg foran meg.) Etter 2 minutter passerer jeg startstreken, og startmatta for tidtaking, og jeg starter klokka jeg også. Den første kilometeren er preget av kø, og en litt irriterende stor mengde med løpere på samme sted… Men på et eller annet forunderlig vis klarer jeg tydeligvis å manøvrere meg bra fremover i felter, for jeg passerer 2 km på cirka 10 minutter, noe som er omtrent akkurat på skjema (3.30 totalt = 4.58 per kilometer). Og etter 2-3 kilometer flyter det greit, og jeg kan løpe akkurat i det tempoet jeg vil løpe. Sola skinner, det er akkurat passe varmt, det er mange likesinnede rundt meg, fult av publikum, som synger, spiller musikk og heier langs løypa, og foreløpig går dette veldig greit (Det skulle bare mangle…) 12 kilometer passeres på 59 minutter, og 5 minutter på kilometeren i resten av løpet skal holde akkurat til 3.30 (Så med en bitteliten sluttspurt vil det bli like under). Det går fortsatt veldig greit, det er ganske så trivelig å løpe langs løypa her, og kilometerne går unna, en etter en. Halvmaratonen passeres på 1.44, ganske perfekt på skjema med andre ord, beina er for så vidt greie, men jeg føler meg med ett litt bekymret, om det faktisk vil være mulig å opprettholde akkurat den samme farten dobbelt så lenge….. Nesten så jeg begynner å tvile littegran.

25 kilometer, tempoet er fortsatt det samme, jeg klarer å løpe en kilometer innimellom 10 sekunder under 5 minutter også innser jeg, og trua (i den grad forsvant) på at jeg skal klare å komme under tre og en halv er tilbake. Det går fortsatt greit å løpe i denne farten, men litt tyngre er det jo….. 30-32 kilometer – omkring her begynner det virkelig å bli mer slitsomt. Ikke at det er noe problem å holde farten fortsatt, men det krever betraktelig mer viljestyrke enn i første del av løpet. Skal det likevel holde hardt med 3.30 begynner jeg å lure på, men så må jeg fortelle meg selv at jeg klarer jo denne farten fint, ærlig talt, jeg må da forvente at det skal være litt slit på slutten av en maraton, som skal løpes under tre og en halv. Så dermed fortsetter jeg i det tempoet. 35-37 kilometer – dette er visstnok det magiske punktet for hvor du kan starte å øke farten, om du fortsatt har litt ekstra krefter igjen, og kan løpe fortere. Låra mine kan imidlertid fortelle meg at det er ikke verdt sjansen å prøve på noe fartsøkning her, og siden jeg er fornøyd nok i massevis om samme tempoet holdes, så beholder jeg den farten (Men intensiteten øker så vidt likevel for å kunne fortsette i samme fart) 40 kilometer - nå kanskje jeg kan tørre å sette inn litt ekstra, og øke farten…? Nei, fremside lår begynner virkelig å bli kraftig stramme nå, så jeg venter litt til, øker kanskje bare litt. Likevel skal det sies, at det er ikke alle som har samme løpsutvikling, jeg har løpt forbi utrolig mange de siste 10 km – særlig menn… 1000 m igjen – OK, nå får jeg jammen løpe litt fortere, 500 m, og nedtellingsskilt for hver 50 m – sluttspurt. Og så, i mål! 3.28.51:-) Mission completed! Og veldig fornøyd med det.

I mål, damene fikk en rose også:-)

To fornøyde herremenn

Delft

Like etter målgang møter jeg Bjørn Christian og Jabus. De er også fornøyde og har hatt et fint løp. De løp sammen i 28 km, før Bjørn Christian stakk av, og kom i mål på omtrent 3.08, mens Jabus passerte målstreken på 3.16.

Etter en kjapp dusj bar det videre på sightseeing. Delft var stedet. Nok en veldig trivelig by med koselige gater, kanaler, bruer, og store utrafikkerte plasser med god kaffe, kake, og øl. Vi koste oss med mat, drikke gjennomført maraton til sola gikk ned, og vi satte kursen mot neste overnattingssted på vår Nederlands-runde – Alkmar, lenger nord enn vi hadde vært så langt. Her fikk vi overnatting hos Jabus' kanadiske venninne Pamela.

Søndag var skikkelig feriedag, ikke noe løping og ikke noe reising. Vi lånte oss sykler og syklet gjennom tulipan-åkrer og jorder med svære kyr til vi kom til den lillebyen Egmont am See. Her slappet vi av på en nydelig, lang, flott strand. En perfekt strand for løpeturer barbeint (Uten at vi testet det i noen stor grad). Selv om vårvær kan være fint, er det gjerne ikke så veldig varmt, men siden jeg hadde vært så lur (?) og ta med badedrakta til Nederland, og vi faktisk var på en strand, og det var sol, så måtte jeg jo ta et bad også. Det var temmelig kaldt….! (10 grader kanskje…) Vi ruslet litt rundt på sand-dynene, balanserte på gjerder rundt et fyr, spiste nederlandske bondebrød, smakte nederlands øl, og nydelig italiensk is. På kvelden dro vi (Til en ny koselig by selvfølgelig) Utrecht, og spiste middag. Og det var avslutningen på en flott ferietur i Nederland. Mandag morgen dro vi tilbake til Trondheim, og venter nå på våren her (Den er vel i grunn allerede kommet)

På vei til Rotterdam for å løpe maraton

2011-04-07T11:44:00.000-07:00

I helga står Rotterdam Maraton på planen - min maraton-debut! (Så lenge man ikke egner med ironman vel og merke...) Målet er å komme under 3.30, jeg håper og trur det skal gå bra, men siden jeg aldri har prøvd dette før, så blir det spennende å se....:-)

For dere som er interessert i å følge med hvordan det går tipper jeg det er mulighet for det her: http://www.abnamromarathonrotterdam.com/home

Ferietur i Roma

2011-04-06T09:55:00.000-07:00

Første april-helga var jeg på byferie i Roma med mamma, tante Anne og kusine Turid. Roma kunne by på 25 varmegrader på dagtid, sol, mange flotte bygg, trange og søte gater, fine og koselige åpne plasser med kafeer, fontener, statuer, og forøvrig masse brostein og annen gammel stein.... Og selvfølgelig; Nydelig kaffe, italiensk sorbet-is, pizza og hjemmelaget pasta...:-) Mmmmmm. Og paven møtte vi også! Vi hadde en fin, opplevelsesrik og koselig tur til Roma.

Små koselige bakgårder

Trevi-fontenen

Det går an å strikke mens
man venter på paven....

Etter ei skikkelig treningsuke på Fuerteventura passet det ikke så dårlig med noen litt roligere dager heller, men jeg fikk likevel puttet inn en løpetur i Villa Borghese hver dag, så tre fine løpeturer fikk jeg også med meg.

Her baki er parken jeg løp i

En flott treningsuke på Fuerteventura

2011-03-29T09:07:00.000-07:00

Uken på La Playitas er over, og jeg er tilbake til vintereni Trondheim. Det var en flott uke med masse bra trening, både i vann og på land. Under følger noen bilder fra turen (Fotografer er Jørgen Melau, Øyvind Johannessen, og meg). Og her er link til mer fra leiren: Blogg-treningsleir

Nå er det to hele dager i Trondheim før tuern går videre på familietur til Roma, og så til maraton i Rotterdam.... Håper og trur jeg har fått en flott oppladning til den denne uka på La Playitas.

Hilsen fra La Playitas på Fuerteventura

2011-03-22T10:26:00.000-07:00

Vi ankom i går (mandag) i 30 varmegrader og sol. Litt overgang fra de noe mer nordligere trakter kan man si, men veldig deilig:-) La Playitas er fult utstyrt med det man trenger for en treningsleir; leiesykler, løpeløyper, 50 m svømmebasseng, strand og hav, sol og varme, frokost- og middagsbuffeter og fult av triathleter, og styrkerom, utendørs styrke-park, minigolf og stor-golf, om man skulle ha behov for det. Under følger et par bilder fra leiligheten jeg bor i (sammen med Anne Gamre), og fra første sykkelturen.

Hatt en liten Norges-rundtur med jobben

2011-03-20T13:13:00.000-07:00

Granvin, Oppdal og Ørsta.... Litt mye reising, men Norge er et fint land:-) (Se bilder under) Men nå bærer det til utlandet og varmere strøk. Fuerta Ventura neste:-)

Granvin Bruk

Grøtsetra, ved Oppdal

Ørsta

Og skitur i Bymarka, med kakao/kanelbolle-stopp på Rønningen :-)

En liten oppdatering fra Trondheim

2011-03-13T06:44:00.000-07:00

Tilbake i byen i helga etter en litt travel halvannen uke med en del reising. Viktigst; VM i Holmenkollen sist helg! :-) Det var en knallhelg med utrolig stemning, masse kjentfolk (og enda flere ukjente) og fantastiske norske resultater og sol :-) Kjempemessig! Man blir ikke akkurat uthvilt av å være publikum på VM....tvert imot, men det var verdt det. Så gikk turen via Granvin tilbake til Trondheim. Og enliten svipptur nedom Oslo igjen på fredag....
Nå er det bare å forsøke å nyte siste rolige tiden i Trondheim før reisinga starter for alvor....
I dag går turen til Oppdal, så går det bare slag i slag etter det med Ørsta, Fuerta Ventura, Roma, Rotterdam (?), Uvdal, Bø, så omsider en helg i Trondheim i mai, og videre Oslo, Korsika, Sveits, Frankrike....Det er bra det er moro med litt reising....

Skal så godt jeg kan prøve å oppdatere bloggen etter hver og en begivenhet også, så det bør være mulig å følge med.

På skitur i Nordmarka før jentenes 3-mil. Kikutstua.

Reisebrevet fra Sylane er klart :-)

2011-02-20T09:03:00.000-08:00

Det er litt stort, men det er verdt det :-) og kan lastes ned her

Sesongplanen for 2011 er lagt

2011-02-19T00:34:00.000-08:00

Ganske ambisiøst kanskje... Det kommer i alle fall ikke til å bli mangel på konkurranser... :-)

Sesongplanen 2011

Fjellskitur i Sylane

2011-02-17T12:25:00.000-08:00

Torsdag 10. - søndag 13. februar var Hilde og jeg på en fantastisk fjellskitur i Sylane. Etter flere uker i Trondheim, med unntak av en liten utflukt til Steinkjer for å stille på NM-stafetten i langrenn der, var det på tide å komme seg på tur. Hilde var tur-organisatør, Sylane var målet, fjellski var verktøyet, og sekkene våre var fylt med varme klær, mat og kokeutstyr, soveposer, liggeunderlag, telt og jerven-duk. Vi fikk en fantastisk tur, og et mer fullstendig reisebrev blir straks lagt ut her.

Vi vurderer å høre om Freia vil sponse oss på neste utflukt......

Vinter og advent i Trondheim

2010-12-01T09:59:00.000-08:00

Det er adventstid, vinter og kjempekaldt i Trondheim. Sesongen er over, og treningen følger fullstendig lyst, vær, tid, og hva som ellers skjer av sportslige og utenom-sportslige ting :-) Men noen skiturer blir det i alle fall innimellom.

9. oktober 2011, VM Ironman på Hawai!

2010-11-07T08:15:00.001-08:00

I did it :-)

Kort oppsummert inntrykk av Florida forøvrig: Masssse skog, flatt, lange, flotte strender (sol, men ikke nødvendigvis alltid varmt).

Race report - Ironman Florida

2010-11-06T19:11:00.000-07:00

Da er nok en Ironman-dag over. Det føles som det ikke er lenge siden jeg sto opp og startet dagen klokka 04 i dag, men på den annen side var det også perioder i løpet av konkurransen som det føles tiden gikk utrolig sakte. Slik forløp i alle fall konkurransen:

Først var det 3,86 km svømming på programmet, i Mexicogulfen, absolutt ikke fritt for bølger. Temperaturen i lufta er omtrent 6 grader, så det er temmelig så kaldt utendørst, derfor bare gleder jeg meg til å komme i gang med svømmingen, for vannet er i alle fall varmt og godt (kanskje litt merkelig, men sånn er det her) Svømmingen bestod av to runder, og med unntak av de første par hundre meterne (siden jeg startet ganske langt på kanten) endte første runde opp med å kjempe om plassen i vannet sammen med noen hundre andre... Så følte ikke helt det var så lett å svømme ordentlig.... På andre runden var vi litt mer spredd, så det ble enklere å prøve å svømme ordentlig. Imidlertid var det noen skikkelige bølger ute der, så lett var det ikke. Kom i land etter svømming på ca 1.18, og det er jo ikke akkurat noen kjempetid å skryte av, men det var ikke så lette forhold heller synes jeg.

Så var det 180 km sykling som sto for tur. I den kjølige Florida-lufta var det på med både løsermer og tørr sykkeltrøye og tåvarmere på sykkelskoa. Hanskene lot jeg imidlertid ligge igjen i bagen (Jeg brukte de jo ikke på Norseman første gang jeg var med der, det kunnne da ikke være nødvendig her heller..), men angret bittert å det... De første to timene på syklene frøys jeg! Å gire eller å åpne gel'ene var ikke enkelt. Jeg var faktisk kaledere enn hva jeg var på Norseman trur jeg... Men så begynte sola å få litt mer tak, og varme opp lufta, så da ble det fint å sykle. Siden det blåste på svømminga, blåste det selvfølgelig like mye på syklinga, men løypa var flat, og det gikk unna. Den nye sykkelen gjorde nok jobben den og:-) Slutttiden på sykkelen ble 5.25, og det er jo bra! :-) Men med to bil igjen av syklinga begynte jeg å bli litt bekymra for hvordan det skulle gå å løpe, for jeg kjente noe i akillessenen min som jeg fryktet skulle bli betraktelig mer fremtredende på løpinga....

Ut på marathonen så merker jeg fra første steg noe i akillesen, direkte vondt gjør det imidlertid ikke, men jeg lurer på hvor lenge dette skal holde. Men forøvrig føles beina og kroppen veldig lette og fine, så dermed tar jeg den lure avgjørelsen om å holde farten oppe så lenge akillesen fungerer, for hvis den plutselig sier såpass fra at jeg uansett ikke kan løpe ordentlig så er det jo greit å ha løpt litt fort så lenge man kan.... Jeg passerer de første milene på en fart jeg jo er fullstendig klar over er altfor høy, langt under 8 min per mile, men det går lett og fint også, så jeg hoder tempoet oppe jeg da. Første halvmarathon passeres på 1.48, og ingen forverring i akillesen, så da kan det se ut til at det skal gå bra, men dermed får jeg også bittert angre det åpningstempoet.... Andre halvdel av maratonen blir hard, men jeg klarer i det minste å holde meg løpende:-) Et plutselig gnagsår det går hull på sørger for litt avveksling i smerten også. Det er nedtelling, mile etter mile... Masse folk og god stemning langs løypa er det i alle fall, og det hjelper jo på. Til slutt kommer "målporten", og på 10.44.46 passerer jeg mål med en marathontid på 3.54.31. 6 minutter lenger marathontid, 4 1/2 minutt lenger totaltid enn i Brasil. Hadde jo håpet på samme tid, eventuelt litt bedre, men det var ikke langt unna, så alt i alt gikk det ikke så verst :-) Disse splitt-tidene på marathonen sier jo litt om starten min, og hvordan det straffet seg:

RUN SPLIT 1	6 mi. (46:17)	7:42/mile
RUN SPLIT 2:	7.05 mi. (1:01:57)	8:47/mile
RUN SPLIT 3:	6 mi. (52:02)	8:40/mile
RUN SPLIT 4:	7.15 mi. (1:14:15)	10:23/mile
TOTAL RUN	26.2 mi. (3:54:31)	8:57/mile

En liten sluttspurt inn i mål for å kommen under 10.45, fortsatt fint oppegående, men sekunder etter målgang svimmel og kvalm og sliten så det holder.... Så dermed blir jeg pent og pyntelig geleidet borti medisinteltet, pakket inn i "varmefolie" og servert buljong. Imidlertid er jeg vel bare skikkelig sliten, så noe mer enn det trengs ikke. Etter å ha sittet og stirret tomt ut i lufta i 20 minutter foreslår en av legen at kanskje jeg skal prøve å gå litt, you look good, sier han (Selv om jeg ikke akkurat føler meg sånn), og videre; Moren din er stolt av deg nå. (Og det stemmer sikkert :-) )Så da reiser jeg meg opp, og stoltrer meg bortover for å hente sykkel og alt av klær og utstyr.

Så kommer jeg meg tilbake til dit vi bor og til gruppen som jeg reiser med. De har satt opp grill, så jeg får servert hamburger... Videre så søker de opp og finner ut at jeg er oppført med 2. plass i klassen min, noe som i så fall vil gi en Hawaii-kvalik-plass. Hurra!!! :-)

Og nå er det i alle fall sesongpause! Omsider!

Klar for Ironman

2010-11-05T11:39:00.000-07:00

Link til live-oppdateringer, igjen: http://ironmanlive.com/tracking.php?race=florida&year=2010, og startnummeret mitt er fortsatt 2850. Sykkel og våtdrakt kom til slutt, og nå er klær, sko, sykkel og slikt sjekket inn, så da begynner jeg i grunn å bli klar. Så vil det vise deg hvordan det vil gå denne gange, det er jo alltid like spennende..... En tid rundt 10.40 hadde vært fint i alle fall :-)

Men det kan bli en heftig svømmetur, hvis været i morgen tidlig fortsatt er som i dag, det er stooore bølger ute der, og ganske sterk vind. Var ute på en liten svømmetur i dag tidlig, og det var ikke lett...Men det verste som skjer er vel bare at det blir et noe lengre bad imorgen. Vannet er i alle fall varmt. Mens i lufta er det definitivt ikke like varmt. Så hvis dere tenker at det er skikkelig sol og sommer i Florida, alltid, så kan jeg bekrefte at det er det ikke. Sol er det her, men forventa temperatur i morgen er omtrent 6 grader når starten går og 16 grader på det høyeste midt på dagen. Jeg hadde gladelig tatt imot 10 varmegrader til.

Jeg satser og håper i alle fall på en flott dag i morgen! :-) (Om enn litt slitsom.....)

Og her noen glimt fra Panama City Beach (I løpet av en 180 km sykkelrunde i morgen får jeg jo sett betraktelig mer av området også)

I Florida

2010-11-03T15:15:00.000-07:00

Nå er jeg i Florida, nærmere bestemt Panama City Beach. Og stedet lever definitivt opp til navnet sitt! Tilsynelatende endeløse strender her, og med den fineste sand en kan tenke seg.... Bildet viser utsikten fra rommet mitt, rett ut mot havet - Mexicogulfen. Det er off-season her nå, og dermed temmlig rolig, men strendene, havet, restaurantene, barene og hotellene gir inntrykk av at dette må være et temmelig livat sted i sesongen; med badere, surfere, og strandløver.... Gråvær her i dag, men ting tyder på at sola skal komme tilbake igjen snart.... Imidlertid er det ikke supervarmt her, bortimot 20 grader er det nok, men jeg kan gjerne tenkt meg en del flere varmegrader jeg, både dagene før og under konkurransen....Men det blir som det blir!

Jeg ankom stedet seint i går kveld, utrolig trøtt etter et døgn på reise.... Dessverre ankom ikke sykkel, våtdrakt og litt annet små-ustyr, men satser på at det finner veien hit i dag, og forhåpentligvis like helt også.

Så hva gjør jeg her ja.... Her skal jeg være med på Ironman Florida, sesongens terdje ironman. Konkurransen går på lørdag og den kan følges live fra her: www.ironman.com Får å finne meg søk på BIB-nummer 2850, alternativt er jeg registrert med etternavn Noersteboe. Det var en noe impulsiv handling å bli med på denne konkurransen, seint i sesongen og med flere ironman i beina fra i sommer og et lite akilles-problem, så blir det veldig spennende å se hvordan dette kan gå. Går det bra blir det en kjempebonus, går det ikke så bra, så blir jeg ikke superskuffa - denne konkurransen var ikke sesongens mål, så det får gå som det går. Får prøve å nyte konkurransen underveis uansett :-)

Men går det bra så kan jeg jo håpe på en tid i likhet med den jeg hadde i Ironman Brasil. Så vil du følge med på konkurransen på lørdag (som forøvrig starter klokka 13 norsk tid), så var tiden i Brasil cirka noe slikt: Etter svømming - ut på sykkel: 1.20
Etter sykkel - ut på løp: 6.50
I mål - 10.40

Hvis noen lurer på det, jeg kan faktisk rote jeg og, for eksempel når jeg er på tur.....

Vinteren er på plass i Trondheim!

2010-10-20T00:43:00.000-07:00

Egentlig skulle jeg gjerne hatt 1-2 uker til med sykkelføre, men men, man før gjøre det beste ut av det. Er jo litt stemningsfult med denne snøen da :-)

Høsten i Trondheim

2010-09-23T12:18:00.000-07:00

Den norske triathlonsesongen er over, og høsten er på plass i Trøndelag. Men treninga opprettholdes fortsatt siden et par impulsive påmeldinger etter Norseman sørget for at sesongen ikke er over ennå. En akillessene-betennelse har lagt litt begrensinger på treningen, da først og fremst løpingen, men heldigvis sørger et fint høstvær for at det har vært og fortsatt er fint å sykle ute. Så nå er det svømme- og sykkelfokus i en periode, mens jeg håper at akillesen skal bli fort bra igjen!
Planen var å løpe Berlin Marathon nå i helgen (26. september), så fort blir imidlerid ikke leggen bra, så det går dessverre ikke, og jeg stiller som tilskuer i stedet. Men planen om en triathlonkonkurranse i november opprettholdes fortsatt, så da er det bare å holde det gående med treningen. Snart er det en ny sykkel på vei også, det blir ekstra motivasjon:-)

Sist helg syklet jeg ut til Hitratunellen på vei til helgetur på Frøya. Den drøye 5 kilometer lange undersjøiske tunellen er ikke noe særlig å sykle gjennom, så jeg blei plukket opp før den, men fikk en flott 12 mil sykkeltur innen den tid.

Helga ble benyttet til krabbefangst, og spising av fangsten (mmm), fisketur (med relativt dårlig fangst), en flott båttur i Frøyas skjærgård (Bogøy, Mausund, Sula....) inklusiv en tur på Sulas berømte pub, god mat og drikke med gode venner. Ei flott helg. Bildene her viser noen glimt fra helga.

Endelig en seier :-)

2010-08-29T21:42:00.001-07:00

Søndag 29. august kom årets første seier i årets siste norgescupstevne i Os utenfor Bergen. Med Kristin hjemme i Oslo lå mye til rette for muligheten til en seier i alle fall, men konkurransen er hard... Det var sprint som sto på programmet i Os triathlon. Etter vårt som morgentåka lettet kom sola frem og det ble en fin dag, selv om det var litt kaldt for oss norgescup-løpere som startet klokka 09. Men i det minste fikk vi varmen i vannet, som hadde god temperatur.

Jeg kom likt opp av vannet som Marthe, og ventet meg en beinhard sykkeltur for å ikke miste henne opp alle kneikene som var i denne løypa, men beina var veldig fine i dag, og jeg kom inn til T2 som første dame med en 30-40 sekunders margin. Løpinga gikk fint, og det ble seier, veldig moro! :-)

Og med denne seieren endte jeg også på 2.plass sammenlagt i norgescupen totalt.
(Foto: Andris Hamre)

4. plass og laggull i NM triathlon

2010-08-23T07:14:00.000-07:00

Søndag (22. august) var det NM i triathlon (olympisk distanse) på Kongsberg. Og avslutningen på en lag periode på østlandet før turen gikk tilbake til Trondheim. Med Norseman i kroppen fra to uker tidligere, to uker med knapt noe trening og en høst usikker form stilte jeg til start uten de helt store forventningene til hvordan dette vil gå og hvordan kroppen ville fungere.

Den viste seg imidlertid å fungere ganske fint, så konkurransen gikk i grunn fint. Når kroppen viste seg å fungere greit, så ville jeg nok både håpet og trodd det skulle holde til en medalje, men det gjorde det altså ikke. Konkurrentene var gode! :-) Imidlertid vant jeg kampen om fjerdeplassen etter en lang og hard fight med Marthe (Eikre-Telle) og Hilde (Hoff) :-)

Men vi (Kristin Lie, gullvinneren, Nora Sørsdahl, gullvinner for junior, og jeg)fikk i alle fall laggullet:-)

Nå er jeg tilbake i Trondheim. Litt forisktig oppstart av vanlig trening igjen etterhvert og norgescup-avslutning i Bergen kommende helg (29.august) er planene for den første tiden fremover.

Norseman 2010

2010-08-09T01:08:00.000-07:00

Norseman 2010, kort fortalt: Nok en fantastisk dag, fattige åtte sekunder unna målet om å komme inn under 14 timer, en veldig bra maraton, med beste tid av samtlige damer:-), en grei sykkeletappe, men en elendig svømmeetappe. Litt motvind, men ellers fint vær, og en knallutsikt på toppen av Gaustatoppen. Og fantastisk support og heiagjeng hele veien. Takk!

Og litt lenger fortalt.....: På fredagen blei bilen ferdigpakket, og jeg og støtteapparatet mitt, som bestod av mamma og tante Anne tok turen baklengs gjennom sykkeletappen, til Eidfjord hvor det hele starter.

I Eidfjord var Norseman-stemningen på plass, med bannere, supportere, god stemning og spente deltakere. Fredag ettermiddag er det velkomst og 'race briefing'. I en mørklagt gymsal sitter deltakere og supportere spredd utover hele gulvet mens arrangøren viser video fra fjorårets Norseman. Jeg får gåsehud over hele kroppen, spenningen stiger ytterligere, og jeg kjenner at jeg både gleder og gruer meg.....

(Bilde: Starten går, Foto: Kristine Nyborg)

Drikkeflaskene blandes til med drikke og sorteres i kasser, klar til å fordeles utover sykkel-, løpe- og gåetappen, på vei mot Gaustatoppen. 17 drikkeflasker og matpakker bestående av gel og energibarer står ferdigoppstilt i kasser i bagasjerommet på bilen etter nøye beregnet væske- og energibehov for den kommende dagen.

Klokka 21 er det leggetid, og selv om jeg ikke sovner umiddelbart, eller sover veldig bra, så får jeg i alle fall knappe 5 timer i senga før jeg våkner klokka kvart på 2, klar til å stå opp og spise frokost (Eller kan det kanskje kalles nattmat....?) Deretter en halvtimes avslapping på senga før svømmeutstyret slenges over skuldra og jeg triller på sykkelen i mørket ned til ferja som venter på å ta oss ut i fjorden.

Så går båtturen 3.8 km utover fjorden, klokka ti på fem hopper vi ut av ferja og inn i det 17 grader varme vannet, og klokka 05 går statskuddet (Eller rettere sagt start-tutet, siden det er ferja som gir oss startsignalet) Og så ligger man i vannet og plasker av gårde, meter for meter og minutt for minutt..... Ute i vannet har jeg egentlig aldri noen ide om jeg svømmer fort eller sakte, bra eller dårlig, jeg kikker bare på klokka når jeg kommer opp av vannet, like spent hver gang. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde svømt greit nok, men blei svært skuffa da jeg ser at jeg kommer opp av vannet en og en halv time etter at startskuddet gikk. Det kan jeg da bedre enn, selv om jeg ikke er noen supergod svømmer, så det kan mildt sagt kalles en elendig svømmeetappe! Her må det trenes! Men i det minste svømmer jeg ganske uanstrengt så jeg var i allefall like full av krefter før jeg skulle ut å sykle. (Bilde over: Opp av vannet, foto: Guy M Huste)

Og nå stå 180 km sykling for tur. Jeg lå allerede litt bak 14-timers skjemaet mitt, men var likevel fornuftig nok til å gjøre det jeg visste var riktig, å holde litt igjen, og holde pulsen nede under hele syklinga, for at beina skulle holde over alle de 5 fjellovergangene og ikke minst holde til en maraton til gaustatoppen etterpå. Det blåste litt over Hardangervidda, og temperaturmåleren på følgebilen viste 7-8 grader. Det var litt kaldt over vidda, og jeg drømte om ferieringa etter Norseman, i en hytte på fjellet, med en vedovn og et ullpledd som ville holde meg varm.... Likevel, det var oppholdsvær, et par solglimt og heller ikke like sterk motvind som i fjor, så alt i alt var ikke været aller verst.
(Bilde over: Ut av tunellene i Måbødalen, foto: Tone S Nørstebø)

På Geilo lå jeg enda litt lenger bak skjemaet, men i motsetning til i fjor kunne jeg starte på første bakken etter Geilo uten utslitte bein, og jeg kom meg veldig greit og relativt uanstrengt opp alle de tre bakkene/fjellene over til Uvdal.Litt tyngre blei det opp til Imigfjell, det er jammen både ganske langt og ganske bratt, men beina var mye friskere enn i fjor, og det stod familie og venner oppover langs veien og en stoooor gjeng på toppen av Imingfjell. Det er siste fjellet, og det verste er unnagjort, jeg var ikke utslitt, men likevel litt sliten, og kombinert med en stor glede over alle kjente familie og venner som var møtt opp for å heie var det nesten så tårene kom når jeg tar fatt på veien over til Tinn kommune.... Over fjellet til Tinn hadde vi motvind i år igjen (Jeg må nok være med et år vi kan få sykle i medvind også....), men det var ingen poeng å kjempe mot den, men bare sykle jevnt de siste kilometerne til vekslingssonen nede i Austbygdi, 200 meter over havet.

(Bilder: 1: Over Hardangervidda, 2: Opp fra Skurdalen mot Dagali, foto: Tone S Nørstebø)

Ankomst Austbygdi hadde jeg tatt noen minutter inn på skjemaet mitt igjen, men jeg lå fortsatt drøye 20 minutter bak i det maratonen skal starte. Jeg står først litt fortvila og forvirret midt på jordet med vekslinssonen fordi jeg ikke aner hvor løpeskoene mine befinner seg (Og man ikke er så klartenkt akkurat på det tidspunktet, jeg ante virkelig ikke ikke hva mamma mente med "bortest på første rad"), men ganske fort kom jeg meg over i løpeskoene og ut på den avsluttende maratonen.

De første 25 relativt flate kilometerne løp jeg med et snitt på under 5 minutter og 20 sekunder, kjempefornøyd med det, jeg tok igjen den eneste av de norske jentene som fortsatt var foran meg, og lå nå som nummer fire. Jeg hadde en super heiagjeng med venner og familie som stoppet ca hver andre kilometer hele veien for å heie og gi meg drikke og gel. De var fantastiske! Etter knappe 20 kilometer kommer mållinja til synet foran meg, et stort massivt fjell.... Riktignok ligger selvemållinjen fortsatt i tåka, men "ser" likvel målet foran meg nå...
(Bilde over: Løping langs Tinnsjøen, foto: Tone S Nørstebø)

Etter 25 kilometerne ankommer vi "Zoombie Hill" (Altså Dale, som er stedet hvor veien tar av oppover mot Gaustablikk-området og Gaustatoppen) Herifra er det lov med følgeløper/-gåer de siste 17 km til toppen. Og Lars som har fulgt første del av løpinga med bil, tar joggeskoa på beina og sekken på ryggen og følger meg oppover. jeg har i år tatt lærdom fra fjoråret og prøver så godt jeg kan å lange ut i en skigang-lignende gange oppover de ca 10% bratte bakkene. Og jeg synes i grunn jeg lykkes ganske bra med det i år. I noen av svingene kan jeg til og med løpe og de siste kilometerne på vei til Stavsro er det flere flater hvor jeg kan ha en løpe-lignende-teknikk før stien opp til Gaustatoppen tar av. En kilometer før Stavsro sier Lars til meg at han tror 14 timer kan være innen rekkevidde nå. Jeg veit jeg har løpt og gått bra frem til hit, men tør likevel ikke helt tro at jeg har klart å ta igjen det tapte så mye at 14-timers-målet kan oppnås.
(Bilde over: Prøver å lange ut oppover "Zoombie Hill", foto: Tone S Nørstebø)

På stavsro er det på med jakke og ryggsekk, og inn på stien og de siste 4,7 kilometerne opp til Gaustatoppen. Ole Vegar (bror) og Anne Lise følger med, men med utstyr mer egent for båtliv enn løping/gåing opp til et fjell velger de et annet tempo til toppen. Med toppen innen rekkevidde, nytt terreng, og en red bull shot kommer nye krefter frem og jeg synes jeg holde farten godt oppe på vei til toppen. Riktignok falt skinnet av et gnagsår på den ene tåa av idet jeg begir meg inn på stien, noe som bremset farten litt, men som Lars sa, det var vel bare å bite det seg og få resten av løpet unnagjort nå. Jeg klarte i alle fall å løpe hver gang stien flatet ut, og når klokka viste ti på sju ser jeg målet ikke langt unna. "Dette kan gå under 14 timer", sier Lars. "Det blir ikke lett, men det er mulig" Jada, det er det, ingen grunn til å spare på kreftene nå, og jeg har jo tatt inn masse "tapt tid" på maraton-etappen, mer enn hva jeg hadde forventet! To-tre meter unna mållinjen sier en av de som står der "Du er fortsatt under 14 timer", og jeg "spurter" det jeg kan over de siste steinene før jeg ramler over mål. Jeg glemte til og med å strekke hendene i været og juble i et forsøk på å få de siste sekundene på min side.

Dessverre hadde nok denne mannen litt feil tid på sin klokke, og den riktige klokka viste 14 timer og sju sekunder, fattige åtte sekunder unna å se 13-tallet altså.... Surt, men sant, det er vanskelig å la være å tanke på alle de stedene i løpet av turen jeg kunne vært 8 sekunder raskere (For ikke å snakke om at jeg egentlig er i stand til å ha kunne svømt minst 10 minutt fortere), men det hjelper så lite.... I alle fall er jeg inne på 14-blank-tallet da, det var jo faktisk det jeg hadde lagt opp skjemaet til også.... Jeg burde kanskje satt 13.59 som mål istedet, og så kanskje det kunne gått. Det kan hende dette bare betyr at det likevel ikke (Som jeg har sagt) blir siste Norseman-deltakelse på meg....

Vel i mål, til en fjerdeplass, slått av Susanne Buckenlei fra Tyskland, nederlandske Gonny Rosendaal og svenske Malin Lundvik. Sliten, men ikke like utslitt som i fjor (Tyder antagelig bare på bedre form) kunne jeg nyte utsikten fra Gaustatoppen utover Norges land før den innenfjells gondolbanen tok oss ned igjen fra fjellet og en stor nydelig middagsbuffet tok imot oss på Gustablikk:-)
(Bilde: Nede igjen, blid og relativt fornøyd, foto: Tone S Nørstebø)

Alt i alt, en svært bra dag, selv om et par ting kunne gått bittelitt bedre... Og en stor takk til min support, til alle som heiet, for alle lykkeønskinger, til treningsvenner frem mot Norseman og til sponsorer og samarbeidspartnere!!

I did it! :-)

Siste Norseman-forberedelser i Uvdal

2010-08-02T11:41:00.000-07:00

Jeg er nå på plass i hjembygda Uvdal. Her er det noen siste lette treningsøkter og ellers hvile som gjelder før Norseman lørdag 7. august.

Det er ganske kaldt her og jeg er veldig spent på været konkurransedagen...Men akkurat det er det ingenting en får gjort noe med annet enn å kle seg deretter.

Målet er først og fremst å tørre å hoppe av denne ferja selvfølgelig, for i det hele tatt å få mulighet til å starte og fullføre konkurransen:-) Men forøvrig er målet å bli beste norske jente, og å komme under 14 timer (Med 14.10 i fjor bør det være innen rekkevidde, om formen er tilstede og været ikke slår seg helt vrang)

Konkurransen kan følges her - nxtri.com - antar det kommer litt oppdateringer underveis i konkurransen også.

Jeg har startnummer 53, og følgende tidsskjema til 14 timer:
05.00: Start
06.30: På sykkel ut fra Eidfjord
08.30: Passering Dyranut
09.45: Passering Geilo
13.30: Ankomst Austbygdi, veksling til løping
15.45: Ankomst ”Zombie Hill", start på bakkene (bilveien) mot Gaustatoppen
17.45: Ankomst Stavsro, start på stien opp til Gaustatoppen
19.00: Målpassering!!

Et hardt, men ikke umulig skjema å holde, så får vi se hvordan det går...:-)

Bakken opp til Imingfjell er testet. Det var jo ikke så hardt i dag....(Bare litt kaldt!) Men mulig det er verre når jeg først har svømt ca 4 km og syklet 135 km...

En svømmetur i Fønnebofjorden i Uvdal, og vannet målte 15 grader.....

Steinar stilte som følgepadler i kajakken! Trygt og godt og veldig snilt:-)

Lærdal Triathloncamp

2010-07-29T11:38:00.000-07:00

Sommerferien har startet, og de siste forberedelsene til Norseman er i gang. Hadde to bra uker med trening i Trondheim før jeg startet ferien med triathlonsamling i Lærdal. Der fikk jeg vært med på sykkelturer, løpeøkter, vekseltrening, svømming i Lærdalsfjorden og Pilates, før jeg tok turen til det sentrale østland. Nå er det 9 dager igjen til Norseman og nedtrapping- og formtoppingsperioden har startet.... Det blir spennende! :-)

En fantastisk uke i Sveits!

2010-07-14T12:06:00.001-07:00

Vært en uke i Sveits, på besøk sammen med Håvard til Marte og Christian, og Christians foreldre, Magdalena og Matthias. Det var helt fantastisk!! Sol og varme hele tiden, masse trening, flotte sykkelturer, nydelig fjelltur, kjempebra oppvartning og veldig trivelig selskap....

Det var godt å komme i gang ordentlig med trening igjen. Etter Ironman i Brasil har det blitt lite skikkelig trening, bare forskjellige småturer, og to konkurranser. Og NM lang tok virkelig på kreftene den og, var veldig sliten etterpå. Så da tok jeg en svært rolig uke etterpå, før jeg såvidt rakk å begynne på med et par økter ordentlig trening før turen gikk til Sveits.

Og der ble det en kjempebra treningsuke, var litt sliten de to første turene, men siden blei det bare bedre, og formen begynte å finne veien tilbake. Vi syklet mange mange mil, og hadde noen superflotte turer med koselige stopp på små restauranter underveis. Noen turer ut fra Dottikon hvor vi bodde, en lang, varm, flott tur i Schwarzwald, og på slutten av oppholdet, en skikkelig bra og hard pass-tur; 3 pass, hver på 1000-1100 høydemeter. Den turen gikk utelukkende opp og ned og opp og ned.....:-) Sykkel fikk jeg lånt meg av Erox, det var veldig kjekt, med en triathlonsykkel med litt tunge gir blei det skikkelig styrketrening også :-)

Vi var også på en kjempefin fjelltur med gåing og løping med utgangspunkt fra Appenzell, opp til Hoher Kasten, innom en hytte, forbi noen vann (og uti et vann...) og gjennom koselige setertun. Et par svømmeøkter, litt styrke, noen overgansløp og en runde minigolf blei det også tid til. Og siste dagen var vi turister i Zürich, en flott by! Ellers sier vel bildene her alt:-)

Link til Marte og Christians blogg som også har bilder og tekst fra turen.

Pallen glapp med noen sekunder i NM

2010-06-28T10:19:00.000-07:00

I helga var det NM over lang distanse i triathlon i Holmestrand. Jeg hadde forhåpninger om pallplassering, selv om jeg visste det ville bli hardt, med flere nye, sterke konkurrenter på startstreken, og med bein som fortsatt bærer preg av en ironman for fire uker siden. Været var strålende, og det lå til rette for en fin dag.

Opp av vannet så alt bra ut, jeg hadde svømt fortere enn i fjor, og i forhold til noen av de andre, også svømt bedre enn norgescupen sist helg. Så bar det ut på syklinga, den delen av triathlon hvor jeg tidligere har vært sterkest. Men det var slitsomt denne dagen! Det gikk langt fra så fort som jeg hadde håpet, og jeg lå mange minutter bak pallplasseringen når løpinga startet, og skjønte at dette nok var tapt. Men løpinga starter riktig så bra, og et stykke ut på løpinga ser jeg at tar innpå minutt for minutt på de foran meg, jeg øyner håpet om og begynner å tro på en pallplassering etterhvert, og det ser et øyeblikk ut som jeg skal klare det. Men det blir tungt på slutten av løpinga også. 1 km før mål har jeg kommet så nærme som 15 sekunder til Marie Veslestaul, men da tar hun ut det siste hun har av krefter, og jeg har ikke så mye igjen at jeg klarer å ta innpå noe mer. Dermed ender jeg på den litt sure fjerdeplassen, men takker dere rundt meg for kampen underveis. Det er moro når det er flere som kjemper om plasseringene. Og det har vist seg både i dame- og herreklassen i norgescupen i år at det gror i norsk triathlon og at nye utøvere viser seg frem.

Nå skal det først hviles, og så trenes igjen, for å komme i form igjen til Norseman i august! Så er det bare å håpe at trønderværet også vil være på vår (vi som bor i Trondheim) side....

2. plass i norgescupen i Tønsberg

2010-06-21T07:48:00.000-07:00

Tre uker etter Ironman i Brasil skulle formen testes igjen. Har hatt begrenset med trening etter jeg ankom Norge igjen, og ikke noe hardtrening, så var i grunn i ganske spent på formen og hvor uthvilt jeg egentlig var etter tre uker. Det tar lenger tid enn tre uker å komme seg ordentlig etter en Ironman, men det er jo lov å håpe på å ha fått restituert seg noe, og kommet litt til krefter igjen. Et kraftig fall på rulleski, bryllupsfeiring og 80års-fest bidro heller ikke til å øke forventningene om å være i god form, men det skulle bli fint med en hardøkt og en ordentlig gjennomkjøring igjen.

Jeg ankom Tønsberg-traktene allerede fredag kveld og første del av helgen blei tilbrakt med familien og tiden brukt til å spise og feire 80-årsdagene til mine besteforeldre. En veldig hyggelig feiring. Lite trening og oppladning til konkurransen, men kanskje det var akkurat den rette oppladningen :-)

Søndagen kom også sommerværet til Tønsberg, og Ringshaugdysten triatlon sto på programmet. Norgescupløp og sprint-distanse (Greit med en kort konkurranse i oppstarten etter Ironman…) Svømmingen gikk greit, syklinga også greit, kjente litt slitne bein her, men jeg kunne da tråkke, og løpingen gikk i grunn svært bra. Vi var flere jenter som ankom vekslingssonen mellom sykling og løping omtrent samtidig, 3-minutters tid bak Kristin som ledet klart. Men jeg klarte å løpe ifra de andre, det var veldig moro, og jeg kom dermed i mål som andre jente. Så nå er jeg i gang igjen håper jeg. Og hele familien, med besteforeldre, tante og søskenbarn avsluttet helgens feiring med å være heiagjeng på konkurransen, og det var veldig hyggelig og moro!

En relativt rolig treningsuke står for tur nå, og til helgen igjen er det NM lang (halv-Ironman) i Holmestrand. Uken vil stort sett bli tilbrakt i Vikersund, med litt trening, jobbing, og forhåpentligvis flott sommervær :-)

Noen siste glimt fra Brasil

2010-06-06T01:12:00.000-07:00

Takk for alle gratulasjoner!! Det setter jeg kjempepris på :-) Dagen etter at konkurransen var over var det premieutdeling og fest. Og deretter var vi en liten gruppe triatleter som dro til Amazonas for en 3-dagers tur i regnskogen. Noen glimt fra de siste dagene følger her.

Som nummer 3 i klassen min blei det tur på scenen og et stort trofe i premie (Som jeg heldigvis slapp å betale overvekt for…)

8 stykker som dro på tur til Amazonas, og heldigvis 8 stykker som kom tilbake også. Og båten vi reiste med.

Og slik sov vi....Vi ble foret godt på turen også, masse god og frisk og fersk frukt, grønnsaker og fisk.

Her møttes elven Negro og Salomon, en ganske tydelig grense.... Som om flytende mørk sjokolade og karamell møtes:-)

In the jungle…

Her finnes lianer med friskt drikkevann...
og tarantellaer...
og skumle "pigg-trær"....
og dovendyr.

Krokodiller - Fanget..., og slik ser den ut, ganske skummel.

Og vi fisker pirajaer

Vi svømmer sammen med delfiner i Amazonas, og mater de også.

På besøk i en landsby får vi prøvesparke på fotballbanen deres, "tatovere" M-dot-logoen med indianermaling (røde fra fra nøttene på et tre) på kinnet (M-dot er logoen til Ironman), og danse indianer-dans. Samme prinsippet som swing i Norge det her, slapp av å la gutten føre, så går det som en lek:-)

Glad ikke vi møtte på denne her i levende tilstand.....

Og solnedgang i Amazonas

10.40 i Ironman Brasil :-D

2010-05-30T17:33:00.000-07:00

Målet var å komme under 11 timer, og med 10.40 kan man jo si at det klarte jeg med glans:-) Er superfornøyd med det! Det gikk vikelig veldig bra, og med et par unntak gikk det meste helt etter planen. Men det er jo bare 3. Ironman så langt, så et par erfaringer skal man da gjøre seg som man kan lære av til seinere :-)

Tiden holdt til 3. plass i min klasse, de to foran var et godt stykke foran, og de var på et helt annet nivå enn tidligere vinnere av Ironman Brasil. Nivået blir virkelig bare høyere og høyere...3.plass holder nok neppe til noe VM på Hawaii(for dere som håpte på tur dit...), men akkurat her og nå i alle fall føles det helt greit....

Værgudene bestemte seg i siste liten for å være litt mer på vår side også. Værmeldingen for dagen så virkelig ikke bra ut, det skulle bli både mye vind og regn. Riktignok blåste det ganske bra, men bølgene var ikke sååå høye (ikke like høye som i går i alle fall), og sykkelen blåste heller ikke av veien:-) med unntak av 10-20 km på løpingen holdt regnet seg unna også.

Stemningen når man ankommer stadion tidlig søndag morgen (eller natt om dere vil kalle det det) er helt ubeskrivelig... Det er nesten som luften dirrer, og kroppen skjelver. Det er helt mørkt ute, men inne i vekslingsområdet står 1500 sykler parkert opplyst av lyskastere, og deltagere rusler spent omkring og fikser de siste detaljene før startskuddet går. Og startskuddet går klokka 07.00, nøyaktig 3 minutter etter soloppgang, en fantastisk stemning, til tross for hvor spent og nervøs jeg er.

For en innlandskrabbe som meg, som i tilegg er bosatt i Norge hvor det stort sett svømmes innendørs er ikke akkurat svømming i bølger noe jeg er særlig vant til. Australske John hadde dagen før kommet med et par tips om hvordan man skulle svømme med bølgene, men til tross for det (litt trening kunne nok trengtes for å få til det) fryktet jeg at den svømmingen kunne komme til å ta litt lenger tid enn det jeg hadde tenkt på forhånd. Så da jeg kom opp av vannet og klokken viste 1.10 var jeg svært (positivt) overrasket. Dette hadde gått mye bedre enn ventet og jeg hadde fått en god start på konkurransen.

Ut på syklingen går det avgårde så det suser, vi har visst medvind den første biten, og jeg holder lett rundt 35 km/t i snitt på vei sørover øya. Nå gjelder det bare å holde pulsen nede, og spare på kreftene, det skal bli en lang dag, og man trenger så mye krefter som mulig til den avsluttende maratonen. På syklingen klarer jeg for en gang skyld (Den erfaringen har jeg altså lært etter de to første ironman-konkurransene mine) å holde igjen, og holde intensiteten nede. Jeg får spist og drukket som jeg skal, ungår punkteringer og kollisjoner, og til tross for motvind nordover igjen sykler jeg de to rundene a 90 km (pluss ca 1 km ekstra av en eller annen grunn) på drøye 5 og en halv time. Det var jo ikke verst:-)

Og nå skjønner jeg at jeg absloutt bør kunne klare en sub-11. Likevel, det gjenstår en maraton, og selv om alt har gått bra så langt, og kroppen føles fin, så kan mye skje på en maraton, man kan få vondt i knær eller hofter eller noe slikt, man kan gå tom for næring, man kan bli fryktelig sliten.... I det hele tatt. Imidlertid følte jeg meg svært bra fra starten av. Planen min var å løpe på 5.30 per kilometer hvilket skulle gi en tid på 3.50 på maratonen. Frem til 5 km ser jeg imidlertid på klokken at jeg løper på 5 min per kilometer og jeg passerer 10 km på 52 minutter. Jeg vet at dette må jo bare være for fort, det er mye raskere enn planlagt, men likevel beina føles fine, pulsen er fin, så jeg klarer ikke å la være... Halvmaratonen passeres på rett over 1.50 (mener jeg å huske). Den første halvmaratonen går forøvrig over to bakketopper, hvor den ene bakken antwgelig nesten er den bratteste bakken jeg har sett på en bilvei, klarte bare så vidt å sykle opp den.... Jeg må selvfølgelig betale for denne starten på løpinga, for det blir jo mer slitsomt etter hvert, og da klarer jeg ikke å holde den farten lenger. Imidlertid hadde jeg vel blitt sliten i beina etterhvert uansett da men... I alle fall går nå andre halvdel av maratonen noe saktere, men jeg jeg klarer å holde farten oppe geit likevel, og jeg øyner håp om en svært bra tid:-) På løpinga får jeg også erfaring nummer to å ta med meg til seinere konkurranser, mer flytende og mindre fast føde, magen føltes litt fullere enn hva som var behagelig, men jeg fikk ikke noe problem med det, så greit nok.

Med 10 kilometer igjen begynner jeg virkelig å se slutten, da tenker jeg at dette er jo akkurat som om å ha en intervalløkt med 5*2000 meter igjen (Det har jo vært noen av de i vår), og de øktene er da ikke så lenge. Nå er det nedtelling, og bare å ta ut de siste kreftene for å komme under 3.50 på maratonen, at jeg skal klare å komme under 11 timer totalt har skjønt at bare må gå nå.

Og når jeg passerer 41 km hører jeg høytalerne på stadion, og ser lyset over oppløpet og målseilet. Den siste kilometeren er fantastisk lang (Muligens fordi en maraton jo er 42,2 km...), men til slutt er oppløpet, målseilet, og målklokken der. Når jeg ser opp viser den 10.39.52. Æsj tenker jeg så vidt, 8 sekunder, det blir for knapt, det blir ikke ti-tretti-tallet... Men så passerer jeg mål, like etter solnedgang, og er bare jublende glad, dette gikk utrolig bra! Omtrent 3 meter etter mållinjen orker jeg ikke mer, legger meg ned på bakken og blir der noen minutter. jeg lurer litt på hvordan jeg ser ut når jeg passerer mål, for første gang på Itonman, i Tyskland, ble jeg fulgt til lege-teltet etter målgang (uten at jeg trengte det), og denne gangen ble jeg igjen spurt om jeg trengte å gå til medisin-teltet, og når jeg sa at nei, det gikk bra, lurte de på om jeg var helt sikker.... Tok en tur til matteltet istedet, ikke at jeg var sluten eller tørst, jeg følte meg temmelig kvalm og sjuk for å være ærlig, i tilegg til handikappa, for etter 2 minutters fullstendig ro var ikke beina særlig samrabeidsvillig lenger. Utrolig hvor fort det kan gå mellom to ytterligheter, først bein som kan sette inn en skikkelig sluttspurt og så bein man knapt kan gå med. I alle fall, jeg som normalt alltid(!) er sulten hadde ikke lyst på noe, men det hadde en stol jeg kunne sitte på å se tomt ut i luften. FØr jeg etter en liten stund orket reise meg, få deltaker-medalje, finisher-t-skjorte, hente alt utstyr; klær, sko, våtdrakt, sykkel, og karre meg av gårde til EST (Reiseselskapet jeg drar med) sitt "Hospitality house" 400 meter fra mållinjen, der er det slekt og venner av deltagerne, arrangør-folk og flere jeg kjenner, masse godt mat og drikke, gode stoler og alt vi trenger. Matlysten og snakkelysten kommer etterhvert tilbake og jeg blir der litt, og ser litt på de andre som fortsatt er ute på løpetur før jeg tar turen tilbake til hotellet.

En lang og opplevelsesrik dag er over.....

Og forøvrig, takk alle sammen, som har ønsket meg lykke til, fulgt med, heiet på meg, og trent med meg! :-)

Nå er det like før...

2010-05-29T08:51:00.000-07:00

Nå er det ikke mange timer igjen før det hele starter.... Treningen er unnagjort, sykkelen er gjort klar (Og skal snart sjekkes inn), og svømme-, sykkel-, og løpeutstyr er pakket. Det har skjedd en endring i været i det siste; istedet for sol og svært lite vind, så har vi nå regnbyger, karaftig vind og høye bølger. Lurer på hvor stor innvirkning det vil ha på svømme- og sykkeltidene, men det er det jo ingenting å gjøre med. Innser at målet om under 11 timer kan bli litt av en utfordring da, men tid og resultat får bli som det blir. Skal fokusere (så godt jeg kan) på å ha det moro (eller "moro"), nyte konkurransen, gjøre de riktige tingene hele veien, og gi alt!

Siden det har blitt noen nye poster her siden jeg la ut linken til live oppfølgingen fra konkurransen, kommer linken på ny, bare å følge med og krysse fingrene da:-)

Her kommer det live oppdateringer fra konkurranser hele tiden. Går man inn på ‘tracking’ på menyen øverst på siden kan man følge enkeltutøvere (jeg har startnummer/BIB 1753), eller følge hele klasser (Jeg stiller i klassen female 30-34), så kan man se klasse-plassering også. (Evt, om det ikke fungerer vil det finnes en link til Ironman Brasil på http://ironmanlive.com/, et sted på siden.)

Alternativt kan man gå inn på Ironman Brazil/coverage eller Ironman Brazil/results og samme prosedyre.

Takk for alle lykkeønskinger alle sammen!

Ellers er nistepakken for Ironman-konkurransen pakket også :-) (Se bilde)

Morgensvømming i Atlanterhavet og løping på stranda...

2010-05-26T05:50:00.000-07:00

...ja, livet er herlig :-) Dagen i dag startet med en morgensvømmeøkt i Atlanterhavet sammen med to australere, en amrikaner og en sør-afirkaner. På morgenen er havet relativt rolig, så da går det veldig greit å svømme. Ingen fare for å lide av saltmangel i løpet av en svømmetur her heller akkurat... Svømmeturen blei etterfulgt av en nydelig løpetur barbent langs stranda i strålende sol. Man kan minst løpe en times langs stranda her, som er helt fri for stein, uten å løpe frem og tilbake mer enn en gang - herlig :-)

Det er forøvrig fantastisk høy luftfuktighet her, så jeg ser konstant ut som en skikkelig krølltopp!

Deretter var det ut på sightseeing på øya i leiebil sammen med de autralierne og en amrikaner. Sjåføren, australske John (forøvrig proff-triathlet med masse Ironman-erfaring) fraktet oss trygt rundt hele dagen, selv om Brasil har venstrekjøring. Men kartleseren Mike derimot, som hadde vært rundt på øya før og skulle være kjentmann og guide oss, først rundt sykkelløypa, og deretter til de fineste turiststedene i området, han hadde ikke mye orienteringssans å skryte av. Det blei bomturer i den ene og den andre retningen, men det tok han med et stort smil. Vi fikk i alle fall sett mange deler av øya (og fastlandet), de vanlige turistene ikke ser :-) Og så fikk vi da med oss deler av sykkelløypa og de bereømte innsjøene på øya og et par andre fine steder og.

Sola skinner....

2010-05-25T16:12:00.000-07:00

Nå skinner sola i Florianopolis:-) Og det er nydelig her. Våtdrakta og svømmeferdighetene er testet i det sydlige Atlanterhavet, behagelig vann med fin temperatur og helt fritt for maneter og haier og andre skumle ting, men bølger, det er det... Spent på hvor lang tid den svømminga kommer til å ta. Vi syklet gjennom deler av løpeløypa i dag også, den er stort sett flat, men den har to små "topper" hvorav den ene er sinnsykt bratt!! Såvidt mulig å komme opp på sykkel. Men den var kort da, heldigvis.

Ellers er det kjempegod frukt og grønnsaker her, og god mat, men kaffen er ikke særlig mye å skryte av syns jeg. Kommer til å bli avvendt den i løpet av de to ukene....

Og så prater de lokale med svært få unntak bare portugisisk her....

Ankommet Florianopolis

2010-05-24T08:24:00.000-07:00

Nå er jeg på plass. Her er det varmt, men skya og litt regn. Men det blir sikkert bedre:-) Ca 20 meter nednefor hotellet ligger hav og sandstrand (se bilde), og jeg har virkelig havblikk fra rommet:-)

Flyreisen gikk fint, jeg fikk til og med sove:-) Ved ankomst i Brasil kom jeg på at valutakurs hadde jeg selvsagt glemt å sjekke ut, og jeg hadde ingen som helst anelse om hva kursen var. Heldigvis har minibanken et par forslag når en skal ta ut penger, så da var det bare å satse på en gylden middelvei. (Og ved å sjekke melepriser og cola priser i 'super mercado' kunne man jo anslå en kurs inntil en var på nett og fikk sjekket)...Og etter at bagasjen var hentet ut på flyplassen(Den kom utrolig nok også samtidig med meg til Brasil, både sykkel og bag), tok EST (triathlon-reiseselskapet) ansvaret for oss; bar bagasje, fraktet oss til hotellet, formidler info, så ma føler seg godt tatt hånd om. I kveld er det en eller annen reception og middag sammen med hele gjengen fra EST; arrangører og deltakere. Jeg lurer på hvordan planen min om å delvis holde på den norske tidsforskjellen, og satse på tidlige kvelder og tidligere morgenener vil gå, det kan komme til kræsje litt med middagsserverig frykter jeg... men men det blir som det blir.

Nå venter en løpetur på stranda med mindre tidevannet vil det annerledes....

Har satt kursen mot Ironman i Brasil

2010-05-22T08:31:00.000-07:00

Nå starter triathlonsesongen! En lang forberedende treningsperiode er over, og søndag 30. mai er dagen for første test på sommerens triathlonform. Og det er ingen hvilken som helst sesongdebut, for det er rett i gang med full distanse, Ironman Brasil (3.8 km svømming - 180 km sykling - 42,2 km løping). Da er det bare å håpe å tro at treningsforberedelsene har vært så bra som de kan være, og at jeg klarer å toppe formen til å yte maks på konkurransedagen. Målet er først og fremst å komme under 11 timer, men jeg håper uansett det vil bli en opplevelsesrik dag, og at formen føles bra, og så vil det vise seg hvilket resultat det fører til.

For de som er interessert er det mulig å følge med “live” underveis i konkurransen. (Dere har sannsynligvis mye bedre mulighet til å følge med hvordan jeg ligger an resultatmessig underveis enn hva jeg selv har…) Jeg tipper konkurransen starter omtrent klokka 12 norsk tid, søndag 30. mai.

På http://ironmanlive.com/ vil det finnes en link til Ironman Brasil. Der kommer det live oppdateringer fra konkurranser, og går man inn på ‘tracking’ på menyen øverst på siden har man mulighet til å følge med på enkeltutøvere, eller på klasser (Eller hva man nå måtte ønske). Jeg har i alle fall startnummer 1753, og stiller i klassen female 30-34. (Hjelper ikke at man er under 30 år så lenge man likevel er 80-modell nei….)
(Alternativt kan man gå inn på Ironman Brazil/coverage eller Ironman Brazil/results og velge 2010, startnummer og klasse)

Dere får krysse fingrene for meg, så skal jeg gjøre mitt beste! Og 5.juni ankommer jeg igjen Norge, da er to rolige uker før triathlonsesongen fortsetter i Tønsberg og Holmestrand.

Det er vår i Trondheim - endelig :-)

2010-05-16T07:25:00.000-07:00

I dag glimtet Trondheims-våren til fra sin beste side med 20 varme grader og sol. Perfekt vær for en rolig langtur på sykkel, en fin avslutning på en hard men bra treningsuke. Nå er beina slitne, men det er lov, og de skal få det litt roligere de neste to ukene fremover nå, og forhåpentligvis times inn til å bli perfekt opplagte.... Og i morgen blir det hviledag og 17. mai feiring. Kanskje det er lov å håpe at godværet skal holde seg...

Klimaflyktning på østlandet....

2010-04-30T11:37:00.001-07:00

Siste uka har jeg tilbragt hos besteforeldrene mine i Vikersund. Jeg syntes ikke akkurat været hadde ligget til rette for lange racersykkelturer i Trondheim i det siste, så for å få de siste lange, nødvendige øktene før triathlonsesongen setter i gang med Ironman-konkurranse i slutten av mai flyktet jeg til det litt varmere og tørrere østlandsklimaet. Med fint vær, mange fine sykkelruter, løpebane, stier og svømmehall, og en mormor som lager mat, har alt ligget til rette for en kjempebra treningsuke. Kontoret ble flyttet fra Valgrinda til bordet i mormors spisestue. Og så har jeg fått bidratt med lite hagearbeid rundt bringebær, rips, og solebærbuskene også:-)

Og jeg har fått trent veldig bra denne uka. Etter råd fra Joe Friel (Forfatteren av The Triathlet’s Training Bible) gjennomførte jeg en såkalt ’Big Day’ tidlig i uka. En Ironman-simulering-treningsøkt. Og den ble gjennomført eksakt som planlagt; grytidlig opp, frokost, svømmeøkt inkl 6*500 m intervaller, halvannen times pause, 5 timer sykling, hvorav 4 timer i Ironman-tempo, halvannen times pause, 2 timer løping, hvorav 90 minutter i Ironman-tempo. Og jeg kan melde om at man blir litt sliten etter en slik dag. Men får tro og satse på at økta gjorde susen. Får testet ut både mat-, drikke- inntak, tempo og til dels utstyr i alle fall. Skal melde fra om det kan anbefales eller ikke når jeg er sikker på resultatet av den.

Men jeg var også ute og syklet i litt roligere tempo. Og da hadde jeg tid til å knipset par stemningsbilder også. På toppen ser dere sykkelen min parkert ved Krødern. Under her ser vi Tyrifjorden og en grøftekant med blåe og hvite hvitveis:-)

I helga avslutter jeg uka som klimaflyktning med en full triathlontreningsdag med utgangspunkt fra Snarøya, arrangert av Øyvind J. Der står både svømming, sykling, løping og basisstyrke på planen. Og så er jeg klar for å sette kursen mot Trondheim igjen!

Hadde forøvrig en fin kjøretur over fjellet og til Vikersund også
(bilde fra Rondane-strøk)

Vårskitur til Snota

2010-04-11T12:35:00.000-07:00

Skisesongen var i utgangspunktet over og skiutstyret lagt på hylla, men jeg klarte ikke å stå imot invitasjonen om skitur til Snota i dag. (Og det var det heller ingen grunn til!)En flott tur i et aldeles strålende vær! Knapt et vindpust på toppen av Snota (Knappe 1700 moh).

Påsken 2010; Sykkel, sol og varme, hytte, fjell og avslapping

2010-04-04T11:07:00.001-07:00

En ukes treningssamling på Gran Canaria, og fasiten blei 40 timer med trening. Ikke verst:-) Fasiten blei rekordmange timer for mars, over 90... Så får vi se hvordan det vil slå ut på årets triathlonform.

Uka på Gran Canaria kan i alle fall lett oppsummeres; Mye trening, flotte sykkelturer, nydelig vær, og fantastisk reisefølge! :-)

Påska ble avsluttet på hytta på fjellet hjemme i Uvdal. Været var ikke like flott som i sydligere strøk, men hyttetur på fjellet er alltid trivelig likevel. Og så fikk jeg såvidt hatt snowboard og langrennsski på beina i påska også.

3 dager er unngjort på Gran Canaria

2010-03-27T10:41:00.000-07:00

Hovedmålet med turen ble nådd allerede etter første dag; et ordentlig skille (se bildet under...) Det startet rolig med en drøy fire-timers tur før det på dag to gikk rett over til en 7,5 timers tur med godt over 3000 høydemeter, etterfulgt av løping langs strandpromenaden selvfølgelig. Dermed måtte det selvfølgelig bli en hviledag på den tredje (eller egentlig fjerde) dagen. Alt er relativt, og hviledag i løpet av samlingen her innebærer altså en knapp times svømmeøkt på morgenen, etterfulgt av en 4,5 timers sykkeltur. Men med god tid til soling, bading og avslapping etterpå.

Et par blinkskudd fra sykkelturene:

På plass på Gran Canaria

2010-03-25T02:35:00.000-07:00

Nå er treningssamlingen startet. På Gran Canaria er det sol og varme, fra morgen til kveld, helt perfekte forhold. Håvard og jeg som dro fra Oslo kom ganske tidlig frem til det trivelige familiehotellet vi bor på i Meloneras, så vi rakk en liten sykkeltur allerede første ettermiddag på øya. Resten av gjengen kom fra Trondheim og må starte første dag med en økt mindre i beina :-) Nå blir det fult kjør i dagene fremover med først og fremst sykling, men også svømming og løping, og ikke minst avslapping. Om en uke skaljeg være tilbake i Norge med tydelige sykkelskiller på bein og armer!

Oppdaget svært fort, at pakkinga mi denne gangen ikke var mye å skryte av, trodde jeg pleide å ha kontroll, men denne gangen glapp det virkelig.... Har oppdaget en rekke ting jeg har glemt, slik som sko til sommerbruk (høye goretex egner seg dårlig her), solbriller, "matbox" på sykkelen, krans med lett utveksling (Det er mange, bratte bakker her)..... Heldigvis ingen esensielle ting da, foreløpig.

Bakglatt Birken....

2010-03-25T02:33:00.000-07:00

I mål på 3.45, til mitt 10. merket, og det er jo bra:-) Men å gå Birken uten feste er dårlig taktikk, det skal jeg ikke gjøre igjen, man blir jo ikke en gang ordentlig sliten da... Neste år skal jeg 1) Kjøpe meg klisterski (Slik at jeg tør smøre med klister), 2) Lære meg å smøre ski!

Birken, Gran Canaria og fjellet i Uvdal

2010-03-18T11:27:00.001-07:00

Årets første og eneste langrennskonkurranse, sykkelsamling, sol og sommer, og påskeferie på fjellet står for tur. Det kommer til å være godt uti april før jeg kommer tilbake til Trondheim. Forhåpentligvis blir jeg da møtt av noe mer vårlige forhold enn slik det er her nå. Sykkelen er demontert og nedpakket, skia blir snart preppa og bilen er snart fullpakket.

Turen går først til Rena der jeg på lørdag skal ta skia fatt og begi meg over til Lillehammer. Forventningene og ambisjonene er nok lavere enn noengang, men jeg satser i alle fall på mitt 10.merke på 10. forsøk. Med sol over fjellet kan det jo bli en flott tur også, men jeg frykter klisterføre.....

Etter et par rolige dager i Vikersund skal så kreftene være samlet inn igjen (I den grad Birken vil bli en kraftanstrengelse), og turen går til Gran Canaria. Der skal det bli en uke med timer på timer på sykkelsetet, noen svømmetak i hotellets basseng og løpeturer langs stranden. I tilegg til en skikkelig formstigning er målet selvfølgelig sykkelskille på armer og bein :-)

Vel tilbake til Norge er det fortsatt påskeferie, så da går turen til Uvdal og opp på fjellet. Påskesol, hyttekos, rolige dager med familien, skiturer og løpeturer.

Og når hverdagen starter i Trondheim igjen håper jeg veiene er tørre og bare så landeveissykkelen kan taes i bruk ute her også!

Studenmesterskapet ble et kjempearrangement

2010-02-28T08:23:00.000-08:00

Studentmesterskapet i langrenn ble et kjempearrangement. Løypelegger hadde fikset en fantastisk sprintløype rundt på Moholt studentby. I ytterste sving i løypa sto barnehagebarna lina opp langs gjerdet for å heie, og på stadion var både TV" suno, student-TV, hovedstyrets leder og langrenngruppas sponsor Sweco tilstede. Sultne utøvere og publikum kunne kjøpe nystekte vafler, ferske boller og kaffe i kiosk-teltet. Ole Martin Hauge (NTNUI) og Sona Tolarova (OSI) gikk seirende ut

Suksessen fortsatte på Bratsberg på søndag med 5-mila og 3-mila. Sol, kuldegrader, og nyoppkjørte la forholda til rette for det. Speaker Ove Hugereid hadde gjort grundig research og holdt oss oppdatert om alle løperne, hvem de var, hva de drev med og og hvordan de lå an gjennom den 4-5 timer lange konkurransen.

Mari Brox (OSI) tok en klar seier i jentenes 3-mil. NTNUI Langrenn's Berit jelten mistet bronsen med 4 sekunder.

I herreklassen hendlet det om å ikke sprekke, eller i alle fall sprekke minst mulig. Det klarte Morten Bakke (NTNUI), og det holdt til en soleklar seier. Den ene slitne løperen etter den andre kom ramlende og vinglende over mål, og kunne fortelle at det var den hardeste konkurransen de hadde gått, at det var den største sprekken, de bratteste bakkene osv.... Men også at de var strålende fornøyde med og imponerte over arrangementet, og det var moro å høre.

Mange flere bilder, resultater og reportasjer kan du finne her

Helga ble avsluttet med en flott klassisk langtur i Bymarka på søndag i et aldeles nyyyydelig vær:-) (Fotograf Hilde har knipset et blinkskudd fra dagens tur i Bymarka)

Studentleker i langrenn og andre idretter

2010-02-26T00:51:00.000-08:00

Studentlekene 2010 er i gang i Trondheim. De startet i går, torsdag, varer frem til lørdag, og knappe 2000 studenter er påmeldt for å konkurrere i 20 forskjellige idretter. Nå er jeg dessverre ikke student lenger, så noen deltakelseblir det ikke på meg, men som aktiv NTNUI'er stiller jeg som arrangør i SL's studentmesterskap i langrenn. I går ble det skøytet 8/12 km på Bratsberg, og NTNUI'e Martin Hallberg ble studentmester i herreklassen. Min tidligere hybelsamboer på skikjøkkenet Skiraffen, Torbjørn Houge, har tatt bildet av Martin på vei mot mål. Sona Tolarova fra OSI vant dameklassen, og klubbvenninne Berit (Gjelten) ble nummer to.

I dag skal det sprintes på Moholt, og i morgen skal de ut på på en klassisk 5-mil/3-mil i Estenstadmarka. 100 studenter er meldt til start, så dette skal bli spennende. Vi vil gjøre vårt beste for et flott arrangement!

Welcome

2010-02-21T05:22:00.000-08:00

Finally, I have created a blog too. My plan is to blog about my training, competitions, trips and life in general as well as sharing photos. In Norwegian or english, I haven't actually decided on that yet... Right now, I am in the base period of my triathlon training; several hours of training in swimming, running, cycling and cross-country skiing. Although cross-country skiing is not a part ofa triathlon competition, it is really fun, and a great way of training wintertime in Norway. Today was my last day in a recovery week, I have only had an hour of running, making time for creating this blog. Tonight we will celebrate all the medals that Marte brought back to Norway from world cup and European Championship in Bulgaria and Romania. (You will find a link to Marte's blog on the right side)

This weekend I also had my first visit to one of Bymarka's cabins, after 10 years of living in Trondheim.... Vaffel and hot chocolate at Grønlia